Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Sjekket mot framføring

Velkommen til halvårlig pressekonferanse!

Vi jobber med å gjennomføre Plan for Norge; det er det regjeringen er på jobb for å gjøre. Og jeg har gjort meg en refleksjon knyttet til dette – hva som tar tid i landet vårt. 

Jeg har vært opptatt av lesing i skolen og en av de gledene jeg har, er å reise rundt og besøke skoler og få anledning til å lese for de yngste klassene. 

Det er en opplevelse, ofte i skolebibliotekene, å sitte ned med klasser. Og den boken jeg ofte leser fra, er «Hvis jeg var statsminister» skrevet av Trygve Skaug og illustrert av Ella Okstad. – Det er en morsom bok.

Sist var da jeg besøkte Herøy skole i Nordland i starten av juni. Boka handler om hvordan verden hadde sett ut om barna hadde fått bestemme. – Den hadde sett bedre ut, tror jeg.

I boka har statsministeren en fløyte. Når han blåser i den så får alle barna is. Og jeg har ofte lagt inn dette på slutten lesingen min – om hva det var med denne fløyten igjen, og så blåser jeg i den – og så har jeg kjøpt en eske med is som da alle får. Det er stor stas.

Og noen ganger kan politikk gjennomføres omtrent så raskt, men veldig ofte er det ikke slik. Ting tar tid. 

Vi er i politikken for å skape endring. Det er gjennomgangstonen i Plan for Norge som vi styrer etter. Noen ganger kan vi gjøre ting ganske raskt.

Slik vi har gjort med Norgespris, som sikrer forutsigbare og stabile strømpriser til folk. Det ble trukket opp og vedtatt og ga folk trygghet raskt. 

Slik vi har gjort det med å redusere barnehagepriser og gratis SFO, som gir barnefamiliene trygghet i hverdagsøkonomien. 

Og slik vi har gjort med Nansen-programmet som vi nå har stått sammen om i fire år, som støtter Ukrainas frihetskamp. Den kom også raskt på plass, med den store styrken som ligger i at hele Stortinget står bak.

Andre ganger tar ting tid. Og det kan være en tålmodighetsprøve. Vi har jobbet målrettet med noen viktige saker, som også gir resultater, og når man skal gjennomføre noe så må det skje i nært samarbeid med de som er berørt i samfunnet, i god norsk tradisjon.

Ett godt eksempel på det er Ventetidsløftet i sykehusene. Og som dere vet så har dette vært en nyhet på morgenen i dag. Helseministeren og jeg har vært tilbake på AHUS der vi lanserte ventetidsløftet.

Helse 

Ventetidsløftet som ble lagt fram våren 2024 har gitt varige resultater. Allerede før sommeren i fjor, var ventetidene i sykehusene våre tilbake på nivåene fra før pandemien. Om lag 60 000 færre venter på behandling siden vi gjennomførte dette løftet i mai 2024. 

Det er ikke minst takket være målrettet arbeid i sykehusene over tid – de fortjener honnør alle sammen.

Men vi har høyere ambisjoner. Målet er at pasienter i Norge normalt skal være i gang med behandlingen eller ha fått behandling innen 60 dager fra henvisning er mottatt. 

Det er altså ikke bare ventetider til første møte med sykehuset, som er det vi måler i dag, som skal ned.

Nå innfører vi også et tydelig mål om at pasientene skal være i gang med behandling innen et konkret antall dager etter henvisning. 

På Drammen sykehus så har de fått det til, innen grå stær, hvor det var opptil åtte måneders ventetid; det har de fått ned til 60 dager. Det betyr veldig mye for de som er berørt, og vi ser at dette er mulig å rulle ut i hele landet, og dette er vi nå i gang med.

Barn og unge 

La meg nå gå til barn og unge – den ene gruppen i befolkningen som har et eget kapittel i regjeringens Plan for Norge; en av fem satsninger i den planen. – Trygghet for barn og unge.

Er det én ting jeg opplever at nordmenn i alle aldre er helt enige om, er det at ingenting er viktigere enn det, for meg er det en hovedsak. De skal leve lengst i landet.

Barn og unge har det stort sett godt her i Norge. Ungdata-undersøkelsen bekrefter at norske unge gjennomgående lever gode liv.

Men vi har en stor utfordring som vi nå tar tak i; at mange barn og unge ikke klarer å skrive, lese og regne godt nok. 

Selv om barna våre går to år lengre på skolen i dag enn på 1990-tallet, så lærer de mindre og trives dårligere. 

Tidlig i dette århundre var det stigning i læringsresultatene til norske elever. Så kom det et brått fall fra rundt 2015 – ikke bare hos oss, men hos alle land vi sammenligner oss med. Men Norges fall var brattere enn de andres. 

Denne uken har Riksrevisjonen og OECD bekreftet denne utviklingen. 

Jeg kan ikke understreke det sterkt nok: Denne utviklingen er svært alvorlig. Og vi må snu den.

Jeg tror mye henger sammen med smarttelefonen, skjermene og algoritmene som nærmest over natten kom inn i klasserommene og i livene til barna våre. At de sosiale mediene tok beslag på mer og mer av tiden og oppmerksomheten – og måten hjernen virker på. 

Det er vårt ansvar å snu den negative utviklingen, og vi må gjøre det i nært samarbeid med de ansatte i skolen. 

Det er en samfunnsutfordring i vår tid at norske barn lærer for dårlig. Det blir for enkelt å skylde på den regjeringen som satt i 2015 da dette plutselig falt, for det har skjedd så mange steder. 

Vi må legge bedre til rette for at skolen kan bidra til bedre læring.

Vi har allerede bestemt at:

• Skolene skal være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1.-4. klassinger.
• Reglene er endret slik at læreren igjen kan være sjef i klasserommet – med større myndighet til å styre undervisning og atferd.
• Vi går inn for 16 års aldergrense på sosiale medier.

Men vi må gå grundigere til verks. Derfor har jeg med meg tre nyheter til dere i dag.

Før det første vil vi ta initiativ til å endre og presisere læreplanene i flere fag. Læreplanene må være tydeligere på hva elever skal lære, slik at lærerne kan bruke tiden på hvordan de skal lære. Læreplanene for matematikk for hele grunnskolen endres allerede fra skolestart i august; regning løftet frem flere steder, spesielt for de laveste trinnene, og de grunnleggende ferdighetene innen regning deles opp etter trinn, slik at man kan følge bedre med på progresjon. Jeg varsler også nå at flere fag vil følge etter. Det er for mange lærere som sier at det er for stor usikkerhet om hva barna faktisk skal lære.

For det andre vil vi lovfeste at kommunene skal gjøre fysiske læremidler tilgjengelige i skolen. Tidligere regjeringer har gitt skjermen og digitale læremidler altfor stor plass i norsk skoler. Jeg tror med den beste hensikt, men vi ser av erfaringene at vi må endre på det. Det har gått utover elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning. Med dette forslaget sender vi et tydelig signal til kommunene om at de i større grad skal prioritere fysiske bøker.

For det tredje kommer vi med nasjonale anbefalinger om aldersretningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Det er en egen sak i universitetene, det kjenner vi til, men det kommer selvfølgelig også inn i skolen. Vi vet at ukritisk bruk av KI gjør at elevene hopper over viktige steg i læringen. Derfor sier vi nå: Elever i barneskolen skal i all hovedsak ikke ha tilgang til KI. På ungdomsskolen kan KI brukes gradvis og forsiktig. Og på videregående bør elevene lære å bruke KI, slik at de er forberedt for videre utdanning og arbeid. 

Så dette er viktige oppgaver for Kunnskapsministeren og meg og hele regjeringen, og jeg understreker igjen at barn og unge har sin sentrale plass i Plan for Norge – og innenfor det så er skole og det å snu utviklingen en hovedsak.

Oslofjorden

La meg gå videre til en annen viktig sak for oss i Plan for Norge og som berører mange ved inngangen til sommerferien – kanskje særlig våre unge – tilgangen til Oslofjorden. 

Jeg gjentar det som ligger til grunn for vår politikk; klima og natur er ikke enkeltsaker, men rammen rundt politikken vi fører. 

Oslofjorden har opplevd økt belastning de siste årene, der avrenning fra vann og avløp i kommunene og fra jordbruket langs fjorden er de viktigste kildene til forurensning som blant annet har gått utover fiskebestandene.

Vi vil ikke at Oslofjorden skal bli et tapt barndomsminne, men være en levende fjord også for våre barn og barnebarn. Det er mulig; dette kan vi lykkes med – og vi vil ha med oss alle – til å rydde plast, restaurere natur, bevare strandsonen, skjerpe innsatsen mot forurensning, og ha strengere krav til rensing av utslipp. Og de viktigste utslippene er jo fra vann og avløp i kommunene og fra jordbruket.

Vi har gjort mye allerede:

• Vi har innført et tiårig forbud mot fiske i tre områder i fjorden.
• Vi har innført tiltak for å begrense avrenning fra jordbruket og det utgjør en stadig viktigere del jordbruksoppgjøret; konkrete ordninger for det.
• I revidert nasjonaslbudsjett (RNB) som vedtas i Stortinget i dag, styrker vi sammen med samarbeidspartiene arbeidet med 100 millioner kroner, som skal gå til å rydde strender, rense nitrogen og opprettholde fiskeforbudet, og også gi muligheter for fiskerne til å drive andre aktiviteter. 

Og i dag kan jeg dele at vi i dag sender på høring en ny plan for Oslofjorden med kraftfulle tiltak som skal bidra til å oppnå en rik og ren fjord. – Blant annet bedre beskyttelse av strandsonen og verdifulle gruntvannsområder. Tiltakene skal nøye overvåkes år for år, for å sikre at tilstanden i fjorden bedres. 
 

Kriminalitet

En annen sentral del av regjeringens Plan for Norge er arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. 

Det har preget oss de siste månedene, så i en oppsummering av halvåret og idet vi ser framover, så er dette en veldig viktig sak for oss.

Kriminelle unndrar hvert år flere milliarder kroner fra fellesskapet, og den økonomiske kriminaliteten begås i økende grad av organiserte kriminelle nettverk – som kynisk rekrutterer stadig yngre mennesker. 

Jeg har besøkt og hatt nær kontakt med politibetjenter som har gitt meg viktig innsikt i hvordan det er å bekjempe denne kriminaliteten. Jeg vil berømme etterforskerne hos Politiet som er i første linje – i hovedsak på nett – for å bekjempe dette.

Vi har allerede økt politiets budsjett med over 30 prosent siden vi tiltrådte, og bevilget 600 millioner kroner til politiets arbeid med å bekjempe kriminelle nettverk. Og vi har foreslått regler som gjør det enklere å inndra kriminelt utbytte og raskere behandlinger til domstolene. Dette arbeidet må nå videreføres og på viktige områder også forsterkes.

Og her kan jeg varsle at vi nå har besluttet å opprette et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi og næringsliv vil jobbe tettere sammen for å begrense og stanse denne kriminaliteten. Og det er etter råd om hvordan best komme i inngrep med denne kriminaliteten.

Med opprettelsen av et nytt Ø- krimsenter tar vi nå kampen mot økonomisk kriminalitet enda et skritt videre.

Norsk økonomi

For verdensøkonomien har dette vært et halvår preget av uro – i likhet med den sikkerhetspolitiske situasjonen. Da vi gikk inn i året, etter at budsjettet for 2026 var vedtatt, ventet Norges Bank ytterligere to rentekutt. Slik har det ikke blitt.

Krigen i Midtøsten og Gulfen har skapt betydelig økonomisk usikkerhet. Konsekvensene har vært økt press på prisene internasjonalt. Det slår inn i Norge, først og fremst gjennom høyere energipriser og press på renten. 
Samtidig må vi ikke glemme at norsk økonomi er i en sterk situasjon til å møte disse utfordringene:

• 175 000 flere har kommet inn i jobb etter vi tok over regjeringskontorene – det er mer enn økningen på åtte år under Høyre og Frp. Over 8 av 10 har kommet ute i bedriftene. 
• Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg uendret på 2,1 prosent det siste året. 
• Norske reallønninger har økt med 4,2 prosent de siste to årene. Og i går varslet Norges Bank at det er utsikter til økt kjøpekraft også i de neste årene.  
• Og norsk næringsliv eksporterer for rekordsummer, og det er rekordnivå på bedriftenes overskudd i fastlands-Norge. Det vitner om et næringsliv som satser – og som lykkes. 

Denne våren har jeg – også i tråd med vår plan – hatt grundige innspillsmøter med ulike deler av næringslivet, og jeg er imponert over den jobben de legger ned og hvor godt de håndterer den økende uroen i verden. Det ble også påpekt fra WTO at norske bedrifter er blant de beste i verden til å kunne tilpasse seg at det er uro ute.

Men mange nordmenn er bekymret for økte levekostnader, prisene i butikken, renter på boliglån og andre kostnader i hverdagen. Jeg forstår at dette er krevende. Derfor er trygghet for folks økonomi en hovedsak for oss i Plan for Norge. – Fortsatt trygg økonomisk styring som legger til rette for et arbeids- og næringsliv som fortsetter å investere, er en hovedsak for oss.

Internasjonalt

Sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk er situasjonen alvorlig og uforutsigbar – men samtidig preget av stor vilje til samhold og samarbeid blant våre nærmeste partnere.

Da jeg sto her for et år siden, virket det som at en avtale om Ukraina kunne være innen rekkevidde. Krigen i Ukraina raser nå på femte året, uten en avtale i sikte. Men Ukraina er på et sterkere sted på bakgrunn av hva som har skjedd det siste året og hva som skjer ved fronten.   

Og nå er det ikke én, men to kriger i våre relative nærområder, aller mest alvorlig for de som rammes i regionen, de sivile – men med ringvirkninger helt til oss.

I regjeringens Plan for Norge er landets sikkerhet ett av de fem prioriterte områdene, og Nasjonal sikkerhetsstrategi følges nå systematisk opp fra hele regjeringens side, i dette Totalforsvarsåret 2026.

Europa tar nå langt mer ansvar for egen sikkerhet; vi er inne i et taktskifte, der samråd, koordinering og beslutninger skjer raskt – i tråd med vedtakene våre fra Nato-toppmøtene de siste årene. 

Den tverrpolitiske enigheten om Langtidsplanen for Forsvaret er – mener jeg – et av de mest historiske vedtakene fra det norske Stortinget i nyere tid. Alle partier bak en så omfattende plan.

Vår sikkerhet er forankret i Nato. Samtidig betyr det også noe for Norge at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Vi skal ikke bare se at det skjer; vi skal også føre an i det arbeidet. 

Det siste halve året har vi signert avtaler med Storbritannia, Tyskland og Frankrike om forsvar, strategiske partnerskap og tettere samarbeid. Det er vår garderingsstrategi.

Regjering og Storting står også sammen om støtten til Ukraina, som jeg nevnte; det betyr mye i seg selv, for oss – og utad, overfor Russland, som et veldig klart signal fra Norge. 

Ukraina kjemper på imponerende vis. I starten var dette veldige mye en én-veisak, at vi hjalp Ukraina. Men nå ser vi i stadig større grad at lærdommer fra Ukraina kommer tilbake og er nyttig for oss. Derfor jobber vi nå med et strategisk partnerskap, på det sivile og innen forsvarsområdet mellom våre land som jeg håper vi kan formalisere, sluttføre og undertegne om kort tid.

Også innen det internasjonale: Kunstig intelligens. Jeg var på besøk til Harvard-universitet tirsdag og møtte deres ledende folk. Der var hovedpoenget at utviklingen i selve teknologien går utrolig fort. Men å ta den i bruk — det er en annen sak; særlig der det krever sosial endring, ikke bare teknisk — tar tid. KI kan avsløre sårbarheter i systemer vi har driftet i tjue år. Krigføring endres drastisk. Det er alvorlig. Men Norge trekkes frem, også der, som et av landene som kanskje har størst forutsetninger for å ta dette i bruk på en fornuftig måte. Det blir en viktig prioritet for regjeringen framover å legge til rette for at kunstig intelligens brukes ansvarlig og verdiskapende

Så vil jeg også si, innen det internasjonale, knyttet til Arktis: Vi har det siste halve året jobbet frem en Arktis-strategi i Nato, de syv arktiske landene; det omfatter også USA. Vi har stått fast ved vårt klare budskap om at Grønland er en del av kongeriket Danmark og skal håndteres av folk på Grønland og i Danmark. Og det vi gjør fra norsk side nå, det er at vi oppretter et generalkonsulat i Nuuk, for å styrke vårt samarbeid med grønlandske myndigheter – blant annet om maritime spørsmål. Igjen så markerer dette at Nordområdene fortsatt er Norges viktigste strategiske satsningsområde.

 

Stortinget

Så vil jeg til slutt rette en god sommerhilsen til Stortinget.

Arbeiderpartiet gikk til valg på trygg styring. Denne regjeringen har ikke en regjeringsplattform i tradisjonell forstand. Vi har en Plan for Norge – med tydelige mål og klare prioriteringer. 

I Norge velges Stortinget for fire år. Vi som er valgt har ansvar for å at Norge styres trygt. Senterpartiet, SV, Rødt og MDG peker på Arbeiderpartiet som regjeringsparti. Jeg opplever at det er med utgangspunkt i et verdifellesskap, som foretrekker en Arbeiderparti-ledet regjering framfor et Fremskrittsparti-styrt Norge.

Vi tar dette ansvaret og takker dem for godt samarbeid gjennom det første året. Alle slike nye samarbeid må gå seg til, man må bli kjent og lære å jobbe sammen, finne ut av hvor man har enigheter og hvordan man håndterer uenigheter. Vi har gått sammen om budsjett for 2026 og vi står sammen om det reviderte budsjettet i dag.

Dette Stortinget har sine kjennetegn og sin sammensetning. Vi er en mindretallsregjering. Det respekterer vi og vi søker løsninger med partiene på Stortinget, de fleste med våre budsjettpartnere – men også med andre partier.
Ved sesjonens slutt registrerer jeg at vi har lykkes med å følge opp regjeringens prioriteringer i Plan for Norge. 

Av 145 proposisjoner fra denne regjeringen, som er behandlet i Stortinget siden valget, har vi fått flertall for 142. Kun tre saker lagt fram av regjeringen har ikke blitt vedtatt. 

Vi har også klart å samle brede flertall på tvers av den politiske streken, som for Langtidsplanen for forsvaret. 

Så har det i tillegg vært en rekke andre voteringer i Stortinget. Slik det skal være. Og det mener jeg Arbeiderpartiet har håndtert på en trygg og god måte:

Vi har gått inn i forslag vi er enige i. Vi har søkt kompromisser i forslag. Og vi har valgt å stå utenfor i forslag som vi er uenige i.

Av totalt 2236 voteringer er Arbeiderpartiet del av flertallet i over 90 prosent av vedtakene. Og det er uten å telle med RNB som vedtas i dag med flertall der de rødgrønne samarbeidspartiene står samlet. Dette mener jeg kan stå seg. Og så må vi lære å leve med at det ikke er på alle områder – og jeg tåler også at det blir hovedtema når vi diskuterer det, men disse tallene for meg er uttrykk for at denne regjeringen styrer trygt og har retning i Plan for Norge.

 

22. juli

Helt til slutt: Denne sommeren markerer vi at det er 15 år siden terrorangrepet 22. juli på Utøya og Regjeringskvartalet. 
Etter høstens landsmøte i AUF består AUF sin ledelse og organisasjon bestå av en generasjon unge som ikke var på Utøya 22. juli 2011. Få av dem husker den dagen selv. Mange av dem var ikke engang født da. 

Og det er verdt å si, ved denne korsveien, at demokratiet svekkes ikke bare av ekstreme stemmer – men også når flertallet trekker seg tilbake og lar det skje – i alle sine mange uttrykk. Vi må snakke sant om hva som skjedde 22. juli. Det var et høyreekstremt angrep rettet mot AUF og Arbeiderpartiet.

Og jeg var blant dem som trodde at hele opprullingen av det som skjedde, kommisjonen og diskusjonene, skulle sette klare grenser for hvordan ytringer i det ekstreme skulle håndteres, men det vi må konstatere 15 år senere er at ytringsklimaet har blitt hardere. Det skremmer folk fra å ytre seg. Unge politikere som AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og tidligere FpU-leder, nå stortingsrepresentant Simen Velle, opplever å bli utsatt for netthets og trusler fordi de engasjerer seg i politikken. – Dette er en stor samfunnsutfordring. 

I 2015 tok AUF Utøya tilbake og arrangerte sommerleir på Utøya for første gang siden 2011. Det var en seier for demokratiet. Og denne våren har vi tatt Regjeringskvartalet tilbake, 15 år etter.

Over 2 200 ansatte har flyttet inn, seks departementer, og flere er på vei i neste trinn. Det er et viktig budskap i dette – som Plan for Norge reflekterer:

Knapt noen sak løses av én statsråd, ett departement eller én avdeling alene. Vi må samarbeide på tvers, det er malen for hvordan Norge fungerer. Da er det en fordel å være samlet som ett departementsfellesskap.

 

Avslutning

Denne måneden følger vi alle med på et annet lag også – nemlig vårt herrelandslag i fotball-VM. Jeg startet denne uka i Boston i USA – for å følge herrelandslagets første VM-kamp på 28 år. 

Og 4-1 over Irak i første kamp er en helt fantastisk start! Det var også utrolig imponerende å møte de irakiske tilhengerne, med tanke på hva det landet har vært igjennom de siste 25 år. 

Men vi rodde seieren i land. Mitt motto er: Alt er mulig. Dette laget kan nå langt. 

Nå skal mange av oss ha litt sommerferie. Også vil jeg benytte anledningen til å rette en takk til de som er på jobb og holder landet i gang. 

Og på Stortingets siste dag så sender jeg en hilsen fra alle oss i politikken til Kronprinsessen og ønsker henne god bedring. 

Og vi tenker på vår gode politiske kollega Arild Hermstad som har blitt syk og skal gjennom en tøff behandling, og på vegne av alle kolleger i politikken så ønsker vi ham god bedring. 

Tusen takk for oppmerksomheten.