Innlegget som framført

President,

Valget i høst ga flertall til partier som vil skape et tryggere, grønnere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet, men én ting er å komme sammen om en retning, og noe annet er å komme sammen linje for linje i et statsbudsjett. Bak enigheten ligger det kompromisser, og kompromisser er ikke lette, men som en tidligere utenriksminister sa: Kompromiss er det vakreste ordet i den norske politiske ordboken. Det kan vi bekrefte. Det er resultatet av at vi lytter til ulikheter og lager broer til mål som forener oss. Det vil jeg takke flertallspartiene for.

For første gang, så vidt jeg vet, har vi et statsbudsjett i Norge som fem partier stiller seg bak – avklart på morgenkvisten på onsdag, i god tid til denne debatten.

Trygghetsbudsjett

Vi får nå et budsjett som gir trygghet for både hverdagsøkonomien, bedriftsøkonomien og nasjonaløkonomien, som gir trygghet for barn, unge og eldre, med styrket kommuneøkonomi, som er viktig for bemanningen i barnehagen og eldreomsorgen, som gir trygghet for små forskjeller, med mer rettferdig fordeling, sterkere velferd og lavere inntektsskatt for det brede lag av befolkningen.

Vi får et trygghetsbudsjett for framtiden, med omstillinger og reformer på en rekke områder: skatt, klima, energi, kommune, skole, helse og politi. Det gjør vi innenfor ansvarlige rammer, med et budsjett som sørger for at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette.

Prisveksten er på vei ned. Lønningene stiger mer enn prisene. Kjøpekraften øker. Strømprisen blir mer stabil med innføringen av norgespris. Velferdstjenester som barnehage og SFO er billigere, mens barnetrygden er høyere enn noen gang før. Summen av dette er at folk får bedre råd.

Arbeidskraft

Mer enn før er det typisk norsk å være i jobb. 162 000 flere har kommet i jobb de siste fire årene, og oppgaven er å øke tallet. Innen 2030 skal vi ikke bare nå klimamålene, vi skal også jobbe for å få 150 000 flere i jobb. Vi har de siste 25 årene hatt høyere sysselsettingsandel og lavere ledighet enn de fleste andre industriland, og klart lavest i Norden.

Det er nettopp fordi vi har et skapende næringsliv, et skattesystem som stimulerer til arbeid, og ordninger som gjør at folk står lenger i jobb og kan være trygge hvis de blir syke. Framover må vi prioritere arbeidslinjen enda tydeligere. Vi vet alle sammen at oppgavene blir flere, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder til å utføre dem.

Jeg er ikke overrasket over at landets største opposisjonsparti, Fremskrittspartiet, prioriterer annerledes enn oss. Det skulle bare mangle. Men det er overraskende at de store kuttene kommer midt i nasjonalformuen, i humankapitalen – 65 pst. av nasjonalformuen vår – i arbeidskraften, vår viktigste ressurs, i tiltakene som hjelper folk ut i jobb.

De kutter i tilbudene for innvandrere som skal ut i arbeid, norskopplæring, opplæring i samfunnskunnskap, utdanning og kvalifisering. De kutter i forskning og innovasjon, de frøene som kan vokse til nye arbeidsplasser og nye næringer.

De fjerner forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge, som gir inntil 27 500 kr i lavere skatt, og de kutter i fagforeningsfradraget, som vi vet er en av motorene i et velorganisert arbeidsliv for å stimulere til organisering. Vi heier på arbeidsfolk og bedrifter som organiserer seg.

Mens vi setter i gang omstillinger og reformer, står Fremskrittspartiet igjen med én stor reform, ABE-reformen, kulturkuttreformen som vi vet ikke bygger, men bremser, utviklingen.

Forsvaret

Til slutt: Selv om politiske forskjeller er bra i et demokrati, og debattene er skarpe, er det også bra at vi samles om noe grunnleggende, som Forsvaret av landet, slik Stortinget har gjort med langtidsplanen for Forsvaret, som utgjør en stor del av statsbudsjettet.

I går var jeg i Storbritannia for å følge opp langtidsplanen. Vi inngikk her vår mest omfattende forsvarssamarbeidsavtale på mange år, om å styrke samarbeidet på tvers av alle forsvarsdomener, fra havbunnen til verdensrommet.

Vi er også samlet om støtten til Ukraina. Det er en stor styrke i den veldig krevende tiden det landet står i og skal inn i. Derfor vil jeg i Stortinget – mellom havbunnen og verdensrommet, det er vel her vi befinner oss – takke representanter fra alle partier for arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Jeg ønsker at de får gode netter til å kompensere for de tapte, og jeg understreker at regjeringen ser fram til fortsatt godt samarbeid med dem og med hele Stortinget i årene som kommer.

 

Les hele finansdebatten her: