Historisk arkiv

Strengere krav for å bli universitet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. I tillegg skjerpes kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

– Jeg er positiv til at høyskoler kan bli universitet eller vitenskapelig høyskole når det er begrunnet i faglige ambisjoner og mål om høyere kvalitet. Nå sender vi forslag til skjerpede krav på høring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Forslaget ble varslet i Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet, stortingsmeldingen om strukturen i universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

– Når de nye kriteriene er fastsatt, vil vi legge til rette for effektive og smidige søknadsprosesser for høyskoler som vil bli universitet eller vitenskapelig høyskole, samtidig som faglige hensyn ivaretas, sier Røe Isaksen.

Dagens universiteter og vitenskapelige høyskoler må også oppfylle de nye kravene innen utløpet av 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier.

– Målet er å unngå at master- og doktorgradsprogrammer blir for smale og sikre at fagmiljøene har tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet, sier Rød Isaksen.

Regjeringen foreslår følgende nye krav:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

Disse kravene vil også gjelde for alle etablerte master- og doktorgradsstudier. De må fylle kravene innen utgangen av 2018.

Regjeringen foreslår dessuten å tydeliggjøre det ansvaret Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har for å føre tilsyn med kvaliteten ved utdanningstilbudet til universitetene og høyskolene. Målet er å styrke NOKUTs bidrag til kvalitetsheving i universitets- og høyskolesektoren.