Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Som dere vet, er vi i gang med sirkulær økonomi, det markerer vi ved at fredagens jordbær har blitt til jordbærsyltetøy.

Så markerer vi også at fergen har blitt billigere med denne regjeringen – og derfor serverer vi svele. 

Hjertelig velkommen til dere alle.

Vi er noen dager forsinket.

Dere vet hvorfor.

Nå har vi fått en ny kultur- og likestillingsminister.

Lubna tar med seg mange erfaringer fra politikken, idretten og kulturlivet inn i rollen.

Lubna forteller om hvor viktig åpne dører og lavere terskler var for at hun skulle få delta i idrett og kultur.

Det er en viktig påminnelse nå – i en tid da mange i landet vårt opplever krevende økonomiske tider.

Og trygg økonomisk styring, det har vært tema på alle de fire halvårlige pressekonferansene jeg har hatt til nå. Fra vi overtok ansvaret i oktober 2021 har vi opplevd:

• Sterke økonomiske etterdønninger, og en overopphetet økonomi, etter Covid-19.
• Vi har opplevd økte strømpriser som følge av krigen i Ukraina og energisituasjonen i Europa.
• Økende rente – fra de rekordlave nivåene under pandemien.
• Og en prisstigning som skaper utfordringer for alle:
  • Familier som betaler for dyrere lån og opplever at prisene på alt de har bruk for går opp. Også terskelen for deltakelse for barna når kontigenter stiger.
  • Og bedrifter som opplever at det blir vanskeligere å planlegge egen produksjon. Uttrykk for at prisstigning er noe vi skal få under kontroll og få ned.

Da må vi spørre. Hva kan vi lære av historien?

Vi er en del her som har minner fra 1980-tallet, ser jeg.

Mange gode minner – men ett av dem er ikke så godt: På slutten av 1980-tallet opplevde vi en økonomiske bråstopp i Norge:

• Priser og lønninger vokste ukontrollert.
• Problemene ble alvor altfor sent tatt på alvor.

Jappetid og medgangsbris ble snudd til krakk og krise. Konsekvensen ble en tøff kur for norsk økonomi:

• Vi fikk en lang periode med et rentenivå langt over 10 prosent.
• Seks år med stigende arbeidsledighet.

Mange klarte ikke håndtere huslånet, og måtte selge med tap. Mange personlige tragedier som følge av det. Politisk var det svært krevende å stå i de årene.

Historien har lært oss hvor kostbart det er – bokstavelig talt – å få ned prisveksten når den først har festet seg på et høyt nivå.

Oppgaven nå, det er:

• Å unngå at det som skjedde på slutten av 1980-tallet skjer igjen.
• Unngå en ny nedgangstid.
• Unngå høy arbeidsledighet.
• Unngå en serie med konkurser.

Det kommer til å ta tid å få ned prisveksten.

Det frustrerer mange – og det forstår jeg.

Men det er ingen rask løsning her. Verken i Norge eller i andre land. Når det er prisvekst ute kommer den også til Norge.

De siste dagene har jeg møtt en lang rekke kolleger fra andre land i Europa, og gjennomgående møter vi de samme utfordringene:

• Dette er internasjonalt.
• Selv om renten har økt mye her, har den faktisk økt mer i andre land.
• Med vår åpne økonomi treffes vi av det som skjer internasjonalt, på godt, men også på vondt.

Måten vi får ned prisveksten på, er klar for regjeringens del:

• En trygg og ansvarlig pengebruk fra det offentliges side gjennom de budsjettene vi legger.
• Den viktige jobben Norges bank gjør virker, og prognosene sier at prisveksten gradvis vil gå ned.

Fremover skal vi selvfølgelig betale de store regningene som følger av den helt spesielle tiden vi lever i:

• Støtte til Ukraina. Militært, økonomisk, humanitært.
• Bosetting av flyktninger. Over 50.000.
• Styrking av forsvaret.
• Og strømstøtte og priskompensasjon – som en del av en sterk og tilgjengelig velferdsstat.

Men ellers må vi gjøre det politikk i virkelighet handler om: Å prioritere.

Kommer prisveksten ut av kontroll, vil det ikke være rentebrev folk får i innboksen, men oppsigelsesbrev.

Det må vi gjøre.

Det skal vi gjøre.

Og det gjør vi alt vi kan for å unngå.

Så langt ser det ut til at vi lykkes ganske godt.

Da vi la frem statsbudsjettet i fjor var det mange som mente å vite at nå styrte mot:

• Høy arbeidsledighet
• Konkursras
• Kraftig nedgang i norsk økonomi.

Utviklingen hittil viser noe annet:

• Aldri før har flere vært i jobb, arbeidsledigheten er fortsatt lav. Yrkesdeltakelsen som falt gjennom et helt tiår har snudd og går opp igjen.
• Investeringene i fastlandsbedriftene er rekordhøye i 2022. Og synes å være det også i 2023.
• 7000 bedrifter ble etablert hver måned i første kvartal. Et uttrykk for at det er muligheter i norsk økonomi.

Fremover kan vi ikke utelukke at veksten tar seg ned.

Men dersom vi ser at arbeidsledigheten begynner å øke, skal vi motvirke det.

La det ikke være noe tvil: Vårt mål er å komme oss gjennom denne tiden som et av landene med Europas laveste arbeidsledighet.

Det at vi har lav ledighet og mange i arbeid er en viktig buffer mot det at renten nå øker, og det er dyrere å betale for lån.

Lav arbeidsledighet er viktig for små forskjeller i samfunnet.

Ofte under kriser opplever vi at forskjellene vokser.

Det gjorde de under koronapandemien.

Det må vi og skal vi unngå nå.

Derfor styrker vi arbeidslinja, og det er gledelig å se at så mange nå er i jobb i landet vårt.

I løpet av kort tid har ett tiår med nedgang i sysselsetting blitt snudd til oppgang.

Flere i arbeid gjør at vi kan styrke velferden – det gjør vi med:

• Lavere barnehagepris
• Økt barnetrygd
• Økt studiestøtte

Og til de som sliter mest, så øker vi de offentlige støtteordningene, som bostøtte, sosialhjelp og barnetillegg. Treffsikre ordninger.

Vi har en av Europas beste strømstøtteordninger, som vi gjør enda bedre og enklere fra 1. september.

Og så gjør vi som vi sa før valget: Vi gjør skattesystemet mer omfordelende:

• 8 av 10 nordmenn har fått lavere eller uendret skatt med denne regjeringen.
• De med de høyeste inntektene og formuene må betale litt mer.
• I Norge har vi grunnrenteskatt på naturressursene vannkraft, olje og gass – nå får vi det også på havbruksnæringen.

Vi sikrer med andre ord økte inntekter til fellesskapet – og vi gjør det på den norske måten: Rettferdig og omfordelende.

Det gir små forskjeller. Små forskjeller er bra for samholdet i Norge, men også bra for bedriftene.

Derfor skal vi fortsette å redusere forskjeller mellom folk i landet vårt:

• Noe av det første vi vil gjør i august er å styrke arbeidslinja – og fjerne et av de synligste klasseskillene i Norge: Mellom de som går hjem til tomme leiligheter etter skoletid, og de som får være med på lek og læring. 12 timer gratis skolefritidsordning i uken, både på 1. og 2. trinn, styrker arbeidslinja og sparer foreldre for 40 000 kroner.
• I august blir barnehagen gratis i Nord-Troms og Finnmark. Foreldre sparer 36 000 kroner i året.
• I august skal vi også legge frem ny storbypolitikk: målet er å få ned forskjellene i den delen av Norge der forskjellene er størst: i de store byene.  Flere i arbeid og utdanning, kamp mot kriminalitet, områdesatsinger og byvekstavtaler, en ny boligpolitikk og lettere bolig-, areal- og transportplanlegging i byene er viktige stikkord.

Skal vi kunne dele mer, og redusere sosiale forskjeller, må vi også skape mer. På en grønnere og bedre måte.

Det skjer i hele mangfoldet av næringslivet vårt, der de små og mellomstore bedriftene er selve ryggraden.

Vi heier på de som satser med nye ideer.

Vi støtter opp om bedrifter som skaper jobber og kutter utslipp. 

Alt fra bønder som nå satser tungt på ciderproduksjon til de som gjør store investeringer i nye næringer.

Vi er på lag med dem.

For eksempel med Grønt industriløft – vårt veikartet for en grønn næringspolitikk.

Det har virket i ett år. Nå legger vi frem en oppdatert og forsterket plan.

Og for å styrke bedriftene er vår ambisjon å gi næringslivet en forenklingsgevinst:

Målet er å spare næringslivet for 11 milliarder kroner de neste to årene.

Det er svært ambisiøst.

Vi er helt avhengig av bedriftene for å klare det.

Måten vi kan få det til på, er å redusere næringslivets kostnader knyttet til utfylling av offentlige skjemaer:

• Med enklere rapportering.
• Enklere lover og forskrifter.
• Mer digitalisering.

Så skal vi i tillegg gjøre noe annet jeg vet er etterlengtet:

• For første gang i historien, skal næringslivet få én vei inn når de søker om støtte fra staten.
• For eksempel fra Innovasjon Norge eller til eksportfinansiering.

I stedet for å lete i et flora av offentlige aktører og støtteordninger, skal vi samle alt på ett sted.

Kortere vei til offentlige støtteordninger, kan gi kortere vei for gode produkter ut i markedet.

Det kan igjen gi nye næringer, mer verdiskaping og flere arbeidsplasser rundt om i hele landet.

Noe annet næringslivet er opptatt av, er å få tilgang til nok arbeidsfolk og riktig kompetanse.

Det kan bli en enda større utfordring i tiden fremover:

• Om ti år vil antall personer i yrkesaktiv alder falle – for første gang i moderne tid.

Det skjer mot et bakteppe av mange år med utstøting fra arbeidslivet.

I åtteårsperioden før min regjering overtok fikk:

• Norge nesten én ny uføretrygdet i timen.
• 55 000 flere totalt.
• Veksten i uføretrygd gikk til tider nesten like fort som befolkningsveksten i Oslo.
• Målet om at flere skulle kombinere uføretrygd og jobb, ble ikke nådd. Det har gått motsatt vei.

Også dette er en utfordring mange land møter. Jeg tror ikke at dette skjer av noens vonde vilje. Men vi må erkjenne at politikken som har vært ført ikke har virket.

Vi skal ta vare på de som ikke kan jobbe i vårt samfunn.

Men vi skal også legge til rette for de som kan og vil jobbe, men som trenger tilpasninger for å få det til.

Veien dit går gjennom et seriøst og velorganisert arbeidsliv. Det å senke eller fjerne tryggheten i arbeidslivet er ingen farbar vei. Vi ser i USA nå, med store satsinger på grønne næringer, er uroen at mange av de jobbene blir uregulerte, dårlig sikrede og lavbetalte jobber. Det er ikke vår vei.

Her har vi gjort mye, men det er fortsatt mye igjen – bare se på drosjenæringen:

• Det høyresiden beskriver som et utstillingsvindu, mener jeg er et kraftig varsel om hva som skjer når man slipper markedet fri.
• Tilbudet har ikke blitt bedre for kundene, yrket har ikke blitt lettere å leve av – heller tvert imot. Litt utenfor de store byene går det også kraftig utover drosjetilbudet som er en viktig del av transport og helse i mange sammenhenger.
• I disse dager kommer utredningen fra drosjeutvalget – som skal komme med forslag til hvordan vi igjen kan få en seriøs drosjenæring.

Vi skal fortsette å gjennomføre reformer for å styrke arbeidslinja:

• I fjor kom over 100 000 nye ut i jobb, de fleste private bedrifter.
• Sysselsettingsveksten har fortsatt i år.

For å styrke arbeidslinja, har jeg satt de «neste 100 000» på dagsorden:

• Det er antallet mellom 16 og 30 år som står utenfor arbeid, opplæring eller utdanning.

Det er ikke de unge som svikter: Det er vi voksne, det er systemet som ikke legger godt nok til rette.

Og det er systemet vi utfordrer, endrer og forbedrer når vi gjennomfører Ungdomsgarantien, som trer i kraft allerede på lørdag (1. juli).

Vi skal fange opp unge som står utenfor.

Og vi skal følge opp – ved å ansette egne ungdomsveiledere i NAV som skal koble ungdom som trenger arbeid og bedrifter som trenger arbeidskraft.

De første veilederne er på plass, klar til å hjelpe de første ungdommene tilbake i utdanning, opplæring og jobb.

De unge som vi får ut i jobb skal også få en pensjon å leve av.

Vi har innført pensjonsopptjening fra første krone.

Og pensjonistene får denne våren et historisk godt pensjonsoppgjør:

• Har du 400 000 kroner i pensjon, går du opp 34 000 kroner i pensjon i året.

Til høsten vil vi legge frem en stortingsmelding om pensjon, som følger opp utvalget som evaluerte pensjonsreformen.

Jeg håper partiene på Stortinget vil fortsette å ta ansvar sammen for pensjonssystemet vårt gjennom et nytt bredt pensjonsforlik.

Det vil jeg bruke denne anledningen til å invitere til.

I politikken møter vi hverandre til debatter og meningsbetydninger.

Det er en kvalitet ved det norske samfunnet som vi ikke ser i alle land.

Men det er også en kvalitet ved det norske demokratiet at vi evner å finne sammen i saker som krever nettopp det. Det gjorde et godt flertall av partiene ved den store pensjonsreformen. Jeg inviterer til at vi står sammen også om den neste.

Den nære dialogen mellom regjeringen og Stortinget førte til at vi alle står bak Nansen-programmet:

• Et femårig program på 75 milliarder kroner med humanitær, økonomisk og militær støtte til Ukraina.

Jeg vil berømme partiene på Stortinget for samarbeidet om Nansen-programmet.

I min samtale med president Zelenskyy på tirsdag fikk jeg igjen bekreftet at vår støtte gjør enn forskjell.

Og den politiske betydningen av at den skal vare i 5 år - og at alle partier på Stortinget står bak.

Nå starter arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret. Det blir en av de aller viktigste i norsk historie.

Vi trenger å utvikle et sterkere og mer tidsriktig forsvar.

Det er nødvendig:

• Vi har et mer aggressivt og uforutsigbart naboland i Russland.
• Vi ser en betydelig utvikling av NATO der vi om to uker på toppmøtet i Vilnius skal vedta et nytt planverk for det kollektive forsvaret vi står sammen om.

Vår regjering har styrket Forsvaret:

• Etter USA er Norge det NATO-landet som bruker mest penger på forsvar per innbygger.
• Nå har denne regjeringen tatt ansvar og satt et konkret mål om å komme opp på minimum 2 prosent av BNP innen 2026.

Vi har et solid grunnlag for en ny langtidsplan: forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen og forsvarssjefens fagmilitære råd.

Partiene kan ha ulike syn på hvordan vi skal utvikle Forsvaret. Sånn har det historisk sett vært, la meg likevel si:

• Regjeringen legger avgjørende vekt – i denne tiden – på at vi strekker oss for å sikre et bredt flertall bak den planen vi nå skal utvikle.
• Forsvar, sikkerhet og beredskap må nå gå foran andre gode formål.
• Når verden og det sikkerhetspolitiske landskapet endres, så går forsikringspremien opp. Vi skal betale den sammen, og jeg håper flest mulig partier vil være med på å forme langstidsplanen.

Til høsten vil vi derfor invitere til oppstartsmøter med partiene på Stortinget for arbeidet med langtidsplanen.

La meg avslutte å peke på noen av de oppgavene som blir viktig fremover.

Det er å ta vare på våre eldre.  

Vi får en kvart million flere 80-åringer de neste 17 årene.

For regjeringen betyr det:

• at vi må legge til rette for at flere kan bo hjemme lenger.
• at vi organiserer hjemmetjenesten på nye måter. Mer heltid, mindre deltid.
• Og at vi øker utbyggingen av omsorgsboliger, trygghetboliger og sykehjem.
• Alt dette ligger i eldrereformen som regjeringen nå gjennomfører.

Til høsten vil vi legge frem et nytt klimabudsjett, altså et nytt veikart for hvordan vi skal nå klimamålene.

Klimamålene ligger fast. De skal vi nå.

Vi skal også legge frem en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til ny havmiljølov.

Så vet vi at vi trenger en raskere omstilling av energisystemet vårt.

Vi trenger mer fornybar kraft, mer nett og mer enøk.

Derfor utlyser vi nå de første områdene for havvind på norsk sokkel, Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Innen 2040 har vi ambisjon om å lyse ut nok områder til å doble den norske strømproduksjonen. Det blir en historisk omstilling.

Denne våren har mange vært opptatt av kunstig intelligens, det er også regjeringen.

Kunstig intelligens krever menneskelig og politisk intelligens.

For dette er en utvikling som åpner mange muligheter, men også gir store utfordringer – for personvernet, i utdanningssystemet og for demokratisk utvikling.

Jeg kan forsikre om at Norge nå deltar aktivt i internasjonale prosesser i EU og Europarådet for å regulere kunstig intelligens.

Vi kommer også vil gjøre kunstig intelligens til hovedtema i den nye digitaliseringsstrategien for Norge som regjeringen nå jobber med.

Digitalisering skal bidra til en mer effektiv offentlig sektor.

Mer verdiskaping i næringslivet.

Og ikke minst: en enklere hverdag for folk flest.

Til slutt:

Å styrke forsvaret i en tid med krig i Europa.

Å styre ansvarlig og trygt – unngå at prisstigningen biter seg fast på et høyt nivå.

Å holde folk i arbeid, hjelpe flere inn i arbeid.

Å bygge sterkere velferd i en tid der det å være en del av fellesskapet betyr mer enn før.

Og dere, å gjennomføre tiltak som skaper jobber og kutter utslipp slik at vi når klimamålene.

Det er dette som er regjeringens viktigste prioriteringer nå.

Dette er store oppgaver, og store oppgaver – de løser vi best i fellesskap.

Takk for oppmerksomheten!