Riksrevisjonen har undersøkt ressursbruk og effektivitet i PST i perioden 2019 til 2024, og flere forhold som gjelder budsjett, styring og regelverksutvikling. Riksrevisjonens rapport mener styringen av PST har vært for svak og at selv om PST har fått økte ressurser i perioden, står det ikke i forhold til et vesentlig forverret trusselbilde og økte oppgaver.

– Jeg tar kritikken på alvor, og er enig med Riksrevisjonen om at det var store utfordringer i PST i perioden 2019-2024. Derfor har regjeringen siden 2021 økt PSTs budsjett betydelig og sørget for flere lovendringer som gir PST bedre muligheter til å beskytte oss mot alvorlige trusler som terror og ulovlig etterretning, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg drastisk i februar 2022 da Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina. Trusselbildet har også ført til at saksmengden hos PST har økt. Derfor har denne regjeringen prioritert å styrke PSTs budsjett betydelig.

– Regjeringen har styrket PSTs budsjett nominelt med 55 prosent siden oktober 2021, inkludert en økning på 100 millioner i enigheten om statsbudsjettet for 2026. Justert for lønn, pris, pensjon og arbeidsgiveravgift er budsjettøkningen fra 2021-2026 på om lag 40 prosent. Dette er svært viktig for at PST skal kunne ivareta oppgavene sine i en endret sikkerhetspolitisk situasjon. PST går på jobb hver dag for å sørge for Norges trygghet og gjør en formidabel jobb, sier Aas-Hansen. 

Den største delen av budsjettøkningen til PST har kommet etter fullskalainvasjonen av Ukraina. Det er om lag 130 flere ansatte i PST enn da regjeringen tiltrådte i oktober 2021. I tillegg kommer cirka 70 årsverk knyttet til Den kongelige politieskorte som ble overført PST fra Oslo politidistrikt i januar 2022.

– I tillegg til økte bevilgninger, har vi styrket oppfølgingen av PST for å sikre mest mulig effektiv bruk av ressursene. Samarbeidet mellom PST og E-tjenesten er vesentlig forbedret, og vi har prioritert viktige regelverkssaker, slik at lovverket følger med utviklingen i trusselbildet. For eksempel kan PST fra og med i sommer lagre åpent tilgjengelig informasjon for å utarbeide analyser og etterretningsvurderinger, og fra og med i fjor har det vært straffbart å bidra i skadelige påvirkningsoperasjoner, sier Aas-Hansen.

Regelverksutviklingen på PSTs felt krever ofte grundige avveininger. Det kan være spenninger mellom å gi PST kraftfulle verktøy for å ivareta rikets sikkerhet, men samtidig ivareta andre viktige verdier som ytringsfrihet, personvern og rettssikkerhet.

– Norge skal være både åpent, fritt og trygt. For PST innebærer dette en balanse. Riksrevisjonen løfter en diskusjon om hvilken risiko vi som samfunn skal være villige til å akseptere. Skal vi for eksempel gi flere virkemidler til PST som svekker personvernet i Norge? Det er en diskusjon jeg ønsker velkommen, og vil delta i, sier Aas-Hansen.

Som varslet i forslaget til statsbudsjett for 2026 jobber Justis- og beredskapsdepartementet blant annet med regelverksendringer for at PST skal kunne forebygge saker på en mer effektiv måte, og vurderer behovet for å utvide straffeansvaret til å omfatte flere former for skadelig etterretningsvirksomhet enn de som er straffbare i dag.

– Jeg informerer gjerne Stortinget på egnet måte om Riksrevisjonens rapport og hva regjeringen har gjort og gjør for å følge opp, sier justis- og beredskapsministeren.