Sjekket mot framføringen (transkribert fra lydopptak og redigert)

Kjære forsamling,

Tusen takk for invitasjonen til å få komme hit til Sjømatkonferansen. På vei hit så ble jeg gående og tenke på at det ville være helt feil at jeg satt i salen og var en deltaker her. For det er jo sånn som Norge er ‘skrudd sammen’, at vi som har ansvar for styre og stell – det går jo på rundgang – og når vi har det, så er vi også en del av det å være på jobb for sjømatnasjonen Norge. Og når jeg ser rundt meg her, så vet jeg at sist gang jeg møtte dem, så var det for eksempel da jeg sto med et forkle på et supermarked i Beijing – og markedsførte deler av det vi får fra norske hav. Og en gang før det så var det på et morgenmarked i Japan hvor vi var ute, og det var egentlig utrolig imponerende å se at der sto det altså kasser med viktige norske ‘brands’ på. Og de hadde nådd helt ut dit.

Anerkjennelse

Så det jeg har lyst til å si til dere først, det er en stor anerkjennelse av at dette er de lange linjene i eksporthistorien om Norge. – Fisken som har vært med oss hele veien, men som jo nå har nådd et nytt nivå når det gjelder hvor avansert dette er. Og da har jeg også lyst til å bruke et annet bilde som jeg tenkte på nå, fra da jeg var utenriksminister – jeg husker at min svenske kollega, Carl Bildt, som jeg også har hatt mye kontakt med siden – han sa at i Sverige har man egentlig ikke fått med seg alt som hadde skjedd langs den norske kysten. Og da siktet han til olje- og gassindustrien, hvor avansert den var, og at det svenske næringslivet egentlig ikke hadde sett det, og så på Norge som et eller annet som var fra en tid før det. Men det er jo også et poeng i det at man på svensk side heller ikke har sett hvor hvor avansert også sjømatnæringen er, når vi tenker på alt det teknologiske og alt som er skjedd på investeringssiden og på industrisiden og den sameksistensen.

For min generasjon er det jo sånn at vi assosierte fisk – for en gutt som vokste opp i Oslo – som det du måtte igjennom hver tirsdag til middag – og kanskje en blandet glede over det. Til i dag hvor vi f.eks. har minst 500 sushi-restauranter i Norge. Og at vi har denne store eksportnæringen som er knyttet til fiskeriene, fra havet og fra oppdrett og så videre.

Så det første jeg vil si – til mange av dere som er her, som har vært gründere, utviklere – jeg har vært på en del besøk rundt om, og sitter igjen med bilder, og jeg vil takke for det – for det er all den aktiviteten, særlig på oppdrettssiden, og til de første som begynte med det – som egentlig var en slags forlengelse av landbruket og jordbruket og helt fram til det veldig avanserte som er her nå. Det er en imponerende historie om hvordan Norge har modernisert og utviklet seg.

Eksport i en urolig verden

Og så er det riktig, som innlederen sa – vi står og balanserer denne store eksportnæringen i en veldig urolig verden. Den andre store eksportnæringen, olje og gass, preges av dette i dag. Det synes på pumpeprisen her i Trøndelag – når jeg har vært ute og kjørt i dag. Det synes egentlig time for time. – Det kontaktnettet vi har inn mot oss, fra en verden hvor det også er fullskala krig i Midtøsten. Det synes når SAS kansellerer avganger fordi flybensinen blir for dyr – så rask er verden.

Det som uroer meg ekstra, er den delen av denne krisen som kan komme fra Midtøsten, i tillegg til krig og all forferdelsene som er knyttet til krig, det er knyttet til mat. – Krigen i Midtøsten er også en krise om mat. Det er også krigen i Ukraina, fordi Ukraina var og er et matfat for en stor region. Det kom mindre korn, mindre matolje, mindre proteiner, ut av Ukraina-området. Og nå er jo situasjonen at det ikke kommer kunstgjødsel ut av Persiabukta. Og da vet vi at når bonden skal i gang og ikke har kunstgjødsel, så blir det mindre produksjon. Da blir det dyrere mat rundt om, for de som har råd, men det er også veldig mange som kommer til å få mat. Men det er en påminnelse om det viktige som dere leverer – og i en uforutsigbar tid.

I tillegg så lever vi i en verden hvor respekten for regler er i endring. De store maktene – man kaller det på engelsk ‘weaponization’ – altså at det skjer en slags ‘militarisering av handel’. De som sitter på store, viktige produkter, bruker disse produktene til å oppnå politiske mål. Kritiske mineraler, energi og andre forhold. På tvers av det regelverket vi har.

Om noen dager – nå i denne uka – begynner en ny stor konferanse i WTO, en viktig organisasjon for dere. Det er ikke sant at verdenshandelen skjer uten regler, for det gjør den faktisk; 80 % av verdenshandelen skjer fortsatt innenfor WTO-regelverket. Men WTO må reformeres for å klare å holde på integriteten til det regelverket. Det er selvfølgelig krevende i en tid hvor vi har et USA som egentlig ikke ønsker å gå inn i de forhandlingene med sikte på at det skal reformeres og være oppe og gå og gi trygghet.

Betydning for norsk økonomi og arbeidsliv

Så det ene hovedbudskapet jeg har til dere i dag – i tillegg til en anerkjennelse for alt arbeidet som gjøres, mye hardt arbeid i værharde forhold – er at i en tid med usikkerhet så blir selvfølgelig næringslivet vårt og sjømatnæringen enda viktigere.  

Fordi dere er viktige for vår økonomi. 140 milliarder kroner (i 2023) – i verdiskapning og ringvirkninger fra sjømatnæringen. Sjømat eksportert for over 180 milliarder kroner (2025). – En utrolig viktig del for hele fellesskapet, for mange norske kystfylker og -kommuner, og for landet som helhet.

Og selvfølgelig også veldig viktig for arbeidsplasser. Om lag 100 000 personer er, som jeg ser av tallene, sysselsatt i sjømatnæringen, inklusive tilknyttede tjenester, som det heter. Vi ser – generelt sett – at av de 160 000 nye som har kommet ut i jobb de siste årene, så har 8 av 10 kommet ut i private bedrifter.

Og det er jo viktig også fordi dette er en kompetansenæring. – Jeg har selv ofte sett det. Jeg har sett at dere rekrutterer lærlinger, gir dem nye muligheter, utvikler kompetanse. Vi lærer jo på yrkesfag, høyskoler og universiteter. Og fagene får også preg av behovene fra hvordan vi utvikler kysten vår. Og all den erfaringen dere gir dem, når de er på jobb, så det er med på å utvikle Norge som kunnskapsnasjon.

Teknologiutvikling

Det som er spennende, i tillegg til at det er et naturprodukt som vi snakker om her, er jo teknologiutviklingen. For dette skjer jo annerledes, på andre steder – enn det gjøres inne i industrilokalene. Det skjer i møte med biologien. Og det er tre forhold som jeg i alle fall synes det er utrolig spennende å følge med på fremover nå: Det ene er havbruk til havs. Jeg var med Witzøe og så på det havbruket som nesten var til havs, og det skal enda lenger til havs nå. Vi ønsker å åpne for det, og vi har gjort de områdeavklaringene som gjør at vi da kan gå videre. Det håper jeg vi kan gjøre i et godt samspill med industrien.

Så er det utviklingen av bærekraftig fôr, som også er et veldig spennende felt – både teknologisk og markedsposisjonsmessig – at vi kan klare det – mer norsk, mer utviklet her, basert på vår egen kunnskap og forskning. Og så er det selvfølgelig – også her, som på alle andre områder – digitalisering og automatisering.

Jeg besøkte Steinkjer Mekaniske Verksted i går – de drev selvsagt ikke med oppdrett – men de lagde utstyr av hardt stål til Vegvesenet. Og jeg får jo ofte rapporter fra dem – og om de samme forhold som sikkert mange av dere møter – det er mye rapportering, mye tall, mye ekstraarbeid knyttet til det – som er noe annet enn kjernevirksomheten. Vi har satt noen veldig klare mål nå – mer digitalisering, innen rapportering og fakturering – vi må få det antallet ned. Ett av eksemplene er at man må rapportere til Statistisk sentralbyrå med de samme tall, og det må vi ta tak i. Vi er avhengig av å få innspill om hvor dette synes unødvendig, og så skal vi gjøre noe med dette som en del av det å gjøre Norge mer konkurransedyktig. – Så digitalisering og automatisering av både oppdrett og foredling er en viktig sak for mange av dere, og en viktig sak for oss å kunne være der med dere.

Beredskap

Og det siste som er viktig nå, det er knyttet til samfunnsberedskapen. Vi kommer ikke til å bli selvforsynt i Norge – på nesten noen ting. Og det er vel ikke noe land som skal være helt selvforsynt heller, det gir ikke mening. Men vi styrker allikevel selvforsyningen og beredskapen, f.eks. innen forhold som matkorn og forhold som ‘generell mat’ til befolkningen.

Vi er inne i Totalforsvarsåret, som vi kaller det. Vi har lagt fram en Nasjonal sikkerhetsstrategi. Den handler om vårt eget forsvar, som vi er i ferd med å styrke. Det kommer til å koste mye og kreve mye fremover. Det er del én.

Del to er samfunnsberedskapen – som hver og en av oss kjenner på, i dagliglivet og hverdagslivet – og i virksomhetene som vi står for. Hvor sikker er virksomheten i møte usikkerheten?

Og denne debatten blir ofte litt for ‘enkel’ hvis man sier at vi skal forberede oss på krig. Det er ikke noe land som ikke kan planlegge for det. Men vi skal jo forberede oss på å beholde fred. Det er jo målet ved å ha et forsvar – som lever opp til det det skal. Men vi er nødt til å tenke gjennom – alle sammen – hva vi gjør om strømmen svikter, data, det digitale, i hverdagen, om infrastrukturen svikter. Det er mye under terskelen for krig som kan treffe oss, ekstremvær for eksempel. Det treffer jo av denne næringen når det skjer. Hvor forberedt er vi på det?

Og den tredje delen av Nasjonal sikkerhetsstrategi er økonomisk sikkerhet – det er å ha kontroll på de store verdikjedene. Det er knyttet til kritiske mineraler, energitilgang, men også til mat.

Markedsadgang

Fra regjeringens side vil jeg også si et par ting – om de ting som blir viktige for oss nå – også i forhold til dere. Marianne (Sivertsen Næss) har jo vært her og snakket nærmere om dette fagfeltet tidligere til dere.

Overordnet så legger vi vekt på at vi skal klare å bidra til trygg økonomisk styring i disse urolige tidene. Vi har gode tall i Norge – på sysselsetting, vekst, eksport – men det er mye uro rundt oss. Vi blir minnet om at ikke noe annet land er mer åpen for verdensøkonomien som slår inn, enn Norge. Derfor blir utfordringene også mange.

En viktig del av det er å stå opp for de avtalene vi har forhandlet. Vi har fått til nye handelsavtaler med Mercosur-landene, Norge som EFTA-land. Og vi har fått til en stor avtale med India. Seks-syv nye avtaler. Det sier også WTO at norsk næringsliv er blant de dyktigste i verden til å kunne skifte fokus når det oppstår handelshindringer, slik dere har opplevd i forhold til USA. – Så vi må fortsette å være dyktige i det.

Jeg skal ikke si så mye når det gjelder EU – for det hørte jeg det var debatt om før jeg kom på scenen. Men jeg har ofte tenkt på det at jeg var til stede der det egentlig ble et ‘nei’. Jeg var med i den norske forhandlingsdelegasjonen i EU-forhandlingene. Og jeg var til stede den dagen hvor ‘alt var klart’. Og så rakte Irlands minister opp hånden opp og sa at vi måtte ta en runde til på makrell. Og så sa de andre EU-landene at de måtte ta en runde til på makrell. Og dermed fikk Irland bedre vilkår i den avtalen for utveksling og sonetilhørighet for hvor de kunne fiske. Og så var det 60 000 stemmer som skilte ja og nei i 1994, og hvor lå disse 60 000? Jeg tror noen lå der. Så hvis denne næringen begynner å se på dette på andre måter, alle dere som er her – hvis man er i tvil – sier nei, hvis man er i tvil – sier ja – for mange er i tvil – og mitt utgangspunkt er at mens vi er der vi er, så skal vi gjøre alt vi kan for å ta vare på det vi har. Og EØS-avtalen fungerer, den gir oss gode svar, den gir oss trygghet. Da skal vi iallfall ikke snakke den ned. Det er et viktig oppdrag for meg.

Konkurransekraft

Vi har som mål i ‘Plan for Norge’ å styrke konkurransekraften vår, i en stadig mer konkurranseutsatt verden. Vi har en skattekommisjon – som er i gang. Den skal kunne diskutere alle typer skatter, også formueskatten, som mange av dere er opptatt av. – Ikke alle sikkert, men noen. Den skal kunne snakke om det, og se på om det er mulig med skattevekslinger. Vi har en skattekommisjon over streken, det er sånn det bør være.

Vi skal jobbe med en forenklingsstrategi, for å kutte unødig rapportering – og kun ha digital og automatisert rapportering. Dette kan vi spare en halv milliard kroner på – for næringslivet – om vi lykkes med det. Og vi skal ha en mer effektiv offentlig sektor og nær dialog med næringene fremover.

Så har vi en stor utfordring innen kraft og nett. Vi trenger mer kraft, mer nett. Denne havvind-satsingen vil møte dere i mange sammenhenger og det må skje på en god måte. Vi skal ta godt vare på naturen også den veien. Og vi skal jobbe med å være på vårt aller beste – som Team Norway – i alle disse tiltakene.

Miljøpåvirkning og dyrevelferd

Så vil jeg si til slutt at jeg er også, som dere, urolig for at vi ikke har fullgode svar på miljø og havmiljøutslipp – og at det kan være noe med reguleringene våre som ikke gjør at vi er så gode som vi kan bli. Og hvis det er reguleringer og incentiver til å bli bedre i teknologi og måter å gjøre ting på – som dere jo har vist en imponerende framgang på, opp gjennom alle disse årene – så må vi fortsatt gjøre det – men hvis reguleringssystemet ikke gir disse riktige incentivene, så må vi selvfølgelig jobbe sammen for å se på hvordan alt dette kan virke mer og bedre inn mot den enkelte. – Slik at disse incentivene fungerer, innen innovasjon og teknologi. For problemene med miljøpåvirkning og dyrevelferd må vi ta på alvor. 

Om lag 15 % dødelighet blant oppdrettsfisk er for høyt. Og noen aktører jobber godt med dette, men vi må få dette til slik at vi alle jobber godt med dette også som lag. Dere kjenner Dyrevelferdsmeldingen og Havbruksmeldingen vår godt – og Marianne snakket om dette også i dag. I Havbruksmeldingen er vi opptatt av at vi skal vise at det lønner seg å drive med lav miljøpåvirkning og god dyrevelferd.

Så med disse ord vil jeg takke for at jeg får muligheten til å være her. Dere har hos meg en åpen dør til å melde tilbake det dere har av synspunkter om forbedringer. Vi må hele tiden jobbe på den måten. Og så skal vi legge vekt på å fortsatt informere svensker og alle andre om hvilken fantastisk næring dette er. Og om hvordan vi tar havet i bruk.

Vi har jo lært det av geografien. Det minner meg om at forrige helg hadde vi Canadas statsminister på besøk – og Norge har verdens nest lengste kystlinje, Canada har den lengste. Det som er interessant i Norden, som norsk statsminister, det er at ute så møtes vi som én gruppe, her i nord, med vår nærhet. Med vi som lever i nord, vi vet at vi ikke er ett, og vi oppdager nå, i geopolitikkens ganske krevende tid, at geografi er helt avgjørende for sikkerheten. Og det å planlegge for forsvar og sikkerhet rundt Danmark, når du har en ‘dansk geografi’ – hvis vi ser bort fra Grønland for et øyeblikk – eller planlegger for Norge, som har et kystperspektiv rundt forsvar og verdiskaping – og du planlegger dette for Finland, som har 1300 km felles grense med Russland, eller hos Sverige, som verken har hav eller Russland, men Østersjøen. – Ja, så er alt dette veldig forskjellige tilnærminger.

Men den norske identiteten vil jo alltid være havvendt. Vi har sju ganger mer hav og kontinentalsokkel enn land. Og vi har denne viktige næringen som dere representerer, og da er det veldig hyggelig for meg å være her. Tusen takk for meg.