Statsministerens innlegg på årskonferansen til Bergen Næringsråd

Som framført (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen,

Jeg skal dele noen tanker med dere om store spørsmål – på åtte-ti minutter. Takk for invitasjonen. Det jeg har tenkt til å si er at verden rundt oss er krevende, ja – til dels farlig, utfordrende. Vi skal møte dette med en grad av gjennomtenkt, nøktern selvtillit. Og vi har noen store muligheter.

Vi er et land med – ikke minst – en fantastisk energimulighet, vi er et land som tilhører et Norden som blir mer samlet i sikkerhetspolitikken, og så er vi et land som ikke frykter ny teknologi – men vi frykter gammel. Det er disse tre tingene jeg vil snakke om.

En farlig verden

En farlig verden, gode venner, vi våkner til nok en dag og hører om fryktelige angrep mot Ukraina, og det er mange her som har vært i Kiev og opplevd hvordan det er å gå rundt i gatene i en by som ligner på vår, og der kommer angrepene natt etter natt, rullende inn, i en illustrasjon på hvor fryktelig det er.

Vi har Midtøsten som står og vipper og vil kommer til fortsette å gjøre det.

Og vi har en verden med utviklingstrekk som står i uroens tegn. At tolltariffer blir midler i geopolitikken er jo noe nytt, og det skal vi ta utgangspunkt i, men husk det at 90 % av det vi handler ut av landet vårt, det skjer etter ganske ordnede forhold.

Handelsavtaler – og WTO, er ikke død. Jeg møtte WTOs generaldirektør i forrige uke på klimatoppmøtet i Brasil, og hun sa at 80 % av det vi driver med er fortsatt intakt. Så vi må ikke falle for den tanken at nå er alt i oppløsning.

Men det er krevende tider for det landet som kanskje har verdens mest åpne økonomi og verdens nest lengste kyst, og noen ganger så tror jeg vi tenker at vi er litt mer vernet og beskyttet enn det vi egentlig er.

Energi

Men til tre ting – først til energi:

En av de sterkeste lærdommer jeg har i mine år som statsminister, det er hvor viktig den rollen nå er – å være et energiproduserende land. Ikke bare det at mange nå er avhengig av norsk gass – og i en situasjon som ikke bare har med krigen i Ukraina å gjøre – men det at de ikke har andre kilder og trenger denne stabile leveransen. Men også fordi denne energiomstillingen Europa er i – der er Norge også utrolig viktig fordi vi klarer å utvikle en energisektor – ikke bare som ett prosjekt – men som en fortelling, hvor teknologien utvikler seg videre.

Derfor er det så feil å bruke begrepet sluttdato for energiproduksjonen, fordi dette er en utvikling – som går hele veien, fra vannkraften for 100 år siden og fram til oljen, gassen, og nå drar vi ut til Øygarden og ser at CCS-anlegget står, og vi kan være med å produsere blå hydrogen, sol, vind, vindkraft, verftene våre som kan produsere nye ting.

Energiutgangspunktet vårt er utrolig viktig – for Europas sikkerhetspolitikk og også for Norge. Så la oss ta utgangspunkt i den muligheten det gir; en stor mulighet for Norge framover – og da må vi ha forutsigbare rammevilkår.

Vi skal utvikle, ikke avvikle, og vi skal holde fast ved det at vi skal kutte utslipp og skape jobber. For det er jo det vi har klart til nå, kombinasjonen av de to.

Norden

Det var punkt én. Punkt to: Norden:

Nå er alle landene med i NATO, vi er samlet sikkerhetspolitisk, fra Barentshavet og Norskehavet og over til Østersjøen, dette henger sammen i ett område; vi planlegger sammen.

Vi må jo tilbake til 1300/1400-tallet for at det var noe som lignet på dette. Og da, gode venner, var Bergen større enn København og større enn Stockholm – det er klart det kunne ikke vare lenge det – men det det forteller litt om, det er jo at når Norge nå, i henhold til vår nasjonale sikkerhetsstrategi – skal gjøre tre ting:

Vi skal styrke Forsvaret vårt – raskt; så vil hovedsatsingen innen dette være Sjøforsvaret. Fordi vi har den lange kysten – og fordi våre allierte skip seiler i våre områder. Og det er klart at for denne delen av Norge, Bergen, området rundt her – jeg kom rett fra Sjøkrigsskolen etter å ha besøkt dem – så kommer det til å bli av veldig stor betydning hvordan vi som sjøforsvarsmakt utvikler oss. – Og de mulighetene det har.

Og summen av dette er jo egentlig energisikkerhet, forsvar, kyst, hav, Norge som havnasjon, den identiteten vår – fremover – det kommer til å bli viktig for oss også i den internasjonale sammenhengen. Når vi nå forhandler klimaavtale i Belém, så er det den norske klimaministeren én av to som leder de forhandlingene. – Ofte er det slik med norske statsråder. Men det får en sterk havdimensjon som vi også tar med oss inn der.

Vestland er Norges største eksportfylke. Og bare for å si det med folk: Jeg var i Stavanger i går – og der har jeg sett at Rogaland, siden jeg var rekrutt på Madla i 1979, der har befolkningen økt med 70 %. Og så prøvde jeg å finne ut: Hvor mye har Bergen vokst siden jeg var her på Sjøkrigsskolen? Og hva sier du, ordfører, det er 40 %, det er ikke verst heller. Så det er et spennende utgangspunkt vi har her ved kysten.

Teknologi

Det tredje punktet mitt på den lille tiden vi har igjen, er at vi må gå inn i dette: Vi har et sterkt foredrag bak oss om kunstig intelligens, og vi må holde fast i dette begrepet: Er du redd for ny teknologi? – Nei, jeg er redd for gammel teknologi. Fordi vi har hatt den holdningen i Norge at ny teknologi – det er utfordrende, det kan utfordre måten vi jobber på, måten å produsere – men det verste er å avvise den – som et prinsipp – og bli sittende igjen med gammel teknologi. For på et eller annet tidspunkt da så blir det bråslutt, da blir det sluttdato.

Og jeg tror at den utfordringen vi står overfor nå, kommer til å bli mer fundamental enn noe av det vi har sett i vår levetid vi som er på min alder.

Nå kommer det mange ressurspersoner på kunstig intelligens som snakker med oss i Norge. Det var en tidligere i uken, en canadisk professor som er ledende på dette, som sa at Norden er kanskje en av de regionene som kan klare dette best. – Fordi vi har et høyt generelt utdanningsnivå blant folk, og vi kan ta teknologien i bruk på en måte som er forsvarlig. – Men dette er en stor oppgave for oss.

Jeg ser i forhold til folk og jobb, at vi har to utfordringer:

På den ene siden så kommer vi til å få en voldsom produktivitetsforbedring som følge av ny, kunstig intelligens.

Og på den annen side så kommer vi til å trenge folk i arbeid i alle sektorer som i dag ikke er i arbeid, som kanskje ikke kan jobbe 100 %. Men om vi får dem med, med 50-60-70 %, så er det bra. Men det kommer til å bli mindre produktivitet enn om vi var alle sammen på 100 %. Vi får en sameksistens av de to. Og vi må ha flere i jobb i alle sektorer; til og med på Sjøkrigsskolen mangler de folk. Og i helse- og omsorgsbransjen og i mange sektorer ute i industrien.

Jeg kommer tilbake til det jeg sa på denne konferansen for noen år siden; at lykkes ikke Vestlandet, så lykkes ikke Norge. Eller for å gjøre det mer positivt: Lykkes Vestlandet, så lykkes Norge. For her er det altså kunnskap, forskning, industri, havbruk, kyst, landbruk – alle sektorer sammen. Så de målene vi skal nå i forhold til klima, miljø, omstilling, teknologi – så er vi egentlig her hvor det skal skje. Det kan vi klare.

Så vil jeg avslutte med å si at – lykkes Vestlandet, men hva er lykke, dere?

Vi opplevde for to uker siden at Roy Jacobsen, forfatteren, gikk bort. Han lærte meg en ting, jeg kjente ham godt opp gjennom årene, og han sa: Målet er ikke å søke lykke, men mening. Og lykke er en del av det, men i det vi nå ser rundt oss, ser på nyhetene, i vår verden, så må klare å holde beina godt i bakken og tenke at lykke – det er god helse, det er gode relasjoner, det er familie, det er folk vi kan stole på, det er tillit, som egentlig er kjernen. 60 % av verdiene i Norge – det er folk. Det er ikke oljefond eller teknologi eller installasjoner, men det er oss.

Så som utgangspunkt i å møte en verden i omstilling, så har vi energi, vi har det nære omland, vi skal ha et godt forhold til våre partnere i Europa, vi skal ha et godt forhold til våre allierte i NATO, men vi må ta et mye større ansvar selv.

Og så må vi altså klare å møte den nye teknologien – ikke med angst, men med tro på at det også er håp.

Tusen takk.