Vi bygger sikkerhet sammen

Er sjekket mot framføringen

Deres Majestet,
Deres Kongelige Høyhet,
Stortingspresident,
kjære alle sammen,
 
Fire F35 kampfly fløy akkurat over oss nå.

Forsvaret vårt har 52 slike fly.

Flåten er nå komplett, noe vi markerte i fjor.

Det er tradisjon med overflygninger på 8. mai.

I år kan vi lese det – både som et uttrykk for historisk lange linjer – og som et frampek: Vi er i gang med en kraftig styrking av Det norske forsvaret.

 

Norge truer ingen.

Vårt ansvar er å sikre forsvar av Norge, vårt land og våre verdier. Og et medansvar for forsvar av NATO-alliansen som vi er en del av.

Forsvaret vårt bygges ut nå. – I alle grener, til sjøs, på land, i luften, med nye våpensystemer, oppdatert teknologi, mer ammunisjon, bedre utstyr.

Og flere folk – i hele Forsvaret – flere vernepliktige, flere faste ansatte.

La meg si dette: Alt materiell – imponerende som det er – til tross:

Det er, som alltid, menneskene – dere – og alle dere representerer, rundt om plassen her som er viktigst – enten dere er i uniform eller i sivil.

Deres utdanning, deres kompetanse og erfaringer.

Deres evne, vilje og motivasjon.

Det er det og dere som teller.

Så – en stor takk til hver og én av dere!

Gode venner,

Vi må mange år tilbake for å finne en slik kraftig oppbygging av Forsvaret som vi gjør nå.

Det er nødvendig.

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Men, det gode er: Vi er ikke alene om det.

Denne alvorlige situasjonen møtes av de fleste land i Europa. – Og de er våre venner og allierte.

Norge har derfor bestilt nye fregatter fra Storbritannia – samme type som de har valgt til sin egen marine – slik at vi begge kan seile skipene, vedlikeholde dem, lære å bruke dem, sammen.

Vi bygger altså sikkerhet sammen.

Tilsvarende for de nye ubåtene som bygges i Tyskland – en type tilpasset våre farvann.

Vi bygger sikkerhet sammen.

 

Og – som jeg sa – viktigere enn materiell, er mennesker – og samarbeidet vårt med nære allierte i NATO.

Mellom myndigheter, offiserer og soldater – som kommer sammen. – Blir kjent, legger planer, prøver utstyr, skaper relasjoner og bygger tillit – og øver.

Og tillit er noe av det absolutt viktigste i en verden som føles mer urolig, mer uforutsigbar, mer farlig.

Trygge land har trygge mennesker med tillit til hverandre. Det må vi strekke oss etter.

Og i dette Totalforsvarsåret 2026 – hvor vi er bevisst på at én av Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser – som vi kan lese om i Nasjonal sikkerhetsstrategi, som vi la fram for akkurat ett år siden, 8. mai i fjor, er dette:

Et trygt og tillitsfullt samfunn.

I tillegg til et fritt og selvstendig Norge og et sterkt demokrati.

Dette henger sammen.

Og med ‘total’ – dette ordet – i Totalforsvarsåret menes særlig dette, og jeg vil sitere fra strategien:

«Hver enkelt innbygger har ansvar for å tilegne seg informasjon og ta nødvendige forholdsregler i en mer alvorlig sikkerhetssituasjon». Slik har vi formulert det.

Med andre ord:

Vi kan – og skal – alle sammen – gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, for oss selv og de rundt oss.

I våre hjem, på skolene, arbeidsplassene, i bedriftene, i trossamfunn, i kommuner, fylker, staten, i de tusener av frivillige organisasjoner i landet vårt.

Mer motstandsdyktig.

Sammen skaper vi økt trygghet.

 

Kjære alle sammen,

Vi markerer den 8. mai av to hovedgrunner:

Vi minnes frigjøringen fra fem års nazi-tysk okkupasjon, og vi hedrer alle dem som gjorde frigjøringen i 1945 mulig.

Vi hedrer også i dag alle våre veteraner som har vært i tjeneste for Norge etter 1945:

Over 120.000 kvinner og menn har deltatt i 100 internasjonale operasjoner, i over 40 land og områder.

Og vel så viktig som å tenke ‘frigjøring fra’, er bevisstheten om hva ‘frigjøring til’ betyr:

Det som skjedde i 1945 var også en ‘frigjøring til’ – til fred, demokrati, monarki, rettsstat, stabilitet, gjenoppbygging – og mulighet til å utvikle det som ble velferdssamfunnet Norge.

Akkurat som vi i vårt demokrati har både ‘frihet fra’ – som krig, undertrykkelse, fattigdom – men også ‘frihet til’ – menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling.

 

Kjære alle sammen,

I mitt arbeid – så er det tre besøk som har gjort særlig inntrykk på meg den siste tiden – og jeg vil samtidig anerkjenne alle de jeg møtte på disse besøkene.

Det ene er dette:

Besøket til øvelsen Cold Response i Troms i mars – sammen med den tyske forbundskansleren og canadiske statsministeren – de, som jeg, hadde landsmenn og -kvinner å besøke og anerkjenne.

Vi ble brifet om øvelsen, så på utstyr og materiell, snakket med soldater, og jeg tenkte dette:

Her er jeg – sammen to av de ledende landene i NATO og i verden – og de er her i nord og engasjerer seg og er en del av forsvar og trygghet hos oss.

Og her sto vi i Troms sammen – og sammen vil vi møte de utfordringer og trusler som måtte komme, her nord i Europa – fordi vi har øvd, blitt kjent, bygget tillit.

Det andre besøket er dette:

Camp Jomsborg – og mange her vet hva det er:

Sørøst i Polen har Norge bygget en treningsleir for ukrainske soldater, i samarbeid med nordiske og baltiske partnere.

Denne leiren har vært i funksjon i et drøyt halvår og det er Forsvarets største leir utenfor Norge.

Jeg var der i februar – og ble både imponert og takknemlig.

I leiren får ukrainere – gjennom 50 dager – livsviktig opplæring, bokstavelig talt – av dyktige norske instruktører, skreddersydd for Ukrainas behov, så realistisk som mulig.

Leiren er ett av mange synlige uttrykk for at Norges støtte til Ukraina er av våre viktigste satsninger – 85 milliarder kroner er satt av for i år, som i fjor – og det gir effekt.

Jeg snakket med en ukrainsk soldat som sa; «Jeg gjør dette først for Ukraina. Og kanskje mest av alt, for familien min. Jeg kjemper for dem, for meg selv og for barnet mitt». Det gjør inntrykk på en statsminister som også er far og bestefar.

Og så er det dette spesielle, gode venner: Denne læringen går nå begge veier.

En norsk instruktør fortalte: «Vi får mye læring, spesielt innen dronesystemer. De ukrainske ekspertene har veldig mye å lære oss, så vi tar dette med oss hjem og tilpasser det til norske forhold».

Og så, den tredje fortellingen – fra Stjørdal i Trøndelag og Operasjon Gungne:

Der har Heimevernet vårt nå gjennomført opplæring for over 11.000 ukrainske soldater.

Innen lederskap, skarpskyting, droneoperasjoner, sanitet, stressmestring og mer.

Og det spesielle er jo, igjen – at det har utviklet seg en ny gjensidighet: Ukrainerne har med seg erfaringer hit – som våre militære lager prosedyrer for å innarbeide, hos oss.

Dermed styrker treningen også Heimevernet og Norge. – Innen droneteknologi for eksempel – hvor innovasjonen skjer så raskt.

Jeg får ofte høre i samtaler i Kyiv hvor viktig treningen i Polen og Trøndelag faktisk er.

Og vær trygg: Vi skal støtte Ukrainas kamp – og gjenoppbygging – så lenge det trengs.

Kjære alle sammen,

Vi ser mot Nasjonalmonumentet – som viser en kvinne og en mann foran en hvelvet båt i brottsjø – Båten og brottet, heter dette kunstverket, som ble avduket 8. mai 1970.

Under årets markering av 8. mai, vil vi spesielt løfte fram Sjøforsvarets personell og deres innsats i operasjoner i farvann utenlands.

Min egen tid i Det norske forsvaret var i Sjøforsvaret, så min hilsen er derfor også personlig og kollegial!

I kjølvannet av krigsgenerasjonen har flere tusen nordmenn deltatt i internasjonal innsats ombord på norske orlogsfartøyer. – I alt fra avskrekking, styrkedemonstrasjon, søk og redning, patruljering og eskortering.

Jeg vil anerkjenne deres innsats. – Våre «veteraner på kjøl», som dere så treffende kalles.

Og så vil jeg også at vi til slutt går tilbake til krigsårene 1940-45 – og minnes dette:

Over 30.000 nordmenn seilte i den norske handelsflåten under den andre verdenskrig. De var under arbeidsplikt, og nærmere 4.000 av dem kom aldri hjem.

Våre sivile sjøfolk sto sannsynligvis for Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Tenk bare på de dramatiske og brutale Murmansk-konvoiene.

At det skulle ta flere tiår før sjøfolkenes innsats ble akseptert og anerkjent, er trist og et lite stolt kapittel i vår etterkrigshistorie.

Også det er noe vi må lære av, som nasjon.

Men det er også en fortelling og påminnelse om vår kritiske infrastruktur – som den sivile flåten vår fortsatt er.  

Og om sivil motstandskraft og om mot.

Kjære alle sammen, kjære alle veteraner,

En dypfølt takk til dere alle på vegne av nasjonen, på vegne av oss alle!

Ta vare på erfaringene, lærdommen og kunnskapen – ut i de jobber og oppgaver dere nå har, i det militære og det sivile liv.

Det gjør hele vårt samfunn mer motstandsdyktig. Det styrker vårt lands trygghet, frihet og motstandskraft.

Takk for oppmerksomheten.