Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Statsministerens innledning på pressekonferanse om videreføring av tiltak mot korona-viruset

Statsminister Erna Solbergs innledning på pressekonferansen den 24. mars 2020.

Sjekkes mot framføring.

Som kjent, så er det så langt 12 mennesker i Norge som er døde av koronaviruset.

Mine tanker går til familiene og til de etterlatte.

Vi har mange som kjemper for sine liv på sykehusene våre. Jeg vil også benytte anledningen til å takke helsepersonell som jobber dag og natt for at det skal ende godt.

Så er det slik at 12. mars iverksatte regjeringen de mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid. Det gjorde vi i håp om å stanse viruset.

Jeg har lyst til å takke alle som har bidratt i dugnaden og fulgt helsemyndighetenes råd.

Jeg vet at alle begrensningene i hverdagslivet tar på.

Som alle andre håper jeg også at vi så raskt som mulig kan få hverdagen vår tilbake.

Regjeringen har i dag drøftet tiltakene vi iverksatte 12. mars.

Det har vi gjort etter nye beregninger fra helsemyndighetene.

Beregningene viser for det første at det var riktig å sette inn tiltakene.

Før de strenge tiltakene, smittet trolig hver koronasmittet person i gjennomsnitt 2,4 andre. Hvis spredningen hadde fortsatt slik, ville svært mange blitt syke på kort tid.

Da ville helsetjenesten vår blitt overbelastet, og ikke alle ville fått den behandlingen de trenger. Hverken de som er korona-syke, eller de som er syke av andre grunner.

For det andre viser beregningene at tiltakene, og vår felles innsats ved å følge rådene mot smitte, vil være viktige også i ukene fremover.

Det er nemlig helt avgjørende hvor raskt smitten sprer seg.

Hvis hver smittet fører smitten videre til 1,3 personer i gjennomsnitt, så vil likevel behovet for behandling være større enn det vi nå har kapasitet til.

Hvis hver smittet fører smitten videre til en person, helst mindre, vil viruset gradvis bli slått ned.

Dessverre er det altså ikke i dag mulig å si nøyaktig hvor raskt smitten sprer seg.

Det vil enda ta noen dager før vi ser den fulle effekten av tiltakene vi iverksatte 12. mars. Før vi vet om tiltakene kan mykes litt opp, først da kan vi vurdere som de var for svake og må skjerpes, eller om de kan mykes opp fremover. Vi trenger altså derfor et bedre grunnlag for å se hva tiltakene har bidratt til.

Regjeringen har i dag behandlet disse spørsmålene.

Regjeringens mål er fortsatt at viruset skal slås ned over tid.

Altså at hver person ikke skal smitte mer enn én person i gjennomsnitt.

Derfor har vi konkludert med at tiltakene må videreføres til over påske, til og med 13. april.

Det gjør inntrykk å lese om eldre som skriver at konsekvensene av tiltakene er for store. At de har levd et langt liv, og at det nå er yngre generasjoners tur.

At de økonomiske konsekvensene av tiltakene har blitt for store.

Men hvis viruset sprer seg så raskt at kapasiteten i helsetjenesten blir sprengt, får det mange og alvorlige konsekvenser.

Da klarer vi ikke å redde selv mange unge som er smittet, og som vi kan redde i dag.

Og mange som rammes av helt andre sykdommer, eller av ulykker, vil vi heller ikke klare å hjelpe.

For meg er det en situasjon vi ikke skal komme i. Derfor kan vi ikke gi opp. Kampen mot viruset må fortsette.

Lykkes vi med det, kan vi lette på tiltakene og gå tilbake til en strategi med mer målrettet sporing, testing og isolering.

Målet er å ta hverdagen tilbake.

Jo flinkere vi er til å vaske hender, holde avstand, ikke smitte andre, jo raskere får vi hverdagen tilbake.

Samtidig må vi forberede oss på at det kanskje ikke lykkes.

Regjeringen har derfor besluttet at sykehusene skal trappe opp innsatsen for å øke kapasiteten. Skaffe mer utstyr. Trene opp flere ansatte.

Regjeringen har også besluttet å se på tiltak for å skjerme de eldre og risikogruppene bedre. Det kan avlaste helsetjenesten og spare liv.

Her ber jeg også familiemedlemmer og venner om både å ta ansvar og om å bry seg.

Dessverre betyr regjeringens vedtak i dag nye uker med sterke begrensninger på livene våre.

Men vi gjør det for alle de vi er glade i. For at de skal kunne beholde sine liv.

Mange har vært flinke til å gjøre det beste ut av situasjonen. Særlig lærerne har gått foran med et godt eksempel.

Fremover må vi gjøre enda mer.

Jo flere av hjulene vi klarer å holde i gang, jo lettere blir det for samfunnet vårt å bære denne børen også i nye uker.

Jo flere bedrifter som klarer å holde det gående, jo færre arbeidsledige blir det når hverdagen er tilbake.

Vi må alle nå begynne å tenke på om vi kan drive vår normale virksomhet på en noe unormal måte.

Slik at vi kan jobbe, samtidig som vi sikrer at vi ikke smitter andre.

I tillegg jobber regjeringen sammen med Stortinget for de arbeidsplassene hvor dette ikke lar seg gjøre.

Dette er jo en uvirkelig tid. Jeg vet at den skaper frykt, den skaper uro. Men den får også frem det fineste i oss:

Vår evne til å ta vare på hverandre. Vår kreativitet. Vår evne til å glede andre.

La oss holde fast ved det, også i dagene og ukene som kommer.

Nå gir jeg ordet til helse- og omsorgsministeren for å gå mer i detalj på tiltakene.

Til toppen