– Jeg er glad for at vi har landet en god ordning for de ansatte i Forsvaret. Det er folkene som er det viktigste i Forsvaret, og dette er en viktig sak for dem. Regjeringen har vært opptatt av å finne en løsning som følger opp Høyesteretts avgjørelse på en grundig og ansvarlig måte. Oppfølgingen sikrer at flere tillegg blir pensjonsgivende, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik.

– Vi bygger nå opp det norske Forsvaret, blant annet ved å ansette flere folk. Derfor er det viktig å løse denne saken på en god måte, både for den enkelte ansatte og for styrkingen av forsvarsevnen, fortsetter Sandvik.

De fleste tilleggene i Arbeidstidsavtalen i Forsvaret vil kunne kvalifisere som pensjonsgivende, i lys av Høyesteretts dom. Regjeringen har bestemt at dette skal gjelde tilbake til 1. januar 2020.
De fleste tilleggene i Arbeidstidsavtalen i Forsvaret vil kunne kvalifisere som pensjonsgivende, i lys av Høyesteretts dom. Regjeringen har bestemt at dette skal gjelde tilbake til 1. januar 2020. Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret
Last ned bilde

Omfattende og tidkrevende arbeid

Regjeringen følger opp høyesterettsdommen som slo fast at fartøy- og landbasert vakttillegg for to ansatte i Kystvakten skal regnes som pensjonsgivende. Nå utvides dette til å omfatte flere typer variable tillegg i Forsvaret, noe som gjør at en større del av inntekten til forsvarsansatte fremover vil gi pensjonsopptjening.

Flere aktører har vært i tett dialog over tid for å utrede og avklare de juridiske, administrative og økonomiske konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse. Dette har vært et omfattende arbeid, og det er grunnen til at saken har tatt tid.

De ansatte får oppjustert pensjonsgrunnlaget automatisk

Forsvaret skal nå starte innrapportering til Statens pensjonskasse (SPK) av tillegg som oppfyller vilkårene etter hovedtariffavtalen i staten, det vil si forutsigbare tillegg som er avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig gjennom året, og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling. Dette vil kunne gjelde for de variable tilleggene vakttjeneste, fartøytjeneste, øvelse, adjutanttjeneste og flyoperativ virksomhet, som kan kvalifisere til å være pensjonsgivende inntekt. Disse tilleggene utgjør majoriteten av tilleggene i Arbeidstidsavtalen i Forsvaret (ATF).

Oppfølgingen innebærer rapportering av pensjonsgrunnlag som oppfyller vilkårene i hovedtariffavtalen tilbake til 1. januar 2020. Dette gjelder både for dem som fortsatt er i jobb, og for dem som får utbetalt pensjon. Med etterrapporteringen får ansatte og pensjonister et høyere pensjonsgrunnlag, og kan dermed få en høyere pensjon. Etterrapportering for pensjonistene gjør at pensjonene omregnes og vil kunne økes. Pensjoner under utbetaling vil etterbetales fra 1. april 2022, det vil si inntil tre år før høyesterettsdommen.

Normalt trekkes medlemspremie av all inntekt som er pensjonsgivende. Regjeringen har bestemt at det ikke skal kreves etterbetaling av medlemspremie for perioden tilbake til 1. januar 2020 for tillegg som nå blir pensjonsgivende.

– Forsvarets ansatte utfører krevende oppgaver på vegne av Norge og fellesskapet, og arbeidet medfører store unntak fra arbeidsmiljølovens krav til arbeidstid. De skal kunne ha tillit til at pensjonsrettighetene deres blir ivaretatt i tråd med hvordan lov- og regelverket nå skal forstås. Denne avklaringen gir et nødvendig grunnlag for den videre oppfølgingen av saken, slik at de ansatte får den pensjonen de skal ha, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Nå skal Forsvaret gå i gang med å rapportere inn nødvendige opplysninger til SPK. Det er et omfattende arbeid. Den enkelte ansatte trenger ikke å foreta seg noe for å få pensjonsgrunnlaget justert. Pensjonister må regne med at det vil ta noe tid før pensjonen blir justert. Etterbetalingen vil også skje automatisk.