Regjeringen møtte næringslivet om USA-toll

Etter at USAs høyesterett i februar opphevet tollsatsene fra 2025, trengte administrasjonen et nytt hjemmelsgrunnlag for tollsatsene de ønsker å innføre. 24. juli kunngjorde USA nye tollsatser på varer fra 60 handelspartnere, inkludert Norge og EU, etter såkalte 301-undersøkelser om tvangsarbeid i verdikjeder.

Amerikanske handelsmyndigheter begrunnet de nye tollsatsene med at Norge og de andre landene ikke har tilfredsstillende forbud mot import av varer som er produsert ved hjelp av tvangsarbeid.

Norske varer som omfattes ilegges en tilleggstoll på 12,5 prosent, i tillegg til ordinær toll der dette gjelder, mens varer fra EU ilegges en toll på maks 10 prosent, inkludert ordinær toll.

– Vi er sterkt uenige i USAs ensidige bruk av tollsatser og begrunnelsen for dem. Regjeringen har også vært tydelig overfor amerikanske myndigheter om at norske og europeiske produsenter må likebehandles. Gjennom EØS-avtalen skal vi innføre nøyaktig det samme regelverket mot tvangsarbeid og samtidig som EU. Vi har understreket dette budskapet gjennom hele prosessen. Vi gjorde det først i april i Norges formelle innspill, og i tilsvaret vårt 6. juli skrev vi at «Norge er forpliktet til å implementere forordningen innen desember 2027», sier utenriksminister Espen Barth Eide.

I møtet orienterte regjeringen om den omfattende kontakten de har hatt med amerikanske motparter siden handelsundersøkelsene mot Norge startet i mars. Regjeringen har levert omfattende skriftlige innspill og hatt tett kontakt med amerikanske myndigheter på flere nivåer.

Uforutsigbarhet for eksportbedrifter

Representantene fra næringslivet delte sine oppfatninger av situasjonen og hvilke konsekvenser de nye tollsatsene vil føre til.

– Skiftende tollsatser fra USA skaper uforutsigbarhet for norske eksportbedrifter. Regjeringen har nær kontakt med næringslivet og innspillene vi får har stor betydning for arbeidet opp mot amerikanske myndigheter. Vi vil fortsette å ha dialog med amerikanerne og fremme vårt syn på de nye tollsatsene på en tydelig måte, og for å sikre best mulig konkurransevilkår for norsk næringsliv, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Et sentralt tema i møtet var eksport av norsk sjømat. Sjømat står for om lag 22 prosent av den norske vareeksporten til USA. De nye tollsatsene til USA svekker konkurransevilkårene for norsk sjømat fordi norske eksportører møter høyere toll enn konkurrenter i EU, Storbritannia, Island og Færøyene.

– Situasjonen er krevende for sjømatbedrifter som har satset på USA-markedet og som nå møter en uforutsigbar amerikansk tollpolitikk. Samtidig har sjømatnæringen gjennom mange år vist stor evne til å omstille seg og finne nye markeder. Denne saken viser også hvor viktig det er å sikre markedsadgang i flere land i en mer uforutsigbar verden. Derfor har regjeringen prioritert arbeidet med markedsadgang og nye frihandelsavtaler, der sjømat står sentralt, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Siden regjeringen tiltrådte har Norge inngått seks nye frihandelsavtaler. Til høsten undertegnes den sjuende, med Vietnam.

Fare for nye tollsatser

Regjeringen orienterte også næringslivet om den pågående undersøkelsen om strukturell industriell overkapasitet.

Undersøkelsen omfatter Norge, EU og 14 andre handelspartnere og kan føre til ytterligere handelstiltak og toll-økninger. Kort forklart betyr strukturell industriell overkapasitet at et lands produksjonskapasitet er større enn etterspørselen i markedet.

Utfallet av undersøkelsen ventes i løpet av kort tid.

– Vi er enig med amerikanske myndigheter i at global overkapasitet er et problem, men vi er helt uenige i beskyldningen om at Norge fører en politikk som bidrar til dette. Norske bedrifter produserer det markedet etterspør. Det har vi understreket i kontakten med USA, sier utenriksminister Eide.

Eksport til USA utgjorde i 2025 om lag 3,8 prosent av den totale norske vareeksporten, inkludert olje og gass. Om lag en tredel av denne eksporten er fortsatt tollfri inn til USA.