Sjekket mot fremføring

Det er hyggelig å få komme her. Jeg takker Harald Solberg for invitasjonen, og jeg takker også for kontakten. Det begynner med folk, ble det sagt innledningsvis, og det er jeg helt enig i. Midt oppi all denne omstillingen, så er det altså folk, unge mennesker i midt i livet, og de som jobber lengre i livet og kompetansen deres som er det avgjørende for oss. La oss aldri glemme det.

Så vil jeg også berømme Norsk Industri på en dag som denne for å ha spilt rollen som den spiller i den norske modellen, i frontfaget, i kontaktutvalget og de kontaktene vi har som gjør at vi har nærmere dialog mellom politikk og næringsliv enn de aller, aller fleste andre land. Det er jo interessant når vi ser på omstilling, som er et gjennomgangsord for alle innlegg om norsk industri fremover, at noe er likt og gjenkjennelig i Norge.

Et eksportrettet land

Vi er et eksportrettet land. I 1800 hadde Norge en av Europas mest eksportrettede økonomi på den tiden. Det var fisk og tømmer som vi kunne selge ut. Det er jo også tilfellet i vår tid at vi er Europas mest eksportrettede økonomi. Jeg synes det er interessant å minne våre EU-partnere på at vi eksporterer mer til EU enn mange EU-land som har intern handel hos seg selv. Det er et kjennetegn ved oss.

Men nå er det altså elektrokjemi, aluminium, vannkraft, olje, gass, trelast, leverandørindustri og så videre. Jeg besøker mange av disse bedriftene og har stor glede av det. Jeg har besøkt Interwell, som fikk prisen i Rogaland for den mest innovative bedriften av næringsforeningen der, og som produserer pluggene til både sokkelen og til CO2-boring. Utrolig imponerende.

Jeg var hos Baker Hughes i forrige uke og så på juletrærne de produserer. Det er ikke til jul, men det er til hele året ellers på havbunnen. Men også Steinkjer Mekaniske, en bedrift som produserer hardt stål for landbruksmaskiner, veimaskiner, brøytemaskiner. Imponerende industri.

Industrien avgjørende

Jeg er enig i det Harald Solberg skriver i dag, det at industrien lykkes er avgjørende for at Norge skal lykkes med omstillinger og for å nå målene vi har.

Vi kan peke på alle som jobber i industrien og andelen, men det viktigste for meg er at det er i industrien du finner kombinasjonen av arbeid, ressurser, kapital og teknologi som skal avgjøre om vi når klimamålene, og som skal avgjøre om vi blir en innovativ nasjon fremover.

Weaponization of trade

Usikkerheten i verden kunne jeg snakket mye om. Det tar ubehagelig mye av min tid. Gulfen. Det er ikke mulig å fastslå hvordan det kommer til å gå. Om det skulle bryte ut fred der i morgen, så vil det fortsatt være en usikkerhet minst ut dette året og inn i neste, og det ser ikke ut som det er stabilitet rundt neste hjørne.

Verdensbanken IMF nedjusterer den globale veksten. Vi opplever det vi kaller en slags "weaponization", altså en militær bruk av handel, militær bruk av teknologi og råvarer.

EU som beskytter sine handelsstrømmer. Vi skal være på innsiden av det, og vi må ikke glemme at vi har den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen rundt Ukraina.

Til tross for det så økte vår industriproduksjon i fjor med nesten fire prosent, og vi eksporterer varer og tjenester for rekordhøye 1 400 milliarder kroner.

I dag har vi lagt fram et gripende, godt revidert nasjonalbudsjett. Det er mot en bakgrunn at vi har en økonomi med høy aktivitet og lønnsomhet, god eksport, lav ledighet og reallønnsvekst.

Sikkerhet og beredskap

Jeg skal peke på tre ting som jeg mener er viktig å dele med dere i dag. Det ene er knyttet til sikkerhetssituasjonen og sikkerhetsstrategien som vi la fram for ett år siden.

Å styrke Forsvaret, det skal vi gjøre, det blir veldig dyrt. Vi jobber nå med å få den planen så bredt forankret i Stortinget som mulig. Mye av det påvirker industrien dere leder. Det som er bra når vi satser så mye på Forsvaret, er at vi satser på en veldig teknologisk avansert del av industrien vår, som er viktig også for beslektede deler.

Mitt budskap til dere, det er den enkelte bedrifts hjemmelekse å gå gjennom: Hva er våre verdikjeder? Hvordan er vi utsatt sikkerhetsmessig? Hva hvis det skjer, ikke bare en sikkerhetspolitisk situasjon, men ekstremvær, datanett som faller ut, andre forhold som rokker ved virksomheten. Hva er våre sårbarheter? Hvordan sikrer vi forsyningssikkerheten? Det gikk brev fra Justisdepartementet til næringslivet nå nylig med fire oppfordringer. Vær oppdatert på trusselbildet. Kartlegg virksomhetens verdier, risiko og sårbarheter. Lag det vi kaller kontinuitetsplaner, for det blir det aller viktigste om det oppstår en krisesituasjon. Hvordan klarer vi å fortsette under endrede omstendigheter? Og bruk Totalforsvarsåret til å øve.

Vi øver på brann, alarm og hvor vi går ut av bygningen, men det å øve på kritiske situasjoner. Det gjør vi i regjering, og det skal jeg fortelle er av de mindre muntre tidene, hvor man lager scenarier hvor man virkelig blir utfordret. Men det er i grunn der man også henter fram det vi kan gjøre.

Ved kriser så er gjennomgangstema: Hold normal virksomhet i gang så langt som mulig, at flest mulig kommer på jobb, og at ansatte får informasjon og opplæring og kompetanse på beredskap.

Industrien har nøkkelen

Så til punkt to. Omstillinger vi står i. Og jeg mener igjen, industrien har nøkkelen. Jeg er helt enig i raskere utbygging av kraft og nett. Mer av alt samtidig. Det var det Energikommisjonen kom frem til, og også det poenget at ny teknologi er bra for klimaet.

Gammel teknologi er ikke et alternativ. Vi har gjentatt det sitatet ofte: i Norden så sier vi at vi frykter ikke ny teknologi, vi frykter gammel. Gammel er absolutt ikke den veien vi skal gå, og nostalgi er heller ikke en strategi, som Mark Carney sa i Davos i januar.

Vi har store utfordringer vi skal møte fremover. Jeg har tro på at vi skal få til det, og at industrien gjennom teknologi er en pådriver for et grønnere Norge.

Besøket jeg hadde til Hydro Husnes i januar var utrolig interessant og lærerikt som alltid. Påminnelsen om at man har sett en 70 prosents økning i produksjonen av aluminium på de fem stedene Hydro produserer, med en reduksjon i CO2-utslipp på 50 prosent. Det er en fantastisk historie som gjør at vi leverer 40 prosent aluminium til Europa, men med så lave utslipp, og at den utviklingen bare går videre. Veldig, veldig viktig.

Jeg var på Ulstein og så på fartøyene de bygger. Verdensledende. Det er imponerende å se hvordan også teknologien der er i kraftig utvikling, og jeg vil understreke at klima fortsatt er, i en tid hvor vi nå har fokus på krig og andre oppmerksomheter, det å ha lave utslipp vil fortsatt være et kriterium for å ha en levende industri. Det er ikke noe i tvil om at det kommer til å være sånn.

Co2-kompensasjonsordningen som vi har forhandlet fram, blant annet med dere, gir også insentiver til å spare energi og å klare den omstillingen. Vi har gjennom dialogen med Norsk Industri også fått på plass CBAM, som skal være et virkemiddel for å beskytte oss i denne situasjonen, og vi skal nå klimamålene.

Klimakvotene til EU er et utrolig viktig fremskritt for å kutte klimautslipp på en rasjonell måte. Men vær klar over at denne ordningen er også under press i Europa, fra land som nå opplever at de er i en utsatt industri, så det er en kamp som går i mange sammenhenger.

Så må vi lykkes med raskere utbygging og mer kraft og mer nett. Regjeringen jobber med det, og kommer til å komme med nye tiltak for å få ned behandlingstiden, for å åpne insentivene for kommuner til å bygge, særlig vindkraft på land som er den lavest hengende frukten. Jeg mener også at vi skal gå videre og ha visjonen og realiteten for havvind, som er et potensiale for landet med verdens nest lengste kystlinje.

Så her inviterer jeg til samarbeid. Å lytte til industrien og bygge kraft nær der industrien er, det er avgjørende for konkurransekraft.

Kunstig intelligens

Så til mitt tredje punkt: Kunstig intelligens. Jeg har et budskap her om at kompetansebygging må prioriteres og forskningen må styrkes. Også her må vi være på lag.

Her tror jeg det vil være som i en del annen virksomhet enn norsk industri, at de store som går foran, må finne måter å også dele på det som er grunnstammen i norsk industri, små og mellomstore bedrifter.

Dele kompetanse

Det er en konkurransefordel å dele på den type grunnleggende kompetanse. Det nivået som de ledende selskapene ligger på, det vil også være helt avgjørende for de mindre til å kunne inngå i verdikjeden.

Jeg møtte de ledende selskapene innen energi i forrige uke i Stavanger, altså de som borer på sokkelen, og leverandørindustrien. Det er slående hvor langt de er kommet i å ta denne teknologien i bruk. Det viktige er at vi også har kontinuitet i resten av samfunnet for dette.

Dette er sektoren også for utrolig mange spådommer. Mange av dem kommer sikkert ikke til å slå til. Norges Bank, Pensjonsfondet, er investert i de ledende selskapene for kunstig intelligens. Norge kommer neppe til å være utvikler av nye modeller, men vi er altså ifølge de Economist kanskje nummer 1,2, 3 i verden på anvendelse.

Det er vår store styrke, og det må vi også finne veier på fremover. Det er vi opptatt av i regjeringen. Vi har økt antall studieplasser. Vi har over 8000 som er innenfor disse fagene, og vi ønsker flere, og vi har fått satt av over 1 milliard kroner over fem år til KI-forskning med seks KI-sentre, som jeg tror kan bli viktig også for næringslivet å hente kunnskap og anvendt forskning.

Her skal vi også ha en nær dialog mellom næringsliv, industri og oss. Det vil handle om kompetanse. Vi hadde jo for to-tre år siden, Harald, avtalen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet på kompetanse, på de bedriftsinterne opplæringene. Jeg er sikker på at veldig mange av deres bedrifter kommer til å ha det på dagsorden i årene som kommer, hvordan vi tar i bruk og anvender kunstig intelligens på en meningsfull måte.

God markedsadgang

God markedsadgang, sa Harald Solberg. Det er jeg helt enig i, og WTOs generaldirektør sa i sitt NHO-innlegg at norsk industri og norsk næringsliv er veldig gode til å finne nye markeder, og til å kunne omstille seg når markedene endrer seg.

Vi har vært opptatt av å inngå nye handelsavtaler med nye sektorer. Vi var tidlig ute med India, tidlig ute med Mercosur og så videre.

Om to uker kommer Indias statsminister til Norge. Det er et land med enorme muligheter for oss, med den handelsavtalen vi har der. Vi skal ha en hel dag med Norge-India, og dag to vil være Norden-India. Indias muligheter her er viktig for oss.

Vi skal ha innspillsmøter med industri og næringsliv fremover. Jeg nevnte energisektoren i forrige uke, og vi skal møte oppstartsbedriftene om kort tid.

Stabil energileverandør

Så er vi opptatt av å være en stabil energileverandør i den tiden vi er i nå. La meg dele en opplevelse fra forrige uke, på et møte mellom europeiske ledere.

EU-kommisjonens president holdt et innlegg hvor hun sa at EU står nå i en situasjon hvor de i snitt har én tredjedel kjernekraft, én tredjedel fornybar og én tredjedel gass. Vi skal til fornybar. Det er den veien vi skal gå. Det er ganske harde prioriteringer. Hun så opp fra manuset og så rett på meg og sier at i mellomtiden er vi helt avhengig av at Norge er stabil, forutsigbar, langsiktig leverandør.

For meg er det ett av argumentene for hvorfor stabil norsk gassproduksjon er et bidrag til den grønne omstillingen. For det gir stabilitet, unngår sosial ubalanse i land ved at de får den sikre energileveransen.

Vi skal fortsette med å utvikle, ikke avvikle, men vi skal kutte utslipp samtidig som vi utvikler oss videre.

Verden trenger batterier

Mineralnæringen, jeg må nevne den også, den skal sikre stor omstilling av industrien, det grønne skiftet. Og folkens, batterier er moderne. Jeg så til og med at en statssekretær fra Fremskrittspartiet, sa Halleluja, la oss få flere av dem. Men det var før man oppdaget at det også var krevende å gå inn i den bransjen.

Men verden kommer til å trenge batterier for å klare det fornybare skiftet. Det kommer ikke til å være mulig å høste fordelene fra vind og sol hvis ikke du kan lagre energi på veien.

Og forsvarsindustrien, som jeg sa, er for Norge historisk sett verdensledende. Det har vi nå opplevd med den dramatiske situasjonen som er i Europa, at vi har bedrifter som er helt verdensledende. Det skal også kunne ha spin off til resten av næringslivet.

Så jeg er enig i at industrien selvfølgelig er viktig for verdiskapningen, men jeg tror det også er nøkkelen til omstillingene vi skal gjennom i samfunnet.

Det jeg kan love er at vi skal være på vakt for det. Det er jeg ikke kan love, er stabile, forutsigbare globale forhold. De kommer til å være preget av ganske mye ustabilitet. Men jeg trøster meg med det at hvis det er noe land som har erfaring med endrede rammebetingelser internasjonalt, så er det oss.

Og i møte med europeiske ledere så er det også en gjennomgangserfaring at de aller fleste vi møter vil si vi vil gjerne bytte med dere. Takk for oppmerksomheten.