Statsministerens tale på LO-kongressen

Sjekkes mot fremføringen

Gode venner, kjære alle sammen.

Da jeg skulle forberede denne talen i går kveld, ble jeg stående i vinduet og se utover byen:

Bak noen av lysene, kunne jeg skimte biter av det livet som utgjør hverdagen i Norge.

I én leilighet satt noen og gjorde seg klare til kveldsvakt – med matpakke og termos, kanskje et lite øyeblikk alene før de skulle ut i natta.

I den neste la noen unger. Kanskje med en uro for hvordan det egentlig går, med å få venner og med å henge med i læringen på skolen.

Og i en tredje lå det kanskje papirer fra NAV på kjøkkenbordet – men ved siden av: En ny arbeidskontrakt. Og med det – arbeid og gå til og en ny start å tro på.

Slik er hverdagen i Norge.

Og det er denne hverdagen vi er her for.

Det er denne hverdagen dere har med dere hit.

Og her – i dette rommet – kan vi forandre tusenvis av hverdager rundt om i hele landet.

For dere, vi er her for å gjøre det viktigste i folks liv til det viktigste i vår politikk.

Se fremover, ikke bakover.

Forandre Norge.
Og skape trygghet for fremtiden!

Som du sa i din første 1. mai-tale, Peggy: «Det finnes en makt sterkere enn penger, sterkere enn våpen, sterkere enn frykt. Det er folkemakta.»

Det er den makten dette rommet her er fylt av.

Og som statsminister, som Arbeiderparti-leder og som fagorganisert, er det en ære å stå her i dag!

 

Vi forandrer mange hverdager – og vi gjør det sammen.

Etter åtte år der de med mest fra før også var de som fikk mest,

etter åtte år med privatisering, oppsplitting og upopulære reformer,

har LO, Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene satt Norge på ny kurs!

Vi har valgt kursen mot heltidsstillinger – fremfor deltidsstillinger.

Faste stillinger – fremfor midlertidige.

Norske lønns- og arbeidsvilkår – både til havs og til lands – fremfor frislipp.

Politisk styring fremfor privatisering og oppsplitting.

Og i kjernen for alt: Trygghet for arbeid – og trygghet i arbeid – slagord som aldri går ut på dato, men som alltid må fylles med nytt innhold!

For fire år siden advarte en mangfoldig høyreside mot oss:

Hvis Arbeiderpartiet fikk styre, ville økonomien stoppe opp, investeringene forsvinne.

Det var som om lyset kom til å slukke – i byer, i bygder og på arbeidsplasser.

Nå har vi styrt i snart fire år – og resultatet er klart: OECD sier det, SSB sier det – og viktigst av alt – folk merker det:

Ja, vi lever i urolige tider.

Men Norge står sterkt.

Norge går godt.

Det var ikke lyset som sloknet – men høyrepartienes retorikk som ikke holdt vann!

De siste årene har 150 000 flere kommet i jobb.

Arbeidslivet de går ut i er tryggere og bedre organisert:

Vi har begrenset innleie og midlertidighet, fordi vi har gjort som lovet: Vi har bevist at det mest midlertidige ved loven om midlertidige ansettelser var loven selv!

Ledigheten i Norge er lav. Eksporten fra Norge er høy.

Bedriftene investerer. Overskuddene blir større.

Norge skaper mer.

Og vi vet: Når vi skaper mer, da kan vi også dele mer.

Høyresiden vil at bedriftseierne skal ta gevinsten når Norge går godt.

Vi mener overskuddene må komme arbeidsfolk til gode – i lønn og i velferd.

For dere, fremskrittet skal ikke stoppe hos Fremskrittspartiet, det skal ikke bli værende på toppen – fremskrittet skal merkes i hele laget!

Noe av det første vi gjorde da vi kom i regjering, var å innføre pensjon fra første krone.

Og i hvert budsjett, ved hver mulighet – har vi flyttet penger i folks retning:

Barnetrygden har gått opp, barnehageprisene har gått ned.

Pensjonene har gått opp, fly- og ferjepriser i distriktene har gått ned​.

Pendlerfradraget har gått opp, SFO-prisen har gått ned.

Frikortgrensen har gått opp, tannlegeregningen har gått ned.

Etter åtte år der folk knapt har hatt reallønnsvekst, stiger lønningene nå mer enn prisene. Det kan vi takke LO og det organiserte arbeidslivet for!

Samtidig har vi – regjeringen og våre budsjettpartnere – satt ned inntektsskatten på vanlige lønninger med 11 milliarder kroner.

Det skal merkes at Norge har en Arbeiderparti-regjering: 1. oktober kommer Norgesprisen på strøm.

En lav og stabil fastpris – hver time, hver dag, hele året, i alle prisområder, i alle hjem og i alle hytter.

Tidligere temmet vi fossene, nå temmer vi prisene.

Alt dette har ett navn: Politisk styring.

 

Helt fra Arbeiderpartiet ble stiftet, i et hvitt trehus utenfor Arendal, har vi bygget partiet vårt – bevegelsen vår – på troen på at politikk kan forandre folks hverdag.

Over tre dager skapte de Arbeiderpartiet – et sosialdemokratisk og reformorientert parti, med et program med fire store reformer:

Almen stemmerett, lovfestet normalarbeidsdag, direkte skatt og streikerett.

Tolv år etter stiftelsen av Arbeiderpartiet, ble LO stiftet. Da hadde det lenge vært fagforeninger i Norge. Det var erfaringene derfra som ledet frem til samlingen i én landsorganisasjon.

I protokollen fra LOs stiftelsesmøte i 1899 heter det:

«Staar ikke Fagforeningerne over hele Landet samlet til Enighed, vil Arbeidskjøberne (altså arbeidsgiversiden) let kunne knække den ene Fagforening efter den anden, det ene Forbund efter det andet.»

Jeg kunne jeg sagt: Resten er historie.

Men sannheten er: Den historien skrives fortsatt – her og nå.

For dere, det er her og nå Fremskrittspartiet vil kutte hele formueskatten på 34 milliarder kroner.

Det er her og nå Høyre vil gi over 80 prosent av formueskattekuttene til den rikeste ene prosenten i landet. 50 prosent til de 0,1 prosent rikeste – under 5000 personer.

Det er dette de prioriterer.

Foran å investere barna våre, i skolene våre.

Foran å investere i trygghet for eldre.

Og foran å investere i forsvar og beredskap.

De sier i stedet: Norges forsvarsevne er avhengig av kutt i formueskatten.

Men heller ikke Dagens Næringsliv gikk med på det – og de sa det ganske godt: «Dette høres ut som om det kommer fra et nachspiel i Unge Høyres lokallag på Bygdøy».

Men mer alvorlig: Dette er villedende.

For det første:

Å fjerne formueskatten har ett tydelig kjennetegn: De aller rikeste drar ifra.

De etterlater seg ikke flere arbeidsplasser – det viser forskningen – men større forskjeller.

For det andre:

34 milliarder kroner må tas fra et sted. Og hvor, finner vi i høyrepartienes budsjetter:

Vinner de valget, vil det bety velferdskutt: At helsearbeidere må løpe fortere – mens pasienten må vente lenger.

Det betyr nye usosiale kutt, utrygghet om sykelønnen og andre ordninger – i en tid der folk trenger mer trygghet, ikke mindre.

Det betyr økt selskapsskatt for 200 000 norske bedrifter: Rørleggeren, elektrikeren, verftene, de kommunale selskapene, hjørnesteinsbedriften – små og store.

Og for det tredje:

Det blir dyrere å være organisert i en fagforening om Fremskrittspartiet og Høyre kommer til makten til høsten.

For hør her: Fremskrittspartiet vil kutte hele fagforeningsfradraget.

Høyre vil mer enn halvere fagforeningsfradraget. 

Venstre stemmer i.

Men dette er bare et vindkast før uværet.

For vi glemmer ikke hva de skrev sist de dannet regjering: «Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert».

Tenk på det – en regjering som anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet!

Vi trenger ikke å gå lenger enn til nettopp fagforeningsfradraget for å se at en annen retning er mulig:

Siden vi overtok i 2021, har vi mer enn doblet fagforeningsfradraget.

I dag får 1,3 millioner nordmenn inntil 8250 kroner i skattefradrag fordi de er fagorganisert.

Effekten er tydelig: I fjor ble 50 000 flere fagorganisert i Norge.

Men et organisert arbeidsliv er ikke noe vi oppnår en gang for alle.

Det er et arbeid vi hele tiden må holde i gang.

Så la meg derfor gjenta løftet jeg ga 1. mai:

Dersom Arbeiderpartiet vinner valget vil vi øke fagforeningsfradraget til 10 000 kroner i løpet av neste stortingsperiode!

La meg sitere jeg hva Henrik Asheim, tidligere arbeidsminister og nå nestleder i Høyre, sa til NRK da han hørte om dette: Høyre vil ikke gi fradrag bare fordi noen «tilfeldigvis er medlemmer av en fagforening».

Tilfeldigvis?

Det er fristende å spørre: Trenger du bruksanvisning for å forstå den norske modellen?

For det er ikke tilfeldig å organisere seg.

Det er ikke tilfeldig å stå sammen.

Det er ikke tilfeldig å kjempe for trygghet og rettigheter – for deg selv og for andre.

Det er selve grunnmuren i det organiserte arbeidslivet.

Og den grunnmuren skal ikke svekkes – den skal forsvares. Den skal styrkes. Og den skal løftes videre – sammen med dere!

 

1. mai var jeg i Askim – litt roligere enn på Youngstorget, for å si det forsiktig.

I Askim var også forfatter og artist Trygve Skaug.

Han både sa – og sang – noe som traff meg.

Og jeg tror – for vårt alles beste – at jeg skal gjengi det han sa – og ikke synge det han sang.

Han fortalte at han løper mye i skogen. Og i skogen, med sine røtter og steiner, kan man snuble og falle.

De fallene har gjort at Trygve Skaug oppdaget noe vesentlig: At det er forskjell på å falle på grus – og å falle i lyng.

Det fikk meg – og vi som deltok på 1. mai i Askim – til å tenke: Er det ikke det valget til høsten handler om?

Når vi snubler i livet, hva lander vi på da?

Grus – eller lyng?

I Norge har vi bygget velferdsstaten.

Så når vi snubler – når vi blir syk, når vi mister jobben, når livet butter – så er fallet ofte uunngåelig. Det er en del av livet.

Men det betyr noe hvordan du lander – og hva du lander på.

Om vi vinner valget, kan folk forvente en regjering som er på jobb for dem.

De får en regjering som garanterer for sykelønnsordningen.

Som vil få 150 000 flere i arbeid og bygge 130 000 flere boliger.

Som vil gjøre ekstra innsats i storbyene.

Som rekker hånda i været for at vi skal nå klimamålene.

Og grunnleggende for alt: Vi skal sørge for at folk lander trygt når de faller.

For kjære alle sammen, velferdsstaten er ikke til pynt – den er til bruk!

 

Mye står på spill ved valget neste år:

Fremskrittspartiet advarer mot «svenske tilstander».

Men hvilket parti er det som vil ha fri etableringsrett for private skoler i Norge – slik de har hatt i Sverige?

Som foreslår å kutte milliarder av kroner i språkopplæring, arbeidstrening og integrering – slik de har gjort i Sverige?

Og hvilket parti er det som vil å gi skattekutt til de med mest fra før – slik de har gjort i Sverige?

Jo, det er Fremskrittspartiet selv.  

Fremskrittspartiet går også til kamp mot å støtte arbeidsfolk og bedrifter gjennom omstillinger og klimakutt.

Åpner vi FrPs alternative budsjett finner vi kutt på 8 milliarder kroner i den aktive næringspolitikken.

Det gjør altså motsatt vei av EU, USA og Kina – dette er land som med kraftig styring og programmer styrker konkurransesituasjonen i egen industri.

Hydrovolt i Fredrikstad, er en typisk bedrift som vil rammes av FrPs kutt.

I dag gjenvinner de elbil-batterier og utvikler ny teknologi for fremtiden.

De har fått 55 millioner kroner i støtte fra Enova og Eksfin – målrettet, ansvarlig næringspolitikk.

Det bidro til at de kunne ta over lokalene etter nedlagte Norsk Stål Tynnplater – og gi alle de 19 ansatte muligheten til å bli med videre.

Men disse industriarbeiderne vender FrP ryggen til.

Og ikke bare det: De vender ryggen til fremtidens arbeidsplasser. Til fremtidens teknologi. Og til muligheten for å nå klimamålene.

Hva så med vår reform av skolefritidsordningen – som vi har fått til sammen med SV?

Den reformen sparer foreldre 20 000 kroner på – hvert år i tre år.

Så blir spørsmålet ved valget: Skal lommeboka igjen bestemme hvilke barn som kan delta i lek og læring etter skoletid – og hvem som må gå hjem til tomme hus og leiligheter?

Dere, Norge trenger ikke et nytt klasseskille, Norge trenger mindre forskjeller!

Vi står fast ved vårt løfte om at vi skal bidra med en tredel av finansieringen av avtalefestet pensjon – AFP.

Fordi det er viktig for sliterne.

Viktig for oppslutningen om pensjonsreformen.

Og etter omleggingen av AFP: Viktig for at flere eldre skal stå lenger i jobb.

Hva gjør høyrepartiene?

De må ta stilling til Venstres forslag om å fjerne det statlige bidraget med et pennestrøk fra 1. januar.

Men den gode nyheten i alt dette: Det er at folk velger hvilken politikk de vil ha.

Og jeg tror mange står på vår side i disse retningsvalgene.

Derfor tror jeg også valget til høsten er et valg vi kan – og skal vinne!

 

Kjære venner,

Det finnes ingen frihet større enn trygghet.

Men etter et «langt» 90-tall – der friheten og tryggheten var på fremmarsj – så kjenner vi nå historien puste oss i nakken.

Se bare på Midtøsten.

I ett og et halvt år har palestinere levd i et mareritt av død og nød.

Men midt i en krig har vi holdt liv i det eneste som kan gi et trygt hjem for både israelere og palestinere: To stater som lever i fred med hverandre!

Derfor har vi anerkjent Palestina som stat.

I høst tok Norge initiativ til en resolusjon i FNs generalforsamling, som ba om en uttalelse fra verdens høyeste domstol – den internasjonale domstolen (ICJ) – for å få slutt på krigføringen og fastslå Israels folkerettslige forpliktelser.

137 land stemte for denne resolusjonen, og 1. mai holdt Norge sitt innlegg i domstolen. Da som nå – sier Norge så det høres:

Det trengs umiddelbar våpenhvile!

Frigivelse av gisler!

Humanitær hjelp må inn – volden må ut!

I morgen er det 80 år siden freden kom til Norge.

«Lukket på grunn av glede», sto det i butikkvinduene i Oslo 8. mai i 1945.

Vi glemmer ikke de som sto opp da alt sto på spill.

De som kjempet. De som ofret.

Og i dag? Vel, i dag hviler ansvaret på oss.

Vi må huske at friheten ikke ble gitt til oss – den ble vunnet.

At fred ikke er noe man får i dagens verden – det er noe man forsvarer.

Du markerte 1. mai i Kirkenes, Peggy.

Der vet de hva krig er.

Kirkenes var et av de mest bombede stedene i Europa under andre verdenskrig.

For en tid tilbake var selv jeg i Kirkenes – og fulgte en av Forsvarets snøscooterpatruljer, som overvåker den 200 kilometer lange grensa mot Russland.

Det gjorde inntrykk: Den fantastiske, norske naturen – og det dype alvoret.

Jeg kunne se rett inn i Russland.

Og da tenkte jeg: Vi velger ikke vår geografi, slik har det alltid sett ut her.

Men samtidig: Det var et annet Russland jeg stod der og så inn i.

Og dere, det er en annen verden vi lever i nå enn for bare få år siden.

Russland er en farligere, mer uforutsigbar og mer autoritær nabo.

De ønsker seg en mer autoritær og udemokratisk verden.

Kina, Nord-Korea og Iran er land de har med seg i alliansen.

Til sammen er det vi ser en voksende trussel mot de verdiene vi har bygget hele vår bevegelse på: Frihet, likhet og solidaritet.

Ikke siden andre verdenskrig har vi stått overfor en større prøvelse.

For det er ikke langt til ukrainske kvinner og menn som forlater alt for å forsvare landet sitt i møte med et brutalt Russland.

Men dere – det er heller ikke langt til motet. Til styrken. Til samholdet.

Det ser vi i Ukraina.

Og det ser vi i Norge.

Fra kant til kant har alle partiene på Stortinget samlet seg om Nansen-programmet for Ukraina og langtidsplanen for forsvaret.

Denne laginnsatsen er viktig. For dette er saker som både handler om forsvaret av landet vårt – og om forsvaret av verdiene våre.

Derfor styrker vi båndene til våre allierte, derfor styrker vi alle grener av det norske forsvaret.

Og derfor legger regjeringen – i morgen – frem en nasjonal sikkerhetsstrategi.

Og ja, sikkerhet handler om soldater, fregatter, etterretning og utstyr.

Men det starter ikke der.

Det starter med oss selv – med arbeidsplassene våre, lokalsamfunnet og nettet vi logger på.

For sikkerhet handler også om å være våken i møte med desinformasjon, å tenke kritisk, stå imot løgn og hat, bidra i nabolaget, i frivilligheten, i beredskapen.

Å vite at det du gjør – eller lar være å gjøre – faktisk betyr noe.

Forsvaret av Norge er ikke bare en oppgave for noen få. Det er noe vi gjør sammen.

Folk skal vite at de har en regjering som er på jobb for Norge.

I NATO, i Europa, i møte med amerikanerne – og i møte med en verden som er mer urolig og mer uforutsigbar.

Så vil jeg si: Jeg er glad for at vi i denne tiden står støtt på vår viktigste forbindelse til Europa – EØS-avtalen.

Den er ikke perfekt. Vi må tilpasse oss. Vi må inngå kompromisser. Men vi må også spørre:

Hva er alternativet – mindre samarbeid i en tid som krever mer?

Mindre påvirkning, når vi trenger mer?

I en urolig verden gir EØS ikke bare handel og jobber – men forutsigbarhet, trygghet og tilhørighet.

For dere, vi må være der ute – for å kunne skape trygghet og frihet her hjemme.

Står Norge støtt i verden – da står folk trygt i hverdagen.

 

Kjære alle sammen,

Da jeg forberedte denne talen, sto jeg i vinduet og så utover byen.

Nå står jeg her og ser utover dere.

Og forskjellen er egentlig ikke så stor: For her i salen sitter folk med de samme livene, de samme erfaringene – og med en vilje til å forandre.

Ofte har store reformer og samfunnsendringer i Norge startet nettopp her.

Her er det skapt historie.

Nå skapes det fremtid.

Vi har fått til mye, men vi skal få til mer.

Vi skal gjøre det viktigste i folks liv – til det viktigste i vår politikk.

Se fremover, ikke bakover.

Forandre Norge.

Og skape trygghet for fremtiden!