Sjekket mot framføringen

Sehr geehrter Herr Bundeskanzler, lieber Friedrich, herzlich willkommen in Norwegen!

Det er en stor glede og ære for meg å få ønske min tyske kollega, Friedrich Merz, hjertelig velkommen til Norge!

Han har vært i Norge mange ganger før – men dette er første gang som forbundskansler – og vi møtes her i Arktis, vi møtes i nord – hele 300 kilometer nord for Polarsirkelen og 2000 kilometer i luftlinje fra Berlin.

Og dette besøket har stor betydning – for den tiden vi lever i, for vår sikkerhet, for vårt samarbeid, for våre samfunn. I en urolig tid, med et krevende, omskiftelig sikkerhetspolitisk bakteppe, så må partnere, venner og allierte stå sammen.

Vi bygger nå et sterkere europeisk fellesskap, vi tar et tydeligere europeisk ansvar. – Det er helt nødvendig og jeg kan konstatere at Norge og Tyskland går i front for å ta dette ansvaret.

Dette samarbeidet er nært – utenrikspolitisk, økonomisk, kulturelt – og ikke minst på det personlige plan, mellom folk. Vi stoler på hverandre, vi samarbeider godt og vi finner løsninger.

Vi møttes til bilaterale samtaler i Berlin i juli i fjor og signerte en felles erklæring. Den uttrykker en sterk vilje til å videreutvikle samarbeidet og det følger vi nå opp.

I München for tre uker siden så signerte vi en sikkerhetsavtale vi kaller Hansa-avtalen. Det er en forsvarsavtale mellom Norge og Tyskland. I den avtalen så peker vi på hele bredden av forsvarssamarbeid mellom Norge og Tyskland.

Tyskland er vår viktigste handelspartner i Europa, og vi ser nå på hele bredden at landet også på forsvarssiden blir den ledende partneren.

Romvirksomhet peker seg ut som et stadig viktigere område. Norsk og tysk romindustri utfyller hverandre. Tyskland har industriell bredde. Norge har teknologi, etablerte forskningsmiljøer og vi har geografi av betydning.

Vi har i dag sett at satellitter er grunnleggende samfunnsinfrastruktur – vi erfarer det hver eneste dag – på linje med veier, elektrisitetsforsyning og bredbånd.

Vi etablerer nå en praktisk, felles arbeidsgruppe på dette feltet som skal utforske mulighetene for samarbeid og partnerskap innen tre områder, som alle er strategisk viktige for Europas autonomi og for våre land: Rombasert overvåkning, sikre satellittkommunikasjoner, og styrking av oppskytingskapasiteten som er her på Andøya.

Denne gruppen vil bestå av berørte departementer og representanter for industrien fra begge land. Og forbundskansleren og jeg vil ta et særlig ansvar for å følge dette arbeidet.

Den vil legge frem forslag til konkrete prosjekter, med tidslinjer, og koblinger til EU- og NATO-rammeverk.

Og det er dette vi nå skal diskutere, her på Andøya, med de ledende industribedriftene fra Norge og Tyskland, for å ta nye skritt i romsamarbeidet.

Vårt strategiske samarbeid innen forsvar og ubåter har vist at Norge og Tyskland kan levere komplekse kapabiliteter sammen, og jeg er glad for at vi nå utvider denne modellen til et nytt felt.

La meg avslutte med å si at vi i Europa står ved et veiskille, hvor vi nå kan ta valg – om autonomi, selvstendighet og utvikling. Senere i dag så skal vi besøke NATO-øvelsen Cold Response i Troms, over på fastlandet – og la meg legge til at vi der også vil møte vår canadiske kollega – og det er faktisk slik at også innenfor romfeltet så er Canada en interessant partner, som vi kan utvikle samarbeid med, i tillegg til det vi gjør på det forsvarspolitiske.

Hvis jeg får lov, la meg ta to ord om handelsforholdet mellom Norge og Tyskland:

Igjen, Tyskland er vår viktigste handelspartner og energipartner. Norge står for omtrent halvparten av gassleveransene til Tyskland – vi legger stor vekt på å være en forutsigbar, solid og demokratisk leverandør av energi til vår viktigste partner. Og over 200 norske selskaper er etablert i Tyskland, ikke minst innen energi-, maritim- og forsvarssektorene.

Tyskland er det tredje største investeringsmarkedet for Statens pensjonsfond, vårt oljefond, med investeringer for nesten 1000 milliarder norske kroner, om lag 100 milliarder euro.

Norge og Tyskland etablerte et strategisk industrielt partnerskap i 2023, og vi styrker dette ytterligere mellom regjeringene idag.

Og selv om Norge ikke er medlem av EU, så er vi en europeisk partner. Vi har gode forbindelseslinjer til alle programmer og særlig innenfor de nye som kommer innenfor energi, forsvar og rom. Og vi setter stor pris på at Tyskland er en nær partner for oss der.

Så, kjære kollega, vårt partnerskap med Tyskland – på alle områder og på alle nivåer – har aldri vært nærmere eller viktigere enn nå. Velkommen til et høyteknologisk område i et av de – hvis jeg får si, objektivt sett – vakreste områdene i verden.

 

Se hele pressekonferansen: