Statsministerens tale på lunsj for medaljemottakere på frigjørings- og veterandagen

Sjekkes mot framføring

Stortingspresident,
kjære medaljemottakere og deres nærmeste,
kjære alle sammen,

Velkommen til Akershus slott!

Og til denne middelalderborgen og renessanseslottet, hvor murene er tykke av minner og fortellinger, om kongemakt, allianser, krig, okkupasjon, frigjøring og forsvar. Norsk historie i århundrer er skriften på veggen i bygningene her.

Regjeringen inviterer ofte utenlandske gjester hit, for å vise at Norge er en del av en større europeisk historiefortelling – og at vi alltid har vært til å stole på – i vennskap og allianser.

Slik vi er i dag for våre naboer og samarbeidspartnere – i Norden, Europa, Nord-Amerika, i NATO og i FN.

Og slik vi formulerer det i den første nasjonale sikkerhetsstrategien, som jeg lanserte i morges i Fanehallen.

Om hvordan vi skal gjøre hele samfunnet vårt mer motstandsdyktig, med et sterkere forsvar, med økt bevissthet om sikkerhet, og økt beredskap hos hver enkelt av oss – enten vi jobber i næringslivet, i det offentlige eller i Forsvaret.

Kjære dere,

Dette er en høytidelig anledning – på en viktig dag, Frigjørings- og Veterandagen, 8. mai.

I år er det dessuten 85 år siden april 1940 og 80 år siden mai 1945 – fem år med krig og okkupasjon – som fortsatt lever videre i forståelsen av Norge og hvem vi er som folk.

Én ting er at det fortsatt produseres et stort antall bøker, filmer og TV-serier, nesten tre generasjoner etter. – Interessen er så stor.

Krigen har også bygget opp en sterk forståelse i befolkningen om at fred ikke er noe vi har fått. Fred er noe vi forsvarer.

Og dette har vi med oss i tankene når vi ser øst i Europa mot Ukraina og den brutale forsvarskampen som ukrainerne kjemper – og de dype sår og spor som skapes der – hos alle menneskene som vil bli preget, for generasjoner.

Ukrainernes kamp er også en kamp for Europas fremtid. Deres verdier er også våre verdier.

Derfor stiller Norge opp – både gjennom Nansen-programmet, og ved å ruste opp alle grener av vårt eget forsvar, og ved å ivareta våre NATO-forpliktelser her i nord.

Vi har alle fått et nærmere forhold til våre venner, ukrainerne. – Titusener bor her som flyktninger, hundrevis har fått militær trening av norske kolleger, og over to tusen er evakuert ut fra Ukraina med norsk hjelp, til medisinsk behandling.

Kjære dere – og spesielt alle dere medaljemottakere,

Vi trenger forbilder. – Mennesker som kommer opp i situasjoner hvor de gir alt som trengs. Slik som mange av dere har gjort.

Dere tok ansvaret og oppdraget.

Dere viste dere oppgaven moden og tilliten verdig.

Dere har vist hva det vil si å stå opp for nasjonens verdier.

Våre verdier – dette litt vage ordet – men samtidig så håndgripelige, når de står på spill – når vi er midt oppe i det, i tjenesten vår. Når det blir tydelig hva vi forsvarer og kjemper for:

Fred og frihet – som trengs for å bygge demokratiet, ivareta menneskerettighetene og verne om menneskeverdet.

Slik at folk kan skape trygge, gode liv rundt seg.

Og slik at nasjonen kan bruke de store ressursene – menneskene, naturen og pengene – til å skape muligheter, vekst og velferd.

Det er nettopp dette den nye nasjonale sikkerhetsstrategien beskriver:

Våre grunnleggende sikkerhetsinteresser er – i tillegg til et sterkt demokrati – en åpen og omstillingsdyktig økonomi og et trygt og tillitsfullt samfunn.

Kjære alle sammen,

Det er en ære for meg å være sammen med dere i dag, på 80-årsdagen for frigjøringen av Norge, og på en dag hvor vi også hedrer ordet veteran. – Et ord som for meg betyr erfaring, innsikt og utholdenhet.

Jeg vil rette en stor takk til dere, på vegne av regjeringen, på vegne av Norge.

Dere får landets fremste tegn på anerkjennelse, respekt og takknemlighet.

Og så er det jo slik at rundt hver enkelt soldat og offiser finner vi en sirkel av fellesskap – ektefelle, partner, barn, foreldre eller andre nærstående, som det heter.

Spente, stolte – kanskje også urolige, noen ganger.

Jeg vil derfor rette en stor takk også til dere – bakkemannskapet, støtteapparatet. Også dere er forbilder.

For la oss være ærlige om hva det koster.

Å være soldat eller offiser handler ikke bare om plikt. – Det handler om å bære et stort ansvar, være langt hjemmefra, kjenne på frykt, og måtte ta beslutninger i øyeblikk som kan endre alt.

Og om det å leve med minnene – på godt og vondt – når oppdraget er over og uniformen hengt opp i skapet.

For noen er det de fysiske merkene, for andre er det de mindre synlige sårene, i tanke og sinn, som har satt seg.

Det å være soldat eller offiser – og det å bli veteran – det er å vite hva frihet koster, på en måte få virkelig kjenner.

Dette er en styrke – og en sårbarhet – som fortjener vår dypeste respekt.

Kjære dere,

Jeg møter ofte kolleger fra andre land, allierte – som for eksempel nå sist i USA – som snakker positivt om Norge og om Forsvaret vårt.

De har gjerne vært her, som soldat eller på besøk. Det er alltid hyggelig å høre. – Ta det til dere: Forsvaret har et godt omdømme.

Jeg har også selv det siste året reist mye rundt til militærbaser og marinefartøyer og møtt mange soldater og offiserer i Norge. – Ofte i trening med allierte, kolleger.

Og det er én ting som slår meg, én fellesnevner, overalt:

Jeg møter mennesker som stolt forteller hvor viktig og meningsfullt det er å stille opp for andre, for fellesskapet, for nasjonen, for vår fremtid.

Det er jo deres plikt, sier de. – Nettopp det er ordet som blir brukt – vår plikt. Så alminnelig, så viktig, så tillitsfullt.

Det er holdningen som skaper et godt forsvar. Holdningen som forsvarer vår frihet og selvstendighet, vårt demokrati og rettsstat. Nå og når det virkelig gjelder.

Takk for oppmerksomheten.