Statsministerens innledning på pressekonferanse om endringer i langtidsplanen for forsvarssektoren

Sjekket mot fremføringen (transkribert fra lydopptak)

Velkommen – og god formiddag,

Forsvarsløftet – dette er blitt et begrep – Langtidsplanen for Forsvaret ble lagt frem av Regjeringen for to år siden – og er en historisk satsning på vår trygghet i en usikker tid. – Tiden er blitt usikrere, viktigheten av å sikre tryggheten er blitt større, og Regjeringen legger i dag frem sine grep for å møte dette.

I dag foreslår vi å øke de økonomiske rammene for Langtidsplanen med ytterligere 31 milliarder kroner frem mot 2030, og i sum 115 milliarder kroner frem mot 2036.

Det betyr at forsvarsbudsjettet – som vi vedtar hvert år – vil øke fra om lag 112 milliarder kroner i dag, til over 190 milliarder kroner i 2035, for å sette dette i perspektiv.

Med det vil Norge ligge an til å nå NATOs 3,5-prosentmål for forsvarsutgifter i 2035 – og det er i tråd med forventningene til medlemslandene som vi oppfyller.

 

Og la meg si at dette er en betydelig prioritering for å styrke Norges forsvarsevne i møte med en sikkerhetssituasjon som har blitt enda mer alvorlig og uforutsigbar.

Tenk på hvor vi kommer fra; rundt 1990 så brukte Norge om lag 3 prosent til forsvar og rundt 2000 var vi nede på 1,5 prosent. Og det krever jo også at vi er i stand til å øke når den sikkerhetspolitiske situasjonen krever det.

De økte rammene gjør at vi nå kan opprettholde fremdrift på avgjørende områder i den planen som vi har jobbet grundig med de siste årene.

Og samtidig skal utvalgte deler av Forsvaret bli klare raskere enn opprinnelig planlagt.

Noen satsninger vil vi kunne bruke noe lengre tid på – noen til 2040. Det gir oss tid til å fullføre omstillingen og fornyelsen av Forsvaret, som Forsvarsløftet legger opp til.

 

Så lever vi i en verden hvor også noe er i endring – og viktige forutsetninger har endret seg siden Stortinget kom sammen om en ny langtidsplan for to år siden.

La meg trekke frem noen forhold som er spesielt viktige for den planen vi nå legger frem:

Alvorlig sikkerhetssituasjon

For det første så er sikkerhetssituasjonen mer alvorlig – og blitt forverret.

Det er krig og uforutsigbarhet flere steder i verden.

Russlands invasjonskrig i Ukraina har gått inn i sitt femte år. Vi får daglige nyheter om den, fra fronten og fra ødeleggelsene som Ukraina utsettes for, og dette vil prege europeisk sikkerhet i lang tid, også etter at den konflikten eventuelt skulle komme til sin ende.

Russland – som er vår nabo – fungerer nå i praksis som en krigsøkonomi. Store ressurser brukes på å rekruttere soldater og produsere våpen til krigføringen i Ukraina, til enorme kostnader, også for Russland.

Men etter at denne krigen er over – på et eller annet tidspunkt – så må vi være forberedt på et militært styrket Russland – og med ambisjon om å styrke seg også i våre nærområder.

Og det betyr at planens retning skal vi følge, men Forsvaret må bli klar raskere enn det langtidsplanen la opp til.

• Og derfor er én av satsningene vi kommer med i dag – det er å fylle viktige lagre og øke utholdenheten i utvalgte deler av Forsvaret.
• Og øke rammene til å kjøpe stridsavgjørende ammunisjon.
• Og fremskynde etableringen av Finnmarksbrigaden, aller lengst i nord, med to år.

Det vil gjøre Forsvaret mer robust på kort sikt, særlig i nord.

Så dette er det første – sikkerhetssituasjonen.

 

Krav til NATO-allierte

Og så, for det andre, så har kravene til Norge og andre europeiske allierte økt. 3,5-prosentmålet – 5 prosent samlet sett, altså totalt, men 3,5 til forsvarsutgifter – er kommet etter at Forsvarsplanen er lagt frem.

Norge og NATO-landene har forpliktet seg til å bruke mer på forsvar og sikkerhet. I tillegg så er det nye – det som kalles kapabilitetsmål, altså hva er det vi anskaffer – og oppfyllelsen av NATOs regionale planer, som stiller – samlet sett – høyere krav til hvilke styrker Norge skal bidra med i alliansen.

Det er noe jeg også fikk bekreftet i går da våre nærmeste forsvarsallierte – Storbritannia, Nederland, Norden og Baltikum – møttes i Finland (JEF-møtet) for å diskutere hvordan vi samordner våre forsvarsinnsatser, slik at vi får mest mulig effekt sammen.

Og Norge er godt posisjonert og har en klar plan for hvordan vi skal ta vår del av ansvaret for en sterkere europeisk forsvarsevne i rammen av NATO.

Og la meg si her; dette handler om mer enn det den amerikanske administrasjonen gir uttrykk for. Det er på høy tid at Europa tar et større ansvar for sikkerheten i vår del av verden.

Et par elementer her:

• Vi sluttfører etableringen av NATOs nye luftoperasjonshovedkvarter (CAOC) som er vedtatt lagt til Bodø.
• Vi oppgraderer infrastruktur for å ta imot og støtte allierte styrker i Norge, noe vi trente på nå i mars under Cold Response.
• Og vi trapper altså opp forsvarsutgiftene for å nå målet om 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Det styrker vår troverdighet og viser våre allierte at vi stiller opp.

Vi vil kunne rapportere til NATO-toppmøtet i sommer at vi er i god rute med dette.  

 

Høyere kostnader

Og så, for det tredje er det det forholdet at forsvarsmateriell er blitt dyrere. Flere skal anskaffe og leveransetidene på noen viktige områder blir lengre.

Det betyr at vi må tenke smart i måten vi innfaser kapasiteter i planen, og vi må også bruke noe mer penger – og noe lengre tid – for å komme i mål med alle satsingene som ligger i planen.

Og da må vi prioritere det som er viktigst – og det har vi, for å oppsummere, sagt at det er fornyelsen av sjøforsvaret – Norge er havnasjonen, sjøforsvaret er det dyreste – og dette med langtrekkende ild til hæren, som vi altså har gått til anskaffelse av.

På andre områder så må vi også åpne for å gjøre ting på andre måter.

Det handler blant annet om felles materiellanskaffelser sammen med allierte; det gjør det mulig å dele ansvar og også få ned prisene. Det må vi hele tiden være på utkikk etter.

Så har vi gått inn i et strategisk samarbeid med Storbritannia om fregatter. Den britiske statsministeren fremholdt dette samarbeidet i går i Helsingfors som kanskje det beste eksempelet i Europa på hvordan NATO-land nå må jobbe. Når vi går til disse anskaffelsene, så betyr det det at den norske og britiske marinen på dette området blir veldig integrert, og som statsminister Starmer sa det; norske marinefolk kan gå om bord i britiske fartøy og operere dem, og vice versa, ved behov.

Vi gjør det samme med Tyskland om ubåter, og på denne måten får vi både avgjørende nye kapasiteter og vi styrker samarbeidet med to nære europeiske allierte – de kanskje viktigste i Europa – og det er også av stor betydning for norsk sikkerhet.

Det gir oss flere ben å stå på i sikkerhetspolitikken, som vi har kalt en garderingsstrategi; større trygghet for Norge.

Samtidig så vet vi – og leser om – at produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien, vår egen og den der ute i Europa, den er presset. Etterspørselen er høy og det betyr at prisene øker og leveransetidene kan øke.

En leveringsdyktig og innovativ forsvarsindustri er en forutsetning for å lykkes med Forsvarsløftet. Vi har det. Historien viser jo nå at vi har en forsvarsindustri som er viktig for Norge, men også veldig viktig for landene rundt oss. Det går ikke ett besøk som forsvarsministeren og jeg har i utlandet uten at det er diskusjoner om hvordan denne norske industrien kan bidra i de landene vi besøker.

Vi vil prioritere det som er viktigst først. – Samtidig som vi fortsetter å legge til rette for at denne norske forsvarsindustrien kan styrke seg og utvikle seg. – Basert på etterspørselen fra andre land, men også at vi nå kommer inn i de store europeiske programmene som EU arrangerer, hvor Norge vil være fullverdig deltaker, og erfaringen viser at vi også får store uttellinger.

• Vi sørger for en rask innfasing av de nye ubåtene, som vi samarbeider med Tyskland om – den første kommer allerede i 2029.
• Og de to første fregattene skal komme i 2030 og 2032 – og det er raskere enn planen la opp til.
• Og vi prioriterer midler, som sagt, til å videreutvikle norsk og europeisk forsvarsindustri som skal betjene forsvarssektorene.

Alt dette sørger for at Norge får nødvendige kapasiteter raskere, samtidig som vi også styrker vår egen forsvarsindustri. – Viktig for oss, men også viktig for våre allierte.

 

Teknologisk utvikling

Så skal jeg til slutt, som et fjerde element, bare peke på det som vi har sett til nå, og som vi kommer til å se mer av fremover, nemlig den raske teknologiske utviklingen på forsvarsområdet – som på alle områder – og det får selvfølgelig betydning for hvordan vi planlegger.

Krigen i Ukraina viser dette tydelig. Vi får daglige oppdateringer fra å følge situasjonen ved fronten, men også ved vår nære kontakt med det ukrainske forsvaret og forsvarsmyndigheter om hvordan dette skjer.

Under mine besøk dit – senest for en måned siden – så har vi sett hvordan noen systemer som ble omtalt som moderne for ett år siden – at de på en måte nå mister sin verdi og er nærmest utdaterte.

Og vi ser et bilde av en ny, klar utvikling hvor droner, sensorer og kunstig intelligens spiller en rolle som nesten ingen kunne forutse da krigen startet. Jeg tror det er sagt slik at Ukraina – som jo ikke var en uvesentlig forsvarsmakt i 2022 – produserte ikke droner på det tidspunktet, men nå produserer de millioner av dem, og de fornyer og fornyer og fornyer.

Jeg besøkte Værnes tidligere i uken; jeg besøkte treningen av ukrainske soldater, blant annet på droner, og fikk gjentatt det samme der som i Polen for en måned siden; at de ukrainske som kommer – de verdsetter den treningen de får, men de sier at ingen ting er mer aktuelt enn det de erfarer ved fronten med deres egen innovasjon – og dette skal jo også vi nå lære av.

Alt dette knyttes også sammen gjennom elektronisk kommunikasjon og datasystemer; elektronisk krigføring og elektronisk forsvar, satellitt- og romsamarbeid, og det må også gjenspeiles i planen.

• Vi styrker Forsvarets evne til å anvende – og forsvare oss mot – droner. Det er både for vårt eget aktive forsvar og for hvordan vi skal opprettholde avskrekking.
• Og, som sagt, elektronisk krigføring og rombasert kommunikasjon.
• Og vi prioriterer det vi kaller den digitale grunnmuren i Forsvaret, gjennom etablering av et senter for kunstig intelligens.

Alt dette betyr at Langtidsplanen oppdateres med nye og mer moderne løsninger. Og la meg si det slik; vi gjør det på bakgrunn av erfaringer fra de to siste årene.

Og så må vi ta høyde for i planleggingen at det vil være endringstakt også i årene som kommer.

Det stiller egentlig et grunnleggende krav til måten vi planlegger på – at vi kan være fleksible og ha omstillingsevne for å gjennomføre Forsvarsløftet.

De store investeringene på fregatter og ubåter gjenspeiler at Norge er en maritim nasjon – jeg vil si en maritim makt i NATO – så dette er kapasiteter vi trenger uansett, men veldig mye av det som skal skje på det teknologiske området må vi ha fleksibilitet til å kunne justere og skalere ved behov.

 

Så, til slutt,

Da vi overtok i 2021, så var forsvarsbudsjettet på om lag 65 milliarder kroner. Nå er det på om lag 180 milliarder kroner – det er tre ganger så mye – altså inkludert støtten til Ukraina, som også er en del av vårt eget forsvar.

Den nye opptrappingsplanen vil innebære tøffe prioriteringer i mange år fremover. La meg være helt klar på det. For dette kommer til å få forrang, foran andre områder vi kunne ønske, men det er viktig for vår sikkerhet. Som sagt, vi har vært på disse nivåene før, det har gått ned, og da må vi også vise evnen til å ta det opp når det kreves.

Og den opptrappingen skal skje innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Fra 60 til 180 milliarder har skjedd innenfor ansvarlige rammer, innenfor budsjetter som er lagt fram, og som vi kan stå godt for, og det skal fortsette.

Da vil jeg avslutte med å si at dette er et uttrykk for et historisk løft for Forsvaret. Vi gjør planen tydeligere i prioriteringene, mer fleksibel, noe mer kostbar i møte med økte priser og leveransetider, og enda mer moderne, basert på det vi har erfart de siste årene, særlig fra Ukraina.

Vi bruker mer penger, og samtidig prioriterer vi tydeligere.

Så vil jeg si til partiene på Stortinget; at det at vi kunne stå sammen om denne Langtidsplanen; det er en styrke for landet og for forutsigbarheten i Forsvarsløftet, for alle de som jobber i Forsvaret og for alle oss som stoler på Forsvaret.

Og jeg gjentar det jeg har sagt tidligere; at Regjeringen ønsker å videreføre dette når Stortinget skal behandle denne saken. Det er vårt ansvar å tenke på denne måten og jeg mener også at det forplikter partiene på Stortinget å motta det på denne måten.

Vi skal møte dem til gode samtaler. Forsvarsministeren og jeg har hatt samtaler underveis, men jeg mener at vi blir tryggere i Norge om vi klarer å stå sammen i tunge veivalg for forsvars- og sikkerhetspolitikken og det er Regjeringens invitasjon og ambisjon med denne planen.

Da gir jeg ordet til forsvarsministeren.