Sjekkes mot framføringen

Deres Majestet,
Deres Kongelige Høyhet,
Stortingspresident,
kjære alle sammen,

Fire F35 kampfly fløy over oss nå.

Forsvaret vårt har 52 av dem.

Flåten er nå komplett, noe vi markerte i fjor.

Det er tradisjon med overflygninger på 8. mai.

I år kan vi lese det – både som et uttrykk for lange historiske linjer – og et frampek: Vi er i gang med en kraftig styrking av Det norske forsvaret.

 

Norge truer ingen.

Vårt ansvar er å sikre forsvar av Norge, vårt land og våre verdier. – Og et medansvar for forsvar av NATO-alliansen som vi er en del av.

Forsvaret vårt bygges nå ut. – I alle grener, til sjøs, på land, i luften, med nye våpensystemer, oppdatert teknologi, mer ammunisjon, bedre utstyr.

Og flere folk – i hele Forsvaret – flere vernepliktige, flere faste ansatte.

Alt materiell til tross:

Det er, som alltid, menneskene – dere – og alle dere representerer, rundt om plassen her som er viktigst – enten dere er i uniform eller sivil.

Deres utdanning, deres kompetanse og erfaringer.

Deres evne, vilje og motivasjon.

Det er dere som teller. – En stor takk til hver og én av dere!

Gode venner,

Vi må mange år tilbake – for å finne en slik forsvarsoppbygging som nå.

Det er nødvendig.

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Men det gode er: Vi er ikke alene om det.

Denne alvorlige situasjonen møtes av de fleste land i Europa. – Og de er våre venner og allierte.

Norge har derfor bestilt nye fregatter fra Storbritannia – samme type de har valgt til sin egen marine – slik at vi begge kan seile skipene, vedlikeholde dem, lære å bruke dem, sammen.

Vi bygger sikkerhet sammen.

Tilsvarende for de nye ubåtene som bygges i Tyskland – en type tilpasset våre farvann.

Vi bygger sikkerhet sammen.


Og – som jeg sa – viktigere enn materiell er mennesker – og samarbeidet vårt med nære allierte i NATO.

Mellom myndigheter, offiserer og soldater – som kommer sammen. – Blir kjent, lager planer, prøver utstyr, skaper relasjoner, bygger tillit, og øver.

Ja, tillit er noe av det absolutt viktigste i en verden som oppleves mer urolig, mer uforutsigbar, mer farlig.

Trygge land har trygge mennesker med tillit til hverandre.

 

Og i dette Totalforsvarsåret 2026 – hvor vi er bevisst på at én av Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser – som vi kan lese om i Nasjonal sikkerhetsstrategi, lansert 8. mai i fjor, er nettopp:

Et trygt og tillitsfullt samfunn.

I tillegg til et fritt og selvstendig Norge og et sterkt demokrati. Det henger sammen.

Og med ‘total’ i Totalforsvarsåret menes særlig dette:

«Hver enkelt innbygger har ansvar for å tilegne seg informasjon og ta nødvendige forholdsregler i en mer alvorlig sikkerhetssituasjon», som det står i strategien.

Med andre ord:

Vi kan – og skal – alle sammen – gjøre samfunnet mer motstandsdyktig.

I våre hjem, på skolene, arbeidsplassene, i bedriftene, i trossamfunn, i kommunene, fylkene, staten, i de tusener av frivillige organisasjoner.

Mer motstandsdyktig.

Sammen skaper vi økt trygghet.


Kjære alle sammen,

Vi markerer den 8. mai av to hovedgrunner:

Vi minnes frigjøringen fra fem års nazi-tysk okkupasjon, og vi hedrer alle dem som gjorde frigjøringen i 1945 mulig.

Vi hedrer også alle våre veteraner som har vært i tjeneste for Norge etter 1945:

Over 120 000 kvinner og menn har deltatt i 100 internasjonale operasjoner, i over 40 land og områder.

Og vel så viktig som å tenke ‘frigjøring fra’, er bevisstheten om ‘frigjøring til’:

Det som skjedde i 1945 var også en ‘frigjøring til’ – til fred, demokrati, monarki, rettsstat, stabilitet, gjenoppbygging – og muligheter til å utvikle det som ble velferdssamfunnet Norge.

Akkurat som vi i vårt demokrati har både ‘frihet fra’ – som undertrykkelse, krig, fattigdom – men også ‘frihet til’ – menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling.

Kjære alle sammen,

Tre besøk har gjort et særskilt inntrykk på meg den siste tiden – og jeg vil samtidig anerkjenne alle dere som er involvert i slike oppdrag.

Det ene er dette:

Besøket til øvelsen Cold Response i Troms i mars – sammen med den tyske forbundskansleren og canadiske statsministeren – de, som jeg, hadde landsmenn og -kvinner å besøke og anerkjenne.

Vi ble brifet om øvelsen, så på utstyr og materiell, snakket med soldater, og jeg tenkte:

Her er jeg – sammen med lederne for to av de største landene og økonomiene i verden og i NATO. – At de viser interesse for Norge og Nordområdene, er ingen selvfølge.

Og her sto vi i Troms sammen – og sammen vil vi møte de utfordringer og trusler som måtte komme, her nord i Europa – fordi vi har øvd, blitt kjent, bygget tillit.

Det andre besøket er dette:

Til Camp Jomsborg – mange her vet hva det er:

Sørøst i Polen har Norge bygget en treningsleir for ukrainske soldater, i samarbeid med nordiske og baltiske partnere.

Leiren har vært i funksjon i et drøyt halvår. Det er Forsvarets største leir utenfor Norge.

Jeg var der i februar – og ble både imponert og takknemlig.

I leiren får ukrainere – gjennom 50 dager – livsviktig opplæring, bokstavelig talt – av dyktige norske instruktører, skreddersydd Ukrainas behov, så realistisk som mulig.

Leiren er ett av mange synlige uttrykk for at Norges støtte til Ukraina – 85 milliarder kroner er satt av for i år, som i fjor – gir effekt.

Jeg snakket med en ukrainsk soldat som sa; «Jeg gjør dette først for Ukraina. Og kanskje mest av alt, for familien min. Jeg kjemper for dem, for meg selv og for barnet mitt».

Og så er det dette: Læringen går begge veier.

En norsk instruktør fortalte: «Vi får mye læring, spesielt innen dronesystemer. De ukrainske ekspertene har veldig mye å lære oss, så vi tar dette hjem og tilpasser til norske forhold», sa han.

Den tredje fortellingen er fra Stjørdal i Trøndelag og Operasjon Gungne:

Der har Heimevernet vårt nå gjennomført opplæring for over 11.000 ukrainske soldater.

Innen lederskap, skarpskyting, droneoperasjoner, sanitet, stressmestring og mer.

Men det spesielle er jo, igjen – at det har utviklet seg en gjensidighet i dette: Ukrainerne har med seg erfaringer hit – som våre militære lager prosedyrer for å innarbeide, hos oss.

Dermed styrker treningen også Heimevernet og Norge. – Innen droneteknologi for eksempel – hvor innovasjonen skjer så raskt.

Jeg får ofte høre i samtaler i Kyiv hvor viktig treningen i Polen og i Trøndelag er.

Og vær trygg: Vi skal støtte Ukrainas kamp – og gjenoppbygging – så lenge det trengs.

Kjære alle sammen,

Vi ser mot Nasjonalmonumentet – som viser en kvinne og en mann foran en hvelvet båt i brottsjø – Båten og brottet, heter det, avduket 8. mai 1970.

Under årets markering av 8. mai, vil vi spesielt løfte fram Sjøforsvarets personells innsats i operasjoner i farvann utenlands.

Min egen tid i Det norske forsvaret var i Sjøforsvaret, så min hilsen er også personlig og kollegial!

I kjølvannet av krigsgenerasjonen har flere tusen nordmenn deltatt i internasjonal innsats ombord på norske orlogsfartøyer. – I alt fra avskrekking, styrkedemonstrasjon, søk og redning, patruljering og eskortering.

Jeg vil herved anerkjenne deres innsats. – Våre «veteraner på kjøl», som dere så treffende kalles.

Jeg vil også at vi til slutt går tilbake til krigsårene 1940-45 – og minnes dette:

Over 30.000 nordmenn seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig. De var under arbeidsplikt. Nærmere 4.000 kom aldri hjem.

Våre sivile sjøfolk sto sannsynligvis for Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Tenk bare på Murmansk-konvoiene.

At det skulle ta flere tiår før sjøfolkenes innsats ble akseptert og anerkjent, er trist og et lite stolt kapittel i vår etterkrigshistorie.

Også det er en historie vi må lære av, som nasjon.

Men det er også en fortelling og påminnelse om vår kritiske infrastruktur – som den sivile flåten fortsatt er.  

Og om sivil motstandskraft og om mot.

Kjære alle sammen, kjære alle veteraner,

En dypfølt takk til dere alle på vegne av nasjonen, oss alle!

Ta vare på erfaringene, lærdommen og kunnskapen – ut i de jobber og oppgaver dere har nå, i det militære eller sivile liv.

Det gjør hele samfunnet vårt mer motstandsdyktig. Det styrker vårt lands motstandskraft.

Hjertelig takk.