Sjekket mot framføringen

Godt nyttår, alle sammen, velkommen til dere i pressen. Jeg har tenkt å starte denne innledningen internasjonalt. Vi starter i 2026 – og nærmest hver dag dette nye året har brakt nyheter og begivenheter fra verden rundt oss: Og det er jo en ramme rundt det – hvor vi har sagt at vi lever i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det er et stort alvor over dette som skjer. Det er både enkelthendelser – men også sammenhenger her som krever at vi sikkerhetspolitisk navigerer trygt.

Ukraina

La meg begynne med krigen i Ukraina, ved å si at det er noen skjebnedager nå. For en uke siden møttes vi i Paris, europeiske partnere, USA og Ukraina. Da handlet det om sikkerhetsgarantiene; de sikkerhetsgarantiene vi sammen kan tilby Ukraina, for det tilfelle, om og når det blir våpenhvile og en fredsavtale. – Da må Ukraina sikres, så ikke dette rir over i ny krig, på en troverdig måte.

Og det ble også diskutert opplegg for en gjenoppbyggingsplan. Vi husker Marshall-hjelpen etter den andre verdenskrigen. Altså en gjenoppbyggingsplan for Ukraina som har vært rammet av denne krigen i nå fire år.

Det er gjort store fremskritt på begge disse områdene. Det er positivt, og det skal jobbes videre fremover nå. Men det som er avgjørende, er jo om Russland ønsker og er rede til å sette seg ned og avslutte krigen. – At det kan bli en våpenhvile som kan vare, og at det blir en fred som kan sikres. Nå kjenner vi alle på vinterkulda. Oppslagene i Norge er jo at det er krevende for elbilene. Men er man i Kiev, så lever du i 20 kuldegrader, og det er ikke strøm deler av dagen.

Nå er utenriksministeren i Kyiv. Og han markerer da også det som er norsk støtte til den sivile delen. Det er mye omtale av det vi gjør for å støtte forsvaret av Ukraina. Men vi gir også betydelig støtte til det sivile arbeidet for å trygge folk. Og et av de viktigste områdene vi kan bidra på er energifeltet. Vi er med og støtter innkjøp av gass, for oppvarming. Og også for reparasjoner av el-systemet, som blir rammet, målrettet.

Midtøsten

Så gjør det dypt inntrykk å følge utviklingen i Iran. Det er også noe som pågår, time for time, dag for dag. To uker med opprør i folket mot et vanstyre som ikke klarer å ivareta folks behov eller landets økonomi. Og for bare å være helt tydelig: Vi fordømmer denne voldsbruken som vi nå har sett; drap på sivile, kutt av kommunikasjonskanaler som gjør at man ikke får tak i folk. Det iranske regimet må vise respekt for grunnleggende menneskerettigheter og lytte til befolkningens legitime krav. Denne situasjonen er på ingen måte over, og vi følger nøye med på den. Det kommer også til å være tydelige tilbakemeldinger til Iran.

Så må vi alltid se spenningene i Iran i sammenheng med Midtøsten. Og selv om våpnene har tiet i krigen på Gaza og gislene er sluppet fri, så er det kaldt også i Gaza og sivilbefolkningen lever under svært krevende forhold. Vi ser at nødhjelp slipper inn i større grad, men mye mindre enn det bør.

Og vi markerer veldig tydelig, at det som har skjedd de siste ukene; at Israel nekter erfarne hjelpeorganisasjoner tilgang, med sin erfaring – det gjelder også norske organisasjoner – det markerer vi – som uakseptabelt, og det tar vi også opp med USA og Israel. Og så står det mye på spill nå når det handler om fase to av denne Gaza-planen. I dagene som kommer skal det tas viktige avgjørelser om hvordan man kan få til palestinsk-ledet styre på Gaza – og komme i gang med denne gjenoppbyggingen som det ligger til rette for.

Grønland og Nordområdene

Og så vil jeg avslutte dette punktet om det internasjonale, med noe nærmere oss. – På Grønland, i Arktis. Og jeg gjentar Norge, Nordens og Europas klare holdning: Grønland er en del av kongeriket Danmark, og vi står fullt og helt bak kongeriket Danmark i denne situasjonen. Det som skjer med styret av Grønland, er opp til folk på Grønland og i Danmark. Det er der de avgjørelsene hører hjemme.

Og la meg også si at det som er kommet frem, om en mulig militær operasjon mot Grønland, er fullstendig uakseptabelt og må avvises kontant. Det gjør jeg her i dag, og det har vi også gjort underveis. Vi har nær kontakt med våre kolleger i Danmark og andre europeiske partnere og med politikere i USA.

Så vil jeg si at vi jo har løftet, fra norsk side, utfordringene i nordområdene i 20 år. Fra vi kom i regjering i 2005 ble Nordområdene en hovedsatsing. Det handlet om å bevare Nordområdene som et område med lav spenning og trygghet og stabilitet.

Men også at NATO skulle ta større ansvar for denne delen av alliansens territorium. På det tidspunktet var det slik at Nordområdene ikke fikk nok oppmerksomhet sentralt i NATO. Espen Barth Eide og jeg var på den tiden aktive for det vi kalte ‘å ta NATO hjem’. – Fordi NATO skal være oppmerksom på hele sitt territorium. Og det har vi gradvis fått til i arbeidet i NATO for vår felles sikkerhet.

Det siste året har de arktiske statene i NATO fordypet dette arbeidet gjennom en egen strategi for stabilitet i Arktis som har fått tilslutning blant de allierte, og som generalsekretæren også legger til grunn. Dette mener jeg er det riktige sporet for å håndtere disse spørsmålene mellom allierte. Dette er en region med lavspenning i dag. Og de ryktene som har sirkulert om at det er russiske og kinesiske styrker som ‘sirkler rundt Grønland’, de er ikke riktige. Det er det ingen etterretning som kan påvise, så det må tilbakevises.

Så er det samtidig helt opplagt at denne regionen er av strategisk stor betydning og kommer ikke til å få mindre betydning i årene som kommer. Danmark har jo også tatt konsekvensene av det ved at de styrker opplegg for overvåking og kontroll. Det gjør også NATO-allierte, som Norge. Vi var med på en øvelse på Grønland i fjor høst. Dette er helt regulært. På samme måte som vi har øvelse i Norge i år, og vi har øvelser også i islandsk luftterritorium.

Jeg tror at dette er av de sakene som er veldig til stede for oss av det internasjonale, som jeg vil si ved starten nå. Dette er et uttrykk for at det som skjer rundt Norge, er betydningsfullt også for det vi er opptatt av i det daglige, nemlig politikken i Norge, tryggheten i Norge. Og jeg gjentar det som var og er et ‘mantra’ for oss: At utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig. At vi har rom til å ta egne valg her, i motsetning til det andre land som er under voldsomt press ikke har muligheten til.

Regjeringens plan for Norge

Trygghet for Norge er gjennomgangstonen i regjeringens plan for Norge. Vi la det fram før jul. Og i forrige uke fikk vi også presentert den i Stortinget. Vi fikk en grei debatt. Fremskrittspartiet utfordrer hovedpunkter i vår opplegg for trygghet. Men jeg opplever også at det kom godt fram at det er støtte til et opplegg for at vi skal ta et ansvar som fellesskap. Og hvor trygghet for økonomien er punkt én. Og at folk skal oppleve økt kjøpekraft.

Jeg synes det var interessant på NHO-konferansen i forrige uke, hvor nobelprisvinneren i økonomi fra i fjor var der og snakket bl.a. om økonomisk politikk, stabilitet og USA. – Om at store deler av den amerikanske befolkningen knapt har hatt kjøpekraftforbedringer på 30-40 år. Når det skjer, så skjer det også noe med samfunnskontrakten, samfunnsveven.

Vi forventer at folk skal få bedre råd i 2026, at lønningene stiger mer enn prisene. Renta biter hardt. Men der skal vi bidra gjennom å holde ansvarlig økonomisk styring, så renta også kan ta riktig vei – ned.

Så har det vært kaldt i mange deler av landet i helgen, og jeg tror norgespris har stor betydning. Vi har lest statistikken på prisene der ute, men har du tegnet norgespris, så gir det også en trygghet for en veldig viktig del av hverdagsøkonomien. Barnetrygden øker vi enda en gang, mens barnehageprisen, både i kaldt vær og varmt vær, har vi frosset, så den gir også trygghet. 

Barn og unge

Barn og unge vil jeg trekke frem som en veldig viktig del av planen. I 2026 skal vi ta tak i det grunnleggende i skolen ved å sikre lesing, regning, skriving, basisferdighetene, og så organiseringen av skolehverdagen, et leseløft. – Og det at vi også skal jobbe på tvers, det er jo formen i den nye Plan for Norge, når vi også skal ta tak i barne- og ungdomskriminalitet. Lene, Astrid, Kari og flere statsråder må gå sammen for å bekjempe barne- og ungdomskriminaliteten.

Så vil jeg trekke frem dette med digital oppvekst. Nå har vi lagt frem skjermråd. Det var etterlyst av folk. Hva er rådene å gi i vår skjermhverdag? Jeg ser at det er noen som er ute og debatterer de rådene, det er bra. – Men vi mener veldig seriøst at det at folk får råd, enten det er kostholdsråd eller skjermråd, det er en opplysning utfra den beste fagkunnskapen vi har. Så må folk ta sine valg på trygt grunnlag.

Det er helt nødvendig at vi tar tak i dette. Mindre skjerm i skolen, men også i hverdagen. Og vi skal innføre aldersgrense på 15 år, for sosiale medier. Det er ikke algoritmene som skal oppdra ungene våre. Det er det foreldre og familie som skal. – Med god hjelp på skolen. Men arbeidet med implementering er ikke enkelt her. Og vi har tech-giganter som står opp for sitt. Men dette kan ikke være overlatt til dem å håndtere dette. Så her må vi jobbe videre med det.

Helse

Så, Jan Christian (Vestre), er jo helse et viktig punkt. Jeg bare tar dette helt innledningsvis. Vi har reddet fastlegeordningen. Den var i ferd med å knekke sammen. Og vi får titusener flere fastleger. Og vi bygger ut. Vi har fått ned ventetidene, de skal ned hvert år. Og vi fortsetter også arbeidet med å styrke helsetjenesten i bredt.

Vi setter i gang arbeidet med høreapparatgarantien. Det er mange som smiler av det, men da ber jeg folk høre etter. – Dette er noe som treffer mange mennesker i en sårbar fase av livet, og der skal vi være. Så det jobber vi også med.

Og så forsterker vi ordningen med fritt sykehusvalg, som vi har innført. Har du rett til en behandling, så kan du nå gå inn og finne ut hvor det er kortest vei til å få den behandlingen. Du kan ‘tikke av’ på det.

I morgen holder helseministeren helsetalen. Det begynte som en sykehustale av helseministeren i 2013. Men den er nå utviklet til en bred helsetale, og det er helt riktig, for noe av det viktigste vi jobber med nå, Jan Christian (Vestre) og jeg og regjeringen, det er at det kommunale og det statlige må trekke sammen. Du som pasient skal ikke oppleve at du faller mellom de to. – At nå er du plutselig i statens hånd, og så er du ikke det. Altfor mange opplever det. Det går ikke. Og det kommer til å kunne kreve noen ganske kraftfulle grep underveis. Men det skal vi være åpne for å ta.

Nærings- og arbeidsliv

Så erfarte vi i møtet med nærings- og arbeidslivet i forrige uke – en stor konferanse i Oslo – at også bedriftene våre opplever all usikkerheten som er rundt oss. Og det å styrke konkurransekraften – i den nasjonale sikkerhetsstrategien, så er jo ett av tre punkter der økonomisk sikkerhet – det gjelder bedriftene våre, og er en viktig del av nasjonal sikkerhet.

Så – trygghet for arbeids- og næringsliv er en stor sak for oss. Rammevilkårene skal være forutsigbare her hjemme, og vi skal stille opp der ute. Her tror jeg at vi er enige om mye, men jeg ser i politikken at motpolen – det er Fremskrittspartiet når det gjelder noen av hovedveivalgene. De kaller seg et næringsparti, men de er fortsatt opptatt av å reforhandle EØS-avtalen. – Som Sylvi Listhaug gjentok da jeg var i debatt med henne hos Norsk Hydro i forrige uke. Og om man skal reforhandle, så må man begynne med å si den opp. Det skaper usikkerhet. 600 000 norske jobber er avhengig av EØS-avtalen.

Og i en tid hvor vi trenger mer fornybar kraft for å sikre industrien vår, så sier Frp nei til vindkraft, både til land og til havs. Og samtidig så er jo ikke elektrifisering et politisk valg i mange sammenhenger; det er valg som bedriftene tar for å skaffe seg kraft, og da er det vår jobb å jobbe for at vi kommer dit.

Vi garanterer for EØS-avtalen. Og vi skal bygge mer kraft, mer nett og mer enøk, og vi skal få til en skattereform for fremtiden. Nå er skattekommisjonen satt ned og den jobber og det er bra.

Og så vil jeg si at jeg er stolt av at vi har et trepartssamarbeid som stiller opp. Vi hadde et møte med partene i nærings- og arbeidslivet på fredag om nasjonal sikkerhetsstrategi (NSS). Det var i kontaktutvalget, som normalt håndterer lønnsoppgjør og økonomisk politikk, men nå handlet det om beredskap og sikkerhet, hvor vi også trekker partene inn. – For de er viktige, lokalt, kommunalt, i fylket og på landsbasis. Det er stor vilje til å stille opp, så det var egentlig veldig motiverende.

Samtidig opplever vi også at bedrifter og bransjer strever. Noen nedbemanner. I forrige uke ble det kjent at Aker Solutions permitterer 500. Verftene våre har hatt veldig mye å gjøre, men nå ser det ut til å bli tøffere. Det følger vi nøye med på. Jeg er ute og besøker bedrifter og hører hvordan de ser på dette.

Det er en påminnelse om at norsk sokkel er på vei inn i en ny fase. En del av virkemidlene, som har virket i en periode, får mindre betydning fremover. Om få år vil norsk olje- og gassproduksjon begynne å falle. Det følger på en måte geologien.

Samtidig så skjer jo det i en tid hvor norsk petroleumsaktivitet har stor betydning for veldig mange mennesker i Norge, men også utenfor Norge. Jeg tror kanskje det er den tydeligste tilbakemeldingen vi får fra våre partnere i Europa – om nettopp hvor viktig dette er. At 35 % av gassforsyningen til Europa kommer fra et demokratisk land. Alle de andre som leverer, kan ha et litt ‘blandet rulleblad’ når det gjelder akkurat det.

Omstilling og nye næringer

Så det å være Europas viktigste energileverandør, har stor betydning for sikkerhet, og det er et ansvar. Og vi skal, som vi sier i vårt program, utvikle og ikke avvikle norsk sokkel. Og det er et uttrykk for at dette ikke står stille. Noen ganger blir dette sett som et tegn på at da fortsetter alt som før. Nei, dette er i omstilling. Både på grunn av geologi og teknologi.

Så budskapet fra meg i dag er at olje- og gassindustrien vår skal vi ta vare på. Vi skal fortsatt lete, produsere og levere til Europa. Og vi skal dempe det fallet i produksjon på norsk sokkel som kommer av naturlige årsaker. Leteaktivitet skal fortsatt være en forutsetning.

Derfor varsler jeg også nå, fordi dette er viktig for debatten i det politiske miljøet, at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om norsk petroleumsvirksomhet i 2027. Vi begynner med dette arbeidet nå. En melding som skal beskrive utsiktene for petroleumsvirksomheten i Norge.

Noen av de store omstillingene vi står overfor er å behandle sentrale veivalg som vil være viktige for produksjonen fra 2030-tallet og framover: Leteareal, ny teknologi, løsninger som bygger på skuldrene av olje- og gassnæringen.

Og det handler også om å legge til rette for at nye havnæringer lykkes. Som blant annet kan gi verftene våre oppdrag.

Det vi satser på i Forsvaret nå, kan også være viktig for deler av den industrien, særlig verftsindustrien. Dette må vi kunne ta opp.

Så alt dette mener jeg blir viktige bidrag – i de veivalg som får stor betydning for folk i Norge, norsk økonomi. Og vårt ansvar, for europeisk energisikkerhet. Det viktigste vi gjør nå i denne tiden, tror jeg, er å være stabile, forutsigbare, gjenkjennelige.

Og når vi er det, så er vi også et land som kan håndtere omstilling, håndtere forandringer på en trygg måte. Så er tiden også kommet for at vi planlegger og forstår konsekvensene av nedgangen i olje- og gassvirksomheten.

Derfor er jeg glad for at vi i avtalen om budsjettet for 2026 ble enige med budsjettpartnerne våre, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG om å nedsette en omstillingskommisjon. Den skal bidra til at vi får bedre kunnskapsgrunnlag til å møte de utfordringene vi står overfor. – For de er brede. Det handler om kompetanse, arbeidskraft, natur- og klimaendringer, den geopolitiske situasjonen og avtagende olje og gass. Dette blir et viktig arbeid – som vi nå er i ferd med å sluttføre – det å nedsette denne kommisjonen.

Nytt valgår i 2027

Når vi nå er kommet over i 2026, så kan vi også si at til neste år er det valg. Det høres jo litt spesielt ut, siden vi akkurat har et valg bak oss, men sånn er det. Kommune- og fylkestingsutvalget blir veldig viktig. Vi skal ha store ambisjoner. Vi skal ta tilbake der vi tapte posisjoner ved forrige valg, og forsvare de posisjonene vi har. Vi skal ha høye ambisjoner om det. Partiorganisasjonen forbereder seg nå på det, ved å velge ut hvor vi skal satse, hvor vi virkelig kan gjøre en forskjell.

Det betyr noe hvem som styrer. Mye av velferden, kanskje det aller meste i hverdagen, er det kommunene og fylkeskommunene som står for: Barnehager, skole, hjemmetjeneste, sykehjem, barnevern, for å nevne noe. I dag styrer Høyre og Frp mange av byene. Vi mener politikken de fører, har konsekvenser for hverdagen til folk.

Ett eksempel i byen jeg bor i, Oslo; så prioriterer Høyre-byrådet med støtte fra Frp, kutt i eiendomsskatten, samtidig som de også gjennomfører kutt i hjemmetjenester, fritidsklubber, seniorsentre.

Vi vil være alternativet til denne politikken. Vi vil prioritere velferd slik at folk i hele Norge kan leve gode liv. Kommunekommisjonen som kom i forrige uke, er et nasjonalt tiltak for å se på hvordan vi organiserer oss og kan være bedre rustet og sikre mindre statlig detaljstyring – og den debatten skal vi også ta.

Så blir det vår viktigste oppgave å vise innbyggerne i by og bygd at vi fortjener deres tillit, og det henger sammen med det vi gjør for hverdagen til folk – tett på, for alle som er lokale folkevalgte politikere.

Men så har vi altså en internasjonal ramme rundt oss som kommer til å oppta oss, tror jeg, i dagene og ukene fremover. Og som krever at Norge finner sin plass med våre nordiske og europeiske partnere og allierte.