Statsministerens innlegg på Demokratikonferansen

Innlegget som framført (transkribert fra lydopptak)

Kjære alle sammen,

Det har vært en spennende uke for meg – i en sånn ‘demokratisk reise’. Jeg vil begynne, rektor, med å anerkjenne universitetet. Og jeg vet ikke – på listen din – om universitetets rolle står der, men en av de angrepne institusjonene i USA er universitetene, det er veldig interessant.

Jeg begynte min uke på Nord Universitet i Bodø, som hadde en stor konferanse om beredskap, samfunnsberedskap. De er gode på det der. De arrangerer konferansen og den varer en halv uke. – Utrolig bra. Så var jeg på onsdag på Bokdagen som forlagene arrangerer, for å snakke om bokens rolle. Jeg tror også at boken er utrolig viktig for demokratiet. Og så kan jeg avslutte i dag på Universitetet i Oslo om demokrati. Det er en egentlig fin uke – vil jeg si – for å være statsminister.

Sosiale medier

Og så skal jeg legge til et spørsmål fire til denne prediksjonskonkurransen. Blir det innført en aldersgrense for sosiale medier i 2027? Her har dere en sjanse for å få én rett. Jeg skal ikke komme mye inn på det, men dette har vært noe vi har annonsert i dag. – At vi kommer til å legge frem det lovforslaget. Det er egentlig å gå inn i et krevende terreng. Men jeg nevner det, for jeg tror dette har utrolig stor betydning også i forhold til demokratiet.

Jeg tror at hvis vi ikke tar tak i dette, så kommer vi til å utsette ungene våre for noe varig farlig. Og det som du da har med deg fra de årene hvor du er sårbar for disse sosiale mediene – det vil du ha med deg gjennom hele livet.

Og til alle rektorene her: Jeg vil bare anerkjenne dere – vi har jo stort sett fått mobiltelefonene ut av skoledagen. Ikke ved lov, men ved oppfordring. Derfor er det verdt å anerkjenne dere. Men så slutter jo den skoledagen en gang, og de kommer tilbake, og de sosiale mediene er tilbake. Og da fikk jeg sagt det, for jeg tror det med å få – jeg ser at noe av kritikken mot dette nå fra Fremskrittspartiet, at dette går ut over ytringsfriheten – og at de ni- og tiåringene skal få delta på Snapchat og TikTok for å forme samfunnet og delta og la seg informere. Det kjøper jeg ikke. Men den debatten skal vi ikke ta her nå. Den kommer sikkert senere.

Tilstanden i Norge

Så er det jo sånn – for min del – at jeg er i bekjentskap med mye av den statistikken som kom opp nå om demokratiets tilstand i mitt arbeid, i dem jeg møter.

Men jeg kommer til å velge en mer, la oss si, positiv inngang – med et veldig norsk utgangspunkt: Hvordan kan vi ta vare på det veldig gode bildet (av Norge) tegnet her?

Og det er jo også noen løfterike trekk vi ser. Han som vant valget i Ungarn, var jo på Orbans parti. Han kunne jo ha tenkt det at ‘jeg blir der’ – ‘for nå har vi tatt så mye makt her at jeg kan sikre den overgangen og fortsette’. Men han valgte altså å gå ut. Jeg tror han deler mange av hans holdninger; han er verdipolitisk til stede i det samme miljøet. Men han valgte å gå til valget og lyktes. Mange av mine kolleger sa før dette valget at ‘Orban will not go lightly’. Men – som det har blitt sagt – den telefonen han tok ganske raskt etter at valgopptellingen begynte, er i alle fall, kanskje, et løfterikt trekk for demokratiet.

Så vil jeg igjen takke Carl Henrik Knutsen for det han sa. Og som han sier, så har jo han og hans team vært viktige for oss – når vi nå har en pågående analyse av det norske demokratiet. – Hos KDD, der ligger dette ut på hjemmesidene. Og det er et veldig viktig arbeid. Den første rapporten kom i 2023 og den neste ventes i 2027 og det ser vi fram til.

Forsvar institusjonene

Så, til Norge – og hvordan vi skal ta utgangspunkt i demokratiet vårt – som vi skal være takknemlige for – selv om vi aldri er i mål. Det tror jeg må være observasjonen.

Og jeg begynner der jeg gjør i mange sammenhenger nå. Jeg begynner med en av Timothy Snyders klare anbefalinger når han ber oss om å forsvare oss mot tyranniet. Han har gitt oss 20 råd, leksjoner, fra det 20. århundret.

Ett av dem, det er faktisk råd nummer to: ‘Defend institutions’. Det tror jeg er et utrolig viktig tema å ta med oss inn. Han sier: ‘Institutions do not protect themselves’. Og det er verdt å ta med. For selv om det er mennesker inne i institusjonene, så er det ikke slik at f.eks. domstolen forsvarer seg selv eller at mediene som institusjon forsvarer seg selv, f.eks. mot angrepene som Donald Trump lanserer mot dem. Og til og med universitetet er det mulig å splitte opp og ta én for én, som vi har sett der. Og det siste rådet fra Snyder er ‘be courageous’ – vær modig. Demokratiet trenger også mot.

Vi lanserte 8. mai i fjor den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge – på grunn av tiden vi lever i – så må vi sette sammen sikkerhetsutfordringene. Det er ikke bare forsvar, det er totalberedskap, det er flere elementer. Og i den analysen – jeg anbefaler dere å laste den ned – for den er enkel å lese, noen og tjue sider.

To av de sikkerhetsinteressene som vi er opptatt av å trekke frem, det er ‘et sterkt demokrati’ og ‘et trygt og tillitsfullt samfunn’. Og da er demokratiet viktig.

Lokaldemokrati

La meg da begynne i den enden som jeg tror er veldig viktig for det norske utgangspunktet: ‘All politics is local’. Det er et amerikansk begrep. Og det er det også hos oss.

Lokaldemokratiet i Norge, som forskerne her – mange av dere, vil vite – har røtter fra før vi egentlig ble et demokrati, og fra den tiden vi var under svenskekongen, så er Formannskapslovene fra 1837 en viktig kilde til å forstå hvorfor vi har mange av de institusjonene som vi har. Det ble – egentlig – den gangen en innføring av lokaldemokrati, riktignok bare for menn. Og det bidro til maktspredning bort fra embetsmenn til mer folkevalgte organer og ble en slags demokratiskole som vi ennå kan se karakteren av.

Derfor er dette med kommunenes økonomi, kommunenes organisering, oppgavene som løses der, så viktig også i norsk politikk. Viktigere enn i mange andre land.

Og internasjonalt sett så har en høy andel av innbyggerne i Norge deltatt i kommunalt styre og stell, og det tror jeg er en viktig arena for hvordan demokratiet har forankring og legitimitet i landet vårt. Professor Harald Baldersheim har sagt på denne måten at «Formannskapslovene, som innførte lokalt selvstyre, var starten på et demokratiserings- og moderniseringsprosjekt som har vart til denne dag».

Derfor så er hvordan vi tar vare på det, både med økonomi, fullmakter og organisering, viktig.

Tillit

Så – punkt to – hvordan tar vi vare på tilliten. Der har jo vi også et godt utgangspunkt. Generelt sett er tilliten høy. Sju av ti har tillit til andre mennesker. Internasjonalt er det høyt. Og vi har høy tillit til institusjoner som storting, regjering, rettsvesenet og også til media.

Og samfunnsviteren Robert Putnam har beskrevet dette i studier om sosial kapital – i boka «Bowling Alone» hvor han beskriver et USA som fortsatt spiller bowling, men de gjør det alene og ikke i grupper. Det sosiale, samfunnet brytes ned. Han sier at alle typer kapital kan vi regne på; realkapital har en sum, finanskapital har en sum, humankapital har en sum, men den viktigste kapitalen i samfunnet, den sosiale tillitskapitalen, den kan du ikke sette en sum på, men den er like fullt utrolig viktig. Og når den faller – og det var det han var urolig for – boka kom i 2000 – og det var jo før de sosiale mediene hadde virkelig slått inn. Jeg tror at forklaringsvariablene på USAs utvikling nå kan skrives – veldig mye – til den utviklingen, hvordan teknologien har tatt tak i livene.

Så er det politikernes jobb å gjøre seg tilliten fortjent. Epstein-saken har jo utfordret eliter og politiske og finansielle nettverk rundt om i verden – og er et uttrykk for å bli tatt på alvor – hvor man ser at – folk som har fått tillit, har misbrukt tilliten og det som er forventet av posisjonene de har hatt. Og da er det hele tiden et gjenopprettingsarbeid som må gjøres.

Vi har rimelig høy valgdeltakelse i Norge. Det må jo også bety at folk faktisk anser at det står noe på spill, og at politikerne og de politiske valgene representerer noe. Men det er fortsatt sånn at når tre fjerdedeler har tillit, så er det verdt å interessere seg for den siste fjerdedelen. – Hvorfor er det ikke tillit? Og hvilke grupper er det? Og kan maktfordelingen i samfunnet påvirke det? Kan økning i økonomiske, sosiale, geografiske forskjeller ha betydning? 

Jeg tror jo med mitt politiske, sosialdemokratiske utgangspunkt, så er verdien av små forskjeller også noe som kan leses inn her. Dette med å være i øyehøyde, å kjenne igjen, ha en gjenkjennelse, det har betydning for tilliten.

Politiske partier

Og det tredje jeg skal snakke om – og nå er jeg på overtid, ser jeg – er de politiske partiene som har en rolle å ta vare på. Jeg har ledet et parti nå i tolv år og ser jo mulighetene og utfordringene i det. Partiene har tradisjonelt fungert som ‘sandkasser’ for folk med interesse for politikk; de kommer inn, lærer, får delta i noe og går videre.

For mange går veien til Stortinget via kommunestyrene og lokallagene. Og 8-10 % av den voksne befolkningen er medlem av et politisk parti i Norge. Det er lavere enn det var før, men det er høyere enn i mange andre land. Og jeg tror alle politiske partier ønsker å rekruttere flere inn til å bli medlemmer. Det er nok det samme som fenomen som med Dagsrevyen; veldig mange over 60. Og de skal vi ikke kimse av, men vi må jobbe med å få dette lavere.

Vi har et partilovutvalg som skal gjennomgå moderniseringer og tilpasninger til en ny tid. Det er klart at den digitale utviklingen, medielandskapet, KI, påvirkning, alt dette har en enorm betydning også for deltakelse og relevans.

Og jeg må si, når jeg møter noen som sier at de skal gå på et Arbeiderparti-møte i et lokallag et eller annet sted, så krysser jeg bare fingrene og sier at jeg håper du kommer til å gå på møte nummer to også. At ikke du kommer et sted hvor du finner ut at dette er et møte med fortiden, men at det også ligger noe framtid i det.

Veldig mange moderniserer møteformen også i politiske partier. Pandemien lærte oss at vi kan nå veldig mange med å ha digitale møter, temamøter, og sånn må vi fornye oss.

Engasjement

Og så, for det fjerde, så er engasjementet stort i Norge, og det følger av den sosiale kapitalen å ta vare på den. Jeg tror det er en styrke ved demokratiet. Vi har over 62.000 frivillige organisasjoner i Norge, smått og stort. Og så det er under press. Den sosiale kapitalen ligger jo veldig mye i de frivillige organisasjonene og nettverket, de små lagene og foreningene. Og de fleste av oss er medlem av, sitter i styret av, støtter økonomisk eller steker vafler for en forening. Og det er en stor styrke å ta vare på det.

Derfor er slike veldig tekniske ting som momskompensasjon for lag og foreninger faktisk veldig viktig. Og det ser du når du besøker ishallen på Stord som er bygget på dugnad –20.000-30.000 timer dugnad. Og er nå en ishall som gir alle ungene mulighet til å gå på skøyter inntil 1. april, og så er det rulleskøyter derfra og ut. Og det betjener også kommunene rundt fordi de har et interkommunalt samarbeid. – Veldig, veldig bra.

Og så, til lærerne her: Vi har mange elevråd. Jeg tror vi som er politikere har vært innom elevrådet også. Ca. 2.700 i grunnskolen og 430 på videregående. Det betyr at minst 30.000 barn og unge deltar i elevrådsarbeid.

Så her er det noen elementer av det vi må ta i, tror jeg, ta vare på og være ute og forsvare. Men vi kan gjøre dette – og det er litt godt innimellom å si at vi gjør det fordi vi tror at her ligger det muligheter – og ikke bare fordi vi bremser mot et skred av trusler.

Valgpåvirkning

Alt er ikke såre vel i Norge, selvfølgelig. Jeg var inne på dette at det er en gruppe som sjelden eller aldri deltar i valg. Vi har ca. 9-10 % som er det som kalles ‘permanente hjemmesittere’. Det er trist.

Noen er overrepresentert. Velgere uten utdanning over grunnskole og velgere med innvandrerbakgrunn er i den kategorien. Derfor går vi også glipp av viktige stemmer.

Det andre jeg vil trekke frem, er det vi nå ser som en helt reell og veldig skummel utvikling, nemlig valgpåvirkning. Valgkamp er jo valgpåvirkning – om å argumentere for sakene. Men det er altså krefter der ute, i det trusselbildet vi ser, som driver gjennom påvirkningsaktører og operasjoner mot valg. Vi har ikke avdekket dette mot valg vi har hatt i Norge, men vi må forvente økning i den type av aksjoner fra aktører som ikke vil oss vel.

Desinformasjon, hets og hatytringer

Her trenger vi mer kunnskap, og vi må jobbe med dette, både fra forsvarssiden og fra andre sider. Og vi jobber etter en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Jeg var i en femteklasse her i Oslo hvor elevene hadde øvelser i å avdekke konspirasjonsteorier. Og det var egentlig utrolig fint å se – og samtidig en veldig påminnelse om noen av de truslene vi har. Og det er en av grunnene til at jeg mener det er bra vi strammer inn på sosiale medier, for der blir de utsatt – uten å ha den kritiske sansen for et vell av slike trusler. 

Det siste jeg skal nevne, er jo det vi står i, noen av oss, og det kan jeg bare berette om at er en blandet opplevelse, nemlig å møte hets, hatytringer og trusler. Igjen, vi er ganske forskånet sammenlignet med andre land, men det er et fenomen her, og det jeg frykter med det, er at det blir vanskeligere å rekruttere.

Vi som står i det, skal jo på en måte ut av det etter hvert, men det at det kommer nye inn, og særlig at vi får med begge kjønn. Jeg tror at kvinner er mer sårbare, de utsettes for hardere hets, tøffere angrep. Det må vi altså være opptatt av.

Og så skal vi møte det som hele Europa møter, og nå avslutter jeg: Polarisering, populistisk retorikk og, som sagt, desinformasjon og falske nyheter. Men jeg syns det er bra at vi tar utgangspunkt i 250-årsjubileet, fordi den grafen vi nettopp så på USA, er utrolig viktig å ha med. – Fordi alt som skjer i USA, kulturelt og politisk, har overspill. Og jeg synes vi ser det hele tiden, i min daglige politiske virksomhet, at det er elementer og tråder i argumentasjon og fenomener. – Sånn er den vestlige verden organisert. Derfor må vi være veldig på vakt mot det. ‘Be courageous’, vær modig. – Takk for oppmerksomheten. 

 

Se opptak fra hele konferansen:

• Demokratikonferansen 2026 - UiO:Demokrati