Sjekket mot fremføring

Takk for invitasjonen. Jeg har lyst til å ta tak i det siste som Hildegunn [Blindheim] var inne på når det gjelder alt som er knyttet til hav og den maritime næringen.

Vi la frem en maritim strategi for noen dager siden, og i forrige uke så var jeg i ditt bakland, Sylvi [Listhaug], i Møre og Romsdal. Jeg besøkte Ulstein Verft.

Det er en like spennende opplevelse hver gang. Hva er det de har i dokken nå? Og nå var det to skip, ett i dokken og ett lå klart. Det var altså skip som skal assistere på havvindutbygging til tyske eiere. Jeg tror de skal operere på britisk sokkel, og det er imponerende hver gang.

Det er skip som i seks meter høye bølger kan ha et omfattende løftesystem som ligger helt stabilt. Det de sier er jo det vi noen ganger sier - at de bygger på skuldrene av kompetansen fra det som er utviklet opp gjennom alle disse tiårene på norsk sokkel.

Litt i forlengelsen av sånne opplevelser, så skal jeg i kveld ta imot den tyske forbundskansleren på besøk til Norge. Vi møtes på Andøya. Det er for å snakke romsamarbeid mellom Norge og Tyskland.

I morgen tar jeg imot Canadas statsminister. Det er på Bardufoss for å være til stede på Nato-øvelsen der. Vi skal også ha et møte Tyskland, Norge, Canada for å se på samarbeidet mellom de tre landene.

Det er et tungt maritimt perspektiv, og vi jobber nå med å sluttføre en avtale med Canada om samarbeidet mellom Norge og Canada. Der står energi helt sentralt. Der står havområder sentralt. Det er naturlig fordi Norge har verdens nest lengste kyst, bare slått av Canada. Så det er en fin inngang til å tenke hvordan vi står i en tid hvor dette er Norges identitet.

Så er det en dramatisk tid rundt oss. Stefan Sweig skrev boken "Verden av i går", som jo blir lest opp igjen fra tid til annen når det er krig. Han levde til 1942, og da var ikke livet verdt å leve for ham. Men han skriver egentlig nostalgisk om en verden som var av i går.

Det vi ser i Midtøsten i dag minner jo også litte grann om det som var for de av oss som husker 70 tallet, om dette Hormuzstredet som vi har hørt om og lest om, som det nå plutselig igjen er snakk om. Er det åpent? Er det stengt?

Det er alltid spekulert om muligheten for storkrig i Midtøsten. Jeg har blitt spurt om er det storkrig i Midtøsten, og jeg funnet ut at det nærmeste jeg kan si er at, vel, hva er definisjon på det? Det er i alle fall en stor krig i Midtøsten som nå har et enormt omfang, og det er en krig som ikke ser ut til å ha en plan for hvor den skal slutte.

Den treffer nabostatene, og den treffer oljemarkedene, og den påvirker oljeprisene. Og vi er egentlig littegrann tilbake igjen til det vi husker da kongen tok trikken. Jeg husker at vi i min familie kjørte sparkstøtting til middag hos besteforeldrene. Det var egentlig veldig gøy å være 13 år da, men det sier jo om en verden i drama. Og det var på tiden da Norge var i oppstart til å bli en energinasjon.

Nå er vi altså en moden, viktig aktør, og det er mitt første poeng i den tiden vi er i dag. Dette er tidspunktet for at Norge skal være til å stole på.

Vi la fram Nasjonal sikkerhetsstrategi 8. mai i fjor. Den hadde tre viktige poenger. Vi skal bruke det siste nå, men de to første er av stor betydning. Å bygge det forsvaret vi trenger. Å gjennomføre en langtidsplan for Forsvaret, som trenger endringer og oppdateringer i en verden som endrer seg. Samfunnsberedskap. Vi er i Totalberedskapens år. Men også økonomisk sikkerhet.

Den økonomiske sikkerheten for veldig mange i dag er avhengig av at Norge er til å stole på, fordi vi leverer altså over 30 prosent av Europas og Storbritannias gass, rundt 14-15 prosent av deres olje. Bare for å sette det i perspektiv. Prosenter er en ting å si det på, men vi produserer fra vår egen vannkraft her hjemme om lag 140 TWh. Og vi har et lite overskudd på det foreløpig.

Vi trenger mer kraft, men la den debatten ligge. Gassleveransene til Europa representerer 1300 TWh, altså en kraftmengde ti ganger det vannkraften gir. I en tid hvor man også skal redusere og gjøre seg uavhengig av russisk gass.

Jeg var i Polen for to uker siden, og kjenner jo på betydningen av at vi nå er også en viktig leverandør av gass til Polen.

Det at Norge er stabile her nå er av utrolig stor betydning, og det skal våre partnere vite, det er ikke jeg eller regjeringen som produserer denne gassen, det er dere. Det er selskapene som gjør det, og det blir vi nødt til å minne om igjen.

For allerede i dag så ser vi på ny diskusjoner om at det skal settes tak på gasspriser og andre typer restriksjoner som er ukloke veier å gå. Det klarte vi å forklare i 2022 og 2023, og vi er klare til å forklare det en gang til.

En annen utenlandsdimensjon som er knyttet til energi, og som energinasjonen Norge i oppstart i 1973-74 ikke kunne vite om, det er hvor viktig vi også er på energi i forhold til Ukraina.

Jeg var i Ukraina for to uker siden, og det er slik at ukrainerne sier at Norge tok dem gjennom vinteren. Vi leverer jo ikke gass direkte fra Norge til Ukraina, men det kan være norsk gass som ender opp i Ukraina. Og poenget er at vår finansiering gjennom den europeiske banken for gjenoppbygging, så har ukrainerne hatt sikre gassleveranser til Kiev regionen gjennom vinteren, og gass er helt avgjørende, for den når ut til alle.

Det ene kraftverket russerne bombet i Kiev som jeg besøkte, tok ut 20 prosent av el-forsyningen i den byen. Måten boligene er varmet opp i Kiev, gjør at det da er titusener av mennesker som ikke har varme. Så det er av veldig stor betydning.

President Zelensky og jeg er enige om nå at vi skal utvikle et strategisk partnerskap mellom Norge og Ukraina. Det er bygget på at Norge nå er den nest største leverandøren av militær støtte til Ukraina. Sammen med Tyskland så kommer vi antageligvis til å levere 50 prosent av forsvarsstøtten til Ukraina i 2026.

Men energi er også en ekstremt viktig del, og jeg vet at mange av dere selskapene her har svart på DSBs anmodning om å finne utstyr, generatorer, ting dere ikke nå trenger daglig som kan klargjøres og sendes til Ukraina. Det har veldig stor betydning.

Vi bevilget 4,8 milliarder kr til å beskytte energisikkerhet, infrastruktur og kjøpe gass i år. Det er planen i år. Det siste fire årene har vi bevilget over 16 milliarder kroner til det.

Så til det som Hildegunn sier om hva som ligger foran, om norsk sokkel og hva som skal utvikles. Og jeg er veldig stolt over at vi har formulert både i program og holdning at vi skal utvikle, ikke avvikle.

Det blir noen ganger misforstått som at utvikle, ikke avvikle betyr at alt er som før. Men dere vet jo at i ordet utvikle, ligger det masse som er i teknologisk utvikling.

Nye veier inn, nye næringer. Bare det at vi har flere titalls milliarder i eksport fra havvind, som vi ennå ikke har begynt å bygge på norsk sokkel, sier noe om den utviklingen.

Da skal vi være altså langsiktig i forhold til våre klimamål. Vi skal nå de målene. Det er krevende, det kommer til å kreve mer av oss, finne nye veier til at vi kan kutte utslipp, at også denne sektoren kan kutte utslipp og at vi lykkes med å bygge mer nett, mer kraft og mer fornybar.

Men vi skal klargjøre og gjøre sokkelen vår relevant framover. Derfor kommer vi til å legge frem en petroleumsmelding. Det gir muligheter for Stortinget til å grundig debattere hele denne sektoren fra ende til annen, slik Stortinget kan på sitt beste.

Noen setter dette i kontrast til Omstillingskommisjonen som vi skal ha. Det er en kommisjon som skal se på de store spørsmålene med en sokkel som vi så her kommer til å være i modning og avtaking. Skjønt denne avtakingen synes jeg så lenge jeg har fulgt med så er det alltid sånn, det er sånn, og så går det ned, og så skyver man litt og så går det ned. Men det er jo fordi dere er dyktige og finner mer og modner sokkelen.

Men vi skal ha en petroleumsmelding som blir relevant. 57 nye TFO-er kom i 2025 basert på innspill fra industrien, og nå har vi sendt på høring 70 nye, også basert på nominasjoner fra selskapene i 2026. Det tilsvarer areal som en 26. runde.

Så hvordan vi skal ha tildelingssystemet fremover - la det bli en god debatt i petroleumsmeldingen og velge det beste systemet av noe som kan virke godt fremover. Så vi skal fortsette å lete og levere og kutte utslipp. Men så skal vi også gjøre en ting til.

Apropos forutsigbarhet, vi skal stå ved beslutninger som industri og sektor forholder seg til, og da kommer jeg ikke utenom Melkøya.

Melkøya er vedtatt. Det er forutsigbart. Vi kan forlenge dette store, største industriprosjektet i Finnmark med mange år. Vi kan kutte utslipp og være demonstrasjonsanlegg for resten av verden, og vi kan også få til overgangen til en moderne LNG-leveranse.

Det er jo egentlig Melkøya som gjorde at vi kunne øke leveransen av gass til Europa etter Ukrainakrigen med åtte prosent, for Melkøya kom på og kunne levere.

Da går det ikke an midtveis i et prosjekt å si at nå er vi kommet på en bedre dide, vi stopper hele prosjektet. Finn på en annen måte å rense gassen eller ikke gjør det i det hele tatt.

Det er dårlige rammebetingelser for industrien, og det er fryktelig dårlig for Finnmark, for det Melkøya nå gjør er å bringe Norges største industriaktør til Finnmark som investerer.

Halvparten av oppdragene er i gang i prosjekter som holder små og store bedrifter i Finnmark i gang, gir dem muligheter til å gå videre, og tegner opp bildet av at vi også skal nå kraftløftet for Finnmark fra den ene delen til den andre. Vi må altså være forutsigbare.

Så i denne urolige tiden, hvor det skifter fra dag til en annen, hvor det nok en gang er satt i gang en krig som aldri har et script med en sluttdato. Min slutt her, den har nå noen sekunder igjen, jeg kan se det på klokka, men det er ikke slik den krigen virker på tolvte dagen.

Vi hører fire forskjellige årsaker til at krigen er igangsatt. Hver av dem kan man egentlig vise en type forståelse til, men i sum så gir det en enorm uforutsigbarhet i rammebetingelsene rundt oss.

I en slik tid skal Norge være gjenkjennelig. Vi skal utvikle, ikke avvikle og vi skal være en langsiktig aktør. 

Og til slutt en honnør til alle som jobber i den sektoren som går på jobb, enten det er ute på sokkelen, enten det er rundt forskning eller det er på salgskontorene, eller det er til all aktiviteten de knytter opp.

Jeg opplever som statsminister å møte en sektor som har stor respekt ute. Jeg vet at i utformingen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, så er det å kunne energibiten og kunne ta telefonen for å få det siste oppdaterte på hvordan prosjekter utvikler seg, det er av betydning.

Og da er det ikke tilfeldig at når Canadas statsminister kommer til Norge, så vil han snakke energi. Og når vi møter våre fremste energifolk, akkurat som den tyske kansleren vil det. Men de har han møtt før. Så denne gangen, når han kommer, så skal han møte våre fremste folk på romvirksomhet. Så der er Norge - i rommet og på havet.

Takk for meg.