Statsministerens innledning på halvårlig oppsummerende pressekonferanse

Sjekket mot fremføringen (transkribert fra lydopptak)

Velkommen til halvårlig pressekonferanse!

Vi jobber med å gjennomføre Plan for Norge; det er det regjeringen er på jobb for å gjøre. Og jeg har gjort meg én refleksjon knyttet til det – om hva som tar tid i landet vårt. 

Jeg har vært opptatt av lesing i skolen og en av de gledene jeg har, er å reise rundt og besøke skoler og få anledning til å lese for de yngste klassene. 

Det er en opplevelse, i skolebibliotekene, å sitte ned med klasser. Og den boken jeg ofte leser fra, er «Hvis jeg var statsminister», skrevet av Trygve Skaug, musikeren og forfatteren, og illustrert av Ella Okstad. – Det er en morsom bok.

Jeg gjorde det sist da jeg besøkte Herøy skole i Nordland i starten av juni.

Boka handler om hvordan verden hadde sett ut om barna fikk bestemme. Den hadde egentlig sett bedre ut, tror jeg.

En av hendelsene i denne boka er at statsministeren har en fløyte. Når statsministeren blåser i den, så får alle barna is. Og jeg har ofte lagt inn det slik at på slutten av lesingen min – så spør jeg; hva det var med denne fløyten igjen? Hva kunne statsministeren gjøre? Jo, han kunne blåse i den og som kom det is – og så har jeg da kjøpt en eske med is som alle får. Det er stor stas.

Om tid

Og noen ganger kan politikk gjennomføres omtrent så raskt, men veldig ofte så er det ikke slik. Ting tar tid. 

Vi er i politikken for å skape endring. Det er gjennomgangstonen i Plan for Norge, som vi styrer etter.

Noen ganger kan vi gjøre ting ganske raskt. – Som med Norgespris, som sikrer forutsigbare strømpriser til folk. Det ble trukket opp og vedtatt og ga folk trygghet raskt. 

Og også med å redusere barnehagepriser og gratis SFO, som gir barnefamiliene trygghet i hverdagsøkonomien. 

Og jeg vil også si Nansen-programmet som vi nå har stått sammen om i fire år, som støtter Ukrainas frihetskamp. Den kom også raskt på plass, med den store styrken som ligger i at hele Stortinget står bak.

Andre ganger tar ting tid. Og det kan være en tålmodighetsprøve. I alle fall er det det for meg. Men vi har jobbet målrettet med noen viktige saker, som også gir resultater, og når man skal gjennomføre noe så må det skje i nært samarbeid med de som er berørt i samfunnet, i god norsk tradisjon.

Helse

Ett godt eksempel på det er ventetidsløftet i sykehusene. Og som dere vet så har dette vært en nyhet på morgenen i dag. Helseministeren og jeg har vært tilbake på Ahus der vi lanserte ventetidsløftet.

Og vi fikk ventetidene ned – tidligere enn vi hadde lagt opp til – ved sommeren i fjor – tilbake igjen til før pandemien. Om lag 60 000 færre venter på behandling siden vi gjennomførte dette løftet. Og det er selvfølgelig fordi vi har fått til godt samarbeid i sykehusene – og de fortjener honnør alle sammen.

Men vi har høyere ambisjoner. Målet vårt nå er at pasienter i Norge normalt skal være i gang med behandlingen – altså ikke bare møtet med sykehuset – men behandlingen på sykehuset – 60 dager etter at henvisning er mottatt. 

Det er altså ikke bare ventetiden til det første møte med sykehuset – som er det vi måler i dag – som skal ned. Nå innfører vi også et tydelig mål om at pasientene skal være i gang med behandling innen et konkret antall dager etter henvisning. 

På Drammen sykehus så har de fått det til, innen grå stær – hvor det var opptil åtte måneders ventetid – det har de fått ned til 60 dager. Det betyr veldig mye for de som er berørt, og vi ser at dette er mulig å rulle ut i hele landet, og dette er vi nå i gang med.

Barn og unge 

Så vil jeg gå til det punktet i Plan for Norge hvor vi har valgt ut én gruppe i befolkningen som egentlig skiller seg ut i våre prioriteringer. De andre prioriteringer går på tvers – men vi har gjort barn og unge til én av fem satsninger i den planen. – Trygghet for barn og unge.

Og er det én ting jeg opplever at nordmenn i alle aldre er enige om, så er det at ingenting er viktigere enn det. For meg er det i alle fall en hovedsak. De skal leve lengst i landet. Og det foregår mye rundt barn og unge i vårt land.

Stort sett så har barn og unge en trygg oppvekst i landet vårt. Ungdata-undersøkelsen som kom for noen dager siden, bekrefter at norske unge gjennomgående lever gode liv.

Men vi har én stor utfordring, som vi nå tar tak i, og det er at mange barn og unge ikke klarer å lese, skrive og regne godt nok. 

Selv om barna våre går to år lengre på skolen nå enn på 1990-tallet, så lærer de mindre og trives dårligere. Tidlig i dette århundre, fra 2000 og utover, så steg skoleresultatene på disse tre områdene. Så kom det et brått fall fra 2015 – ikke bare hos oss, men hos alle land vi sammenligner oss med. Men Norges fall var brattere enn de andres. 

Og denne uka har Riksrevisjonen og OECD bekreftet denne utviklingen. 

Jeg kan ikke understreke det sterkt nok: Denne utviklingen er svært alvorlig. Og vi må snu den.

Jeg tror mye henger sammen med smarttelefonen, skjermene og algoritmene som nærmest over natten kom inn i klasserommene og i livene til barna våre. At sosiale medier tok beslag på mer og mer av tiden og oppmerksomheten – og måten hjernen virker på. 

Jeg mener det er vårt ansvar å snu denne utviklingen, og vi må gjøre det i nært samarbeid med de ansatte i skolen – som vi gjør med ventetidene i sykehusene med de ansatte der. 

Det er en samfunnsutfordring i vår tid at norske barn lærer for dårlig. Og da blir det for enkelt å skylde på de som satt med regjeringsansvaret i 2015 da dette plutselig falt, fordi det har skjedd så mange steder. 

Bedre læring i skolene

Vi må nå legge til rette for at skolen kan bidra bedre til læring.

Vi har allerede bestemt at skolene skal være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1.-4. klassinger.

Vi har bestemt at reglene – og de er nå innført – at læreren skal være – for å si det sånn – sjef i klasserommet – med større myndighet til å styre undervisning og atferd.

Vi går – som dere vet – inn for 16 års aldergrense på sosiale medier.

Men vi må gå grundigere til verks på dette området.

Derfor har jeg med meg tre nyheter til dere i dag:

For det første så vil vi nå ta initiativ til å endre og presisere læreplanene i flere fag. Læreplanene må være tydeligere på hva elever skal lære, slik at lærerne kan bruke tiden på hvordan de skal lære. Læreplanene for matematikk for hele grunnskolen endres allerede fra skolestart i august. Regning løftes frem flere steder, spesielt for de laveste trinnene, og de grunnleggende ferdighetene innen regning deles opp trinn for trinn, slik at man kan følge bedre med på progresjonen.

Og jeg varsler også nå at flere fag vil følge etter. Det er for mange lærere som sier at det er for stor usikkerhet om hva barna faktisk skal lære.

For det andre så vil vi lovfeste at kommunene skal gjøre fysiske læremidler tilgjengelig i skolen. Tidligere regjeringer har gitt skjermen og digitale læremidler altfor stor plass i skolen. – Jeg tror med den beste hensikt, men vi ser av erfaringer at vi må endre på det. Det har gått utover elevenes ferdigheter i skriving, lesing og regning.

Og med dette forslaget sender vi et tydelig signal til kommunene om at de i større grad skal prioritere fysiske bøker.

Og for det tredje så vil vi nå komme med anbefalinger om aldersretningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Det er en egen sak i universitetene –det kjenner vi til – men det kommer selvfølgelig også inn i skolen. Vi vet at ukritisk bruk av kunstig intelligens gjør at elevene hopper over viktige steg i læringen.

Derfor sier vi nå at elever i barneskolen skal i all hovedsak ikke ha tilgang på kunstig intelligens – læremidler i skolehverdagen. På ungdomsskolen kan kunstig intelligens brukes gradvis og forsiktig. Og på videregående bør elevene lære å bruke KI, slik at de er forberedt for videre utdanning og arbeid. 

Så dette er viktige oppgaver for kunnskapsministeren og meg og hele regjeringen, og jeg understreker igjen: Barn og unge har sin sentrale plass i Plan for Norge – og innen det så er skole og det å snu utviklingen en hovedsak.

Plan for Oslofjorden

Så vil jeg gå inn på en annen sak som også er viktig for oss i Plan for Norge og berører mange ved inngangen til sommerferien – og særlig våre unge – og det er tilgangen på Oslofjorden. 

Jeg gjentar det som ligger til grunn for vår politikk: Klima og natur er ikke enkeltsaker, men rammen rundt politikken vi fører. 

Oslofjorden har opplevd økt belastning de siste årene, der avrenning fra vann og avløp og fra jordbruket langs fjorden er de viktigste kildene til forurensning som blant annet har gått utover fiskebestandene.

Og vi vil ikke at Oslofjorden skal bli et tapt barndomsminne, men være en levende fjord også for våre barn og barnebarn. Det er mulig. Dette kan vi lykkes med – og vi vil ha med oss alle – til å rydde plast, restaurere natur, bevare strandsonen, skjerpe innsatsen mot forurensning, og ha strengere krav til rensing av utslipp. Og de viktigste utslippene er jo fra vann og avløp i kommunene og fra jordbruket.

Vi har gjort mye allerede:

Vi har innført et tiårig forbud mot fiske i tre områder i fjorden.

Vi har innført tiltak for å begrense avrenning fra jordbruket, og det utgjør en stadig viktigere del jordbruksoppgjøret – konkrete ordninger for det.

I revidert nasjonalbudsjett som behandles i dag i Stortinget, så styrker vi – med samarbeidspartiene – dette arbeidet, med 100 millioner kroner, som skal gå til å rydde strender, rense nitrogen og opprettholde fiskeforbudet, og også gi muligheter for fiskerne til å drive andre aktiviteter. 

Og i dag kan jeg også dele at vi sender ut i dag på høring en ny plan for Oslofjorden med kraftfulle tiltak som skal bidra til å oppnå en rik og ren fjord. Blant annet bedre beskyttelse av strandsonen og verdifulle gruntvannsområder. Så må vi overvåke disse tiltakene år for år, for å sikre at tilstanden i fjorden bedres. 

Organisert kriminalitet

En annen sentral del av regjeringens Plan for Norge er arbeidet med å bekjempe organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. 

Det har preget oss de siste månedene, så i en oppsummering av halvåret og idet vi ser fremover, så er dette en veldig viktig sak for oss.

Vi vet at kriminelle unndrar for flere milliarder kroner fra fellesskapet hvert år, og den økonomiske kriminaliteten begås stadig mer av organiserte kriminelle som blant annet rekrutterer barn og unge på en kynisk måte. 

Jeg har besøkt og hatt nær kontakt med politibetjenter som har gitt meg viktig innsikt i hvordan det er å bekjempe denne kriminaliteten. Jeg vil særlig berømme etterforskerne hos politiet som er i første linje – i hovedsak på nett – for å bekjempe denne kriminaliteten.

Vi har økt politiets budsjett med over 30 prosent siden vi tiltrådte, og bevilget 600 millioner kroner øremerket til politiets arbeid med å bekjempe kriminelle nettverk.

Og vi har foreslått regler som gjør det enklere å inndra kriminelt utbytte og raskere behandlinger til domstolene. Dette arbeidet må nå videreføres og på viktige områder også forsterkes.

Og her kan jeg også varsle at vi nå har besluttet å opprette et Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi og næringsliv vil jobbe tettere sammen for å begrense og stanse denne kriminaliteten. Og det er i tråd med tydelige råd om hvordan best komme i inngrep med denne kriminaliteten og de kyniske bakspillerne.

Med opprettelsen av et nytt Ø-krimsenter så tar vi nå kampen mot økonomisk kriminalitet et viktig skritt videre.

Økonomi og næringsliv

Så – kjære alle sammen,

så har dette for verdensøkonomien vært et urolig halvår – slik også den sikkerhetspolitiske situasjonen har vært. Dere har hørt meg si det før, men jeg gjentar nå:

Da vi gikk inn i dette året, etter at budsjettet for 2026 var vedtatt, så ventet Norges Bank ytterligere to rentekutt. Slik har det ikke blitt.

Krigen i Gulfen og Midtøsten har skapt betydelig økonomisk usikkerhet. Konsekvensene har vært økt press på prisene internasjonalt. Det slår inn i Norge, først og fremst gjennom høyere energipriser og press på renten. 

Samtidig er Norge i en sterk situasjon til å møte disse utfordringene:

175 000 flere har kommet inn i jobb. Det er mer enn økningen på åtte år under Høyre og Frp. Over 8 av 10 av disse har kommet ute i bedriftene. 

Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg uendret på 2,1 prosent det siste året. 

Norske reallønninger har økt med 4,2 prosent de siste to årene.

Og i går varslet Norges Bank at det er utsikter til økt kjøpekraft også i de neste årene.  

Og norsk næringsliv eksporterer for rekordsummer, og det er rekordnivå på bedriftenes overskudd i fastlands-Norge. Det vitner om et næringsliv som satser – og som lykkes. 

Denne våren så har jeg – også i tråd med vår plan – hatt grundige innspillsmøter med ulike deler av næringslivet. Jeg er imponert over den jobben de legger ned og hvor godt de håndterer den økende uroen i verden.

Det ble også påpekt fra Verdens Handelsorganisasjon at norske bedrifter er blant de beste i verden til å kunne tilpasse seg at det er uro ute.

Likevel så er det slik at mange nordmenn er bekymret for økte levekostnader, prisene i butikken, renter på boliglån og andre kostnader i hverdagen. Og jeg forstår at dette er krevende.

Derfor er trygghet for folks økonomi en hovedsak for oss i Plan for Norge.

Fortsatt trygg økonomisk styring som legger til rette for et arbeids- og næringsliv som fortsetter å investere, er en hovedsak for oss.

Internasjonalt

Sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk er situasjonen alvorlig og uforutsigbar – men jeg vil også si at den er preget av stor vilje til samhold og samarbeid blant våre nærmeste partnere.

Da jeg sto her for et år siden, så virket det som at en avtale for Ukraina kunne være innen rekkevidde. Men krigen der raser fortsatt, nå på femte året, uten at en avtale er i sikte. Men Ukraina er på et sterkere sted – på bakgrunn av hva som har skjedd det siste året og hva som skjer ved fronten.   

Og nå er det ikke én, men to kriger i vårt relative nærområde, aller mest alvorlig for de som rammes i regionen, de sivile – men med ringvirkninger helt til oss.

Og for vårt arbeid så er selvfølgelig landets sikkerhet et av de fem prioriterte områdene, og Nasjonal sikkerhetsstrategi følges opp systematisk fra hele regjeringens side, i dette Totalforsvarsåret 2026.

Europa tar nå langt mer ansvar for egen sikkerhet. Vi er inne i et taktskifte, der samråd, koordinering og beslutninger skjer raskt – i tråd med vedtakene våre fra Nato-toppmøtene de siste årene. 

Den tverrpolitiske enigheten om Langtidsplanen for Forsvaret mener jeg er et av de mest historiske vedtakene fra det norske Stortinget i nyere tid. – Alle partier bak en så omfattende plan.

Vår sikkerhet er forankret i NATO. Samtidig betyr det noe for Norge at Europa nå må ta mer ansvar for egen sikkerhet. Vi skal ikke bare se at det skjer. Vi skal også føre an i det arbeidet. 

Det siste halve året har vi signert avtaler om forsvar og gjensidighet med Storbritannia, Tyskland og Frankrike – om strategiske partnerskap og tettere samarbeid. Det er vår garderingsstrategi.

Regjering og Storting har stått sammen om støtten til Ukraina, som jeg nevnte. Det betyr mye for oss – og utad, og for blant annet Russland, som et veldig klart signal fra Norge. 

Ukraina kjemper på imponerende vis. Og i starten så var dette veldig mye en én-vei-sak. Vi hjalp Ukraina. Men nå ser vi i stadig større grad at lærdommer fra Ukraina kommer tilbake og er nyttig for oss.

Derfor jobber vi nå med et strategisk partnerskap, sivilt og innen forsvarsområdet mellom Norge og Ukraina, som jeg håper vi kan formalisere, sluttføre og undertegne om kort tid.

La meg så også være kort innom – på det internasjonale – for det preger hverdagen: Nemlig den raske utviklingen på kunstig intelligens, som jeg nevnte.

Jeg var på besøk til Harvard-universitet i USA på tirsdag og møtte deres ledende folk på dette området. Og der var hovedpoenget at utviklingen i selve teknologien akselererer. Men å ta den i bruk — det er en annen sak; særlig der det krever sosial endring, ikke bare teknisk — men også i organisering – det tar tid.

Kunstig intelligens kan avsløre sårbarheter i systemer vi har driftet i mange år. Krigføringen endres drastisk. Og det er alvorlig.

Men Norge trekkes altså frem, også der, som et av landene som kanskje har størst forutsetninger for å ta dette i bruk på en fornuftig måte. Og det blir en viktig prioritet for regjeringen fremover å legge til rette for at kunstig intelligens brukes ansvarlig og verdiskapende.

Så vil jeg si – på det internasjonale – ett forhold til, knyttet til Arktis: Vi har det siste halve året jobbet frem en Arktis-strategi i NATO, de syv arktiske landene. Det omfatter også USA.

Vi har stått fast på vårt klare budskap om at Grønland er en del av Kongeriket Danmark og skal håndteres av folk på Grønland og i Danmark.

Og det vi gjør fra norsk side nå, det er at vi beslutter opprettelsen av et generalkonsulat i Nuuk på Grønland, for å styrke samarbeidet med grønlandske myndigheter – blant annet om maritime spørsmål.

Og vi markerer på denne måten at Nordområdene fortsatt er Norges strategisk viktigste satsningsområde.

Stortinget

Så vil jeg, avslutningsvis, rette en sommerhilsen til Stortinget.

Arbeiderpartiet gikk til valg på trygg styring. Denne regjeringen har, som dere vet, ikke en regjeringsplattform i tradisjonell forstand. Vi har en Plan for Norge – med tydelige mål og klare prioriteringer. 

Stortinget er valgt for fire år. Og vi som er valgt har ansvar for å bidra til at Norge styres trygt. Senterpartiet, SV, Rødt og MDG peker på Arbeiderpartiet som regjeringsparti. Jeg opplever at det er med utgangspunkt i et verdifellesskap, som foretrekker en Arbeiderparti-ledet regjering fremfor et Fremskrittsparti-styrt Norge.

Vi tar dette ansvaret og takker dem for et godt samarbeid gjennom det første året.

Alle slike nye samarbeid må gå seg til. Man må bli kjent, lære å jobbe sammen, finne ut hvor man har enigheter og hvordan man håndterer uenigheter. Vi har kommet godt videre med det. Vi har gått sammen om budsjett for 2026 og vi står sammen om det reviderte budsjettet i dag.

Dette Stortinget har sine kjennetegn og sin sammensetning. Vi er en mindretallsregjering. Og det respekterer vi – og søker løsninger med partiene på Stortinget; de fleste med budsjettpartnere – men også med andre partier.

Ved sesjonens slutt så registrerer jeg at vi har lykkes med å følge opp regjeringens prioriteringer i Plan for Norge. 

Av 145 proposisjoner fra denne regjeringen, som er behandlet i Stortinget siden valget, har vi fått flertall for 142. Kun tre saker lagt frem av regjeringen, har ikke blitt vedtatt. 

Vi har også klart å samle brede flertall på tvers av den politiske streken, som Langtidsplanen for forsvaret. 

Og så har det i tillegg vært – som dere vet – en rekke andre voteringer i Stortinget. Slik det skal være. Og jeg mener Arbeiderpartiet og regjeringen har håndtert dette på en trygg og god måte.

Vi har gått inn i forslag vi er enige i. Vi har søkt kompromisser i forslag. Og vi har valgt å stå utenfor i forslag som vi er uenige i.

Av totalt 2236 voteringer er Arbeiderpartiet del av flertallet i over 90 prosent av vedtakene. Og det er uten å telle med RNB som vedtas i dag med flertall der de rødgrønne samarbeidspartiene står samlet. – Så med 28 prosent i valget, og vært med på flertall i over 90 prosent av disse voteringene; det mener jeg kan stå seg.

Og så må vi lære å leve med at det ikke er på alle områder – og jeg tåler også at det blir hovedtema når vi diskuterer det, men disse tallene for meg er uttrykk for at denne regjeringen styrer trygt og har retning i Plan for Norge.

22. juli

Så vil jeg – helt til slutt – si at vi er ved en ny fem-årsmarkering etter 22. juli 2011. Det er 15 år siden terrorangrepet på Utøya og Regjeringskvartalet. 

Etter høstens landsmøte i AUF, så vil AUF sin ledelse og organisasjon bestå av en generasjon unge som ikke var på Utøya 22. juli 2011. Få av dem husker den dagen selv. Mange av dem var ikke engang født. 

Og det er verdt å si, ved denne korsveien, at demokratiet svekkes ikke bare av ekstreme stemmer – men også når flertallet trekker seg tilbake og lar det skje – i alle sine mange uttrykk.

Vi må snakke sant om det som skjedde 22. juli. Det var et høyreekstremt angrep rettet mot AUF og Arbeiderpartiet.

Og jeg var blant dem som trodde at hele opprullingen av det som skjedde, Gjørv-kommisjonen og diskusjonen, skulle sette klare grenser for hvordan ytringer i det ekstreme skulle skje.

Det vi må konstatere 15 år senere, er at ytringsklimaet har blitt hardere.

Det skremmer folk fra å ytre seg. Unge politikere som AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og tidligere FrPU-leder, nå stortingsrepresentant Simen Velle, opplever å bli utsatt for netthets og trusler fordi de engasjerer seg i politikken.

Og vi eldre politikere opplever det samme. Vi kan velge av erfaring å ikke lese kommentarfeltene, men jeg blir særlig urolig for dem som påtar seg ansvar og opplever å møte dette. – Dette er en stor samfunnsutfordring. 

I 2015 tok AUF Utøya tilbake og arrangerte sommerleir på Utøya for første gang siden 2011. Det var en seier for demokratiet. Og denne våren har vi altså tatt Regjeringskvartalet tilbake, 15 år etter.

Over 2 200 ansatte har flyttet inn, seks departementer, og flere er på vei i neste trinn.

Og det er et viktig budskap i dette – som også er reflektert i Plan for Norge:

Knapt noen sak løses av én statsråd, ett departement eller én ansvarlig. Vi må samarbeide på tvers og det er malen for hvordan Norge fungerer. Da er det en fordel å være samlet som ett departementsfellesskap.

Fotball

Så skal jeg helt avslutningsvis si at vi følger med på et annet lag denne måneden, selvfølgelig – nemlig vårt herrelandslag i fotball i USA. Jeg startet, som dere vet, denne uka i Boston – for å følge herrelandslagets første VM-kamp på 28 år. 

Og 4-1 over Irak i første kamp var en helt fantastisk start. Egentlig var det utrolig imponerende å møte de irakiske tilhengerne også, når vi ser hva det landet har vært igjennom de siste 25 år. Det var et lag som hadde supportere på sin måte. 

Men vi rodde seieren i land, vil jeg si, og det var en stor opplevelse. Mitt motto for dette VM, for dem og for oss alle, er at alt er mulig, og dette laget kan nå langt. 

Nå skal mange av oss ha sommerferie. Og jeg vil bare avslutte med å takke de som er på jobb og holder landet i gang. 

Og jeg mener – på Stortingets siste dag – så sender jeg en hilsen på vegne av alle oss i politikken til Kronprinsessen og ønsker henne god bedring. 

Og vi tenker på vår gode politiske kollega Arild Hermstad som er blitt syk og skal gjennom en tøff behandling, og på vegne av alle kolleger i Stortinget og i regjeringen og i politikken, Arild, så sender vi deg ønsker om god bedring. 

Tusen takk for oppmerksomheten.