Statsministerens innlegg på pressetreff om habilitet

Anette Trettebergstuen har i dag valgt å trekke seg som kultur- og likestillingsminister fordi hun har gjort flere svært alvorlige feil knyttet til habilitet. Det mener jeg er en riktig beslutning.

Anette har ved flere anledninger foreslått og oppnevnt gode venner hun er inhabil overfor til styrer og verv i virksomheter som er i hennes portefølje. Hun har redegjort for dette på sin pressekonferanse. Hun er åpen om at det for flere av dem ikke har vært noen tvil om at hun er inhabil.

Hun har brutt habilitetsreglene, og har vist manglende kunnskap om reglene og hva det betyr å være inhabil.

For det er nemlig helt klart: Når man er inhabil overfor en person, kan man ikke behandle saker hvor denne personen er involvert. Som statsråd må man da tre til side, ikke bare som statsråd, men med hele politisk ledelse.

Å vurdere om man er inhabil kan være vanskelig. Det krever en gjennomgang først og fremst av personen selv, men man kan også be om råd. Men å vite hva som hva som er konsekvensene når man er inhabil, mener jeg bør være godt kjent for en statsråd. Det er en forutsetning.

Det står klart i håndboka for politisk ledelse at vedkommende da, sitat: «verken deltar i forberedelsene av en avgjørelse, eller fatter avgjørelse i den konkrete saken.»

Anette har altså vært klar over at hun er inhabil, men har likevel utnevnt og foreslått personer hun er inhabil overfor til styrer og verv i egen sektor.

Hun har utnevnt to gode venner som hun er inhabil overfor til verv i virksomheter i sin portefølje. Hun har også ved flere anledninger foreslått nære venner hun er inhabil overfor til andre styrer og verv. Og dette har skjedd også etter advarsler fra departementet. Det dreier seg om viktige verv, med honorar opp mot 90.000 kroner.

Det er summen av dette som gjør at Anette og jeg karakteriserer dette som svært alvorlige feil. Hun har ved disse feilene vist manglende forståelse for hva det innebærer å være øverste leder av et departement, og hvilket ansvar det medfører.

Siden tirsdag – og det er Anette selv som tar initiativ til å se at her er det noe hun må gå inn i –  har det vært tett dialog mellom henne og Statsministerens kontor, og Anette og jeg har hatt to lengre samtaler, den siste i går ettermiddag. Vi har gått gjennom de aktuelle sakene, tidslinjen og regelverket, og vi er enige om at feilene er svært alvorlige.  På denne bakgrunn har Anette valgt å beklage og trekke seg som statsråd. Jeg mener det er en riktig beslutning.

Alle ser hvor tung denne beslutningen er for Anette. Hun er lei seg, det er også jeg, fordi Anette er en svært dyktig politiker, og en markant kultur- og likestillingsminister som har fått til mye. Hun er verdsatt og godt likt i regjeringskollegiet.

Ingen som har møtt Anette, er i tvil om at hun har et brennende engasjement for kulturen i alle dens former.

Hun har lagt fram en ny boklov som sikrer et mangfoldig litteraturtilbud i hele landet, og stabile rammebetingelser for forfattere, forlag og bokhandlere.

Hun har lagt fram en stortingsmelding om kunstnere og kunstnerpolitikken, som skal legge til rette for å gi kunstnere tryggere økonomi, rettigheter og arbeidsmuligheter.

Hun har lagt fram en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangold som styrker regjeringens innsats for skeive – både i Norge og i andre land. Og som hun selv var inne på – hun har nylig lagt fram et historisk viktig lovforslag som forbyr konverteringsterapi. Pluss mye mer, har hun jobbet med.

Og jeg vil spesielt takke Anette for det hun har gjort etter masseskytingen på London pub for et år siden. Hun har gjort en særdeles viktig jobb overfor de etterlatte, de som ble rammet, Pride-miljøet og de skeives organisasjoner. Så jeg vil takke henne for den solide innsatsen og det samarbeidet vi har hatt i regjeringen, og også for den personlige, nære kontakten vi har hatt.

Så vil jeg til slutt igjen understreke at dette er en svært alvorlig sak. Og jeg har lyst til å si at fra første dag vi var samlet i regjering, på Statsministerens kontor og mitt initiativ, fikk regjeringen og hele politisk ledelse en inngående presentasjon av habilitetsreglene, hva de krever av statsrådene og hva de omfatter. Alle har en innledende samtale som statsråd før tiltredelse hvor de blir bedt om å tenke gjennom forhold som kan lede til habilitetsutfordringer. Alle statsråder har også samtale med departementets ledelse om habilitet etter tiltredelse.

Så har vi det som heter Håndbok for politisk ledelse. Det er pensum for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, og her står det helt klart hva bestemmelsene er, hva de omfatter og hva som er konsekvensene av dem. Og så er det i tillegg slik at regjeringen ukentlig foretar oppnevninger til styrer og råd av en slik kategori at det er i statsråd. Og da har vi dagen før statsråd en gjennomgang av alle navnene som leses opp høyt, og hver statsråd får anledning til å tenke gjennom om det er et navn her på en annen statsråds liste som kan utløse et forhold på eget område.

Så er det selvfølgelig en lang rekke slike saker som håndteres i departementet og ikke kommer til statsråd. Men det er en løpende påminnelse om hva dette regelverket om habilitet betyr og hva det krever av en. Habilitetsregelverket er helt grunnleggende for tillit. Anette har gjort flere svært alvorlige feil knyttet til habilitet, og hun har altså i dag trukket den riktige konsekvensen av det.