Basert på lydopptaket fra pressemøtet

Vi har hatt møte i Regjeringens kontaktutvalg. Kontaktutvalget er en institusjon som vi bruker i forbindelse med kontakt med nærings- og arbeidslivet. Vi kommer sammen og deler informasjon i krevende situasjoner. Det siste møtet vi hadde var for noen uker siden. Da diskuterte vi samfunnsberedskap og beredskapsåret.

Organisasjonene, som representerer arbeids- og næringslivet, er viktige for samfunnsberedskapen. Derfor var det viktig for meg i påsken å ta initiativ til dette møtet i dag for å diskutere situasjonen i Midtøsten.

Situasjonen er alvorlig, sammensatt, og den er ikke avklart. I dag har vi hatt en gjennomgang med deltakelse bl.a. fra etterretningstjenesten, PST, energimyndighetene om energimarkedene og Statistisk sentralbyrå om norsk økonomi.

Jeg vil løfte fram fire hovedpunkter:

Det ene er at vi har fått en pause (i Midtøsten), men konflikten er ikke over. Det er stor usikkerhet om hva som kommer til å bli veien videre, i de forhandlingene som nå begynner. Partene står langt fra hverandre og tilliten er svak.

Det positive er at partene på denne måten, i denne omgang, har unngått en storkrig og at forhandlinger tilsynelatende tas på alvor. Dette er tredje gang man setter seg ned og forhandler, om noenlunde de samme temaene. De tidligere to forhandlingene endte i omfattende krigshandlinger.

Hormuz-stredet er fortsatt så godt som stengt. Der går det vanligvis mellom 130 og 140 skip i døgnet. Det siste døgnet har det vært mellom fem og ti. Dette er også en veldig alvorlig situasjon.

Det pågår fortsatt dramatiske krigshandlinger i Libanon. Det er strid om hvorvidt Libanon var involvert i våpenhvilen. Dette sier noe om forholdet – hvor Israel og USA kan ha ulike agendaer i forhold til veien videre i denne konflikten.

Det er fortsatt ett Iran. Det samme regimet sitter, kanskje et hakk radikalisert, betydelig bombet tilbake i tid. De har fortsatt kapasitet til å sende missiler og droner, og er fortsatt med anriket uran. Det er mange uklare situasjoner.

Det andre punktet mitt er at det er stor ustabilitet i energimarkedene. Energiaktører og rederier er avventende. Det er enda ikke grønt lys eller trygt for å seile ut av Hormuz-stredet.

Selv om dette skulle gå på aller beste måte, så vil situasjonen gi forsinkelser og lange ledetider før vi ser en normalisering.

Det mest alvorlige, tror jeg, er matvaresiden. Land som allerede er i en utsatt situasjon, kan komme i en situasjon hvor det også blir fare for sult, fordi energipriser og matvarepriser går opp.

Som tredje punkt har vi delt synspunkter på konsekvensene for hovedaktørene (i konfliktene). Denne krigen har stor betydning for USAs posisjon og omdømme, samt situasjonen i verden.

Natos generalsekretær var i Washington for to dager siden. Jeg snakket med ham før og etter møtet. Det er utfordringer på veien videre.

Vi har et Russland som åpenbart styrkes av at energiprisene styrkes, men fortsatt er i store økonomiske utfordringer som følge av krigen de fører i Ukraina.

Ukraina er fortsatt i en utsatt situasjon. De opplever nå, kanskje for første gang på lenge, at de har erfaringer som verden også trenger. Ukraina deler erfaringer med land i Persiagulfen om hvordan man står imot droner og missiler som nå rammer gulfstater.

Situasjonen er krevende for det transatlantiske forholdet og mange land i Europa. Våre viktigste partnerland blir rammet av energiknapphet og høye priser, særlig Tyskland og Storbritannia.

Jeg tror at dette kommer til å være et epokeskifte for Midtøsten som region.

På et tidspunkt vil USA trekke seg tilbake og da vil Iran, med sine 90 millioner innbyggere, fortsatt være en mer dominerende aktør i regionen. Dette er neppe noen stabilisering, sett i lys av en (Gulf-)region som nå har gått fra å ha mye stabilitet og fremgang, til nå å oppleve ustabilitet.

I dag har vi også diskutert norsk økonomi og hvordan vi blir påvirket av situasjonen i Midtøsten. Tidlig i mars kunne vi håpe på en rask slutt på krigen og dermed begrensede økonomiske konsekvenser. Nå har omfanget av ødeleggelser og forstyrrelser gjort det klart at krigen vil få store økonomiske konsekvenser, selv om den avsluttes snarlig.

I hvilket omfang og hvor lenge? Det er det vanskelig å si. Ser vi bare på LNG-produksjonen fra Qatar, så er jo den blitt ødelagt med 15-20 prosent, og det kan det ta måneder og kanskje år å bygge opp igjen. Dette er ett eksempel på hvordan dette har ringvirkninger.

Det vil ta tid før produksjonskapasiteten er tilbake til der den var, at handelsstrømmer er frie for forstyrrelser og tillitsbånd gjenopprettet – hvis det er mulig.

På flere områder har norsk økonomi et godt utgangspunkt for å takle utfordringene som denne krigen forårsaker. Vi har en sterk økonomi. Vi har lav ledighet. Husholdningene har fått bedre råd gjennom to år med reallønnsvekst. Aktivitetsveksten tok seg godt opp i fjor og var ventet å holde seg høy i år og neste år.

Men vi har samtidig hatt en prisvekst som vi har en oppgave og utfordring med å få ned. Den lå høyt og økte priser på energi og andre råvarer som følge av Iran-krigen har potensiale til å øke prisveksten ytterligere.

Norges Bank mener at det er et behov for mer innstrammende pengepolitikk. Før jul så snakket vi om at vi kunne få to rentenedganger i år. Nå antydes det at det kan bli to renteøkninger.

Det er i dette landskapet vi må navigere finanspolitikken.

Vi følger nå opp Stortingets vedtak fra før påske om å redusere avgiftene på bensin og på diesel. Vi skal gjøre det på skikkelig måte. Vi er for å treffe tiltak som hjelper folk i den hverdagen som er nå. Men vi mener det bør skje på en skikkelig og ansvarlig måte, så vi ikke risikerer å gjøre vondt verre. For gjør vi dette på gal måte, så kan vi få et trykk i forhold til renten som treffer veldig mange i landet vårt. Vi har vedtakene. Mange av vedtakene trådte i kraft 1. april, og de resterende vil tre i kraft 1. mai.

Så – dagens samtaler i Kontaktutvalget har handlet om at vi skal møte usikkerhet. Partene i utvalget er viktige for oss fordi de har mange medlemmer og kan dele informasjonen tilbake til hele nærings- og arbeidslivet, om hvilken situasjon vi står overfor.

Jeg kan derfor ikke understreke nok hvor viktig organ Kontaktutvalget er for regjeringen. Dette er ikke et beslutningsorgan, men det har stor betydning å kunne dele informasjon, få tilbakemeldinger og ha den tilliten som vi har mellom partene i Norge. Det er en del av den norske modellen som vi nå har veldig stor nytte av.