-Vi bygger morgendagens kunnskapssamfunn

Melding til Stortinget

Norge må omstille seg for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor vil regjeringen samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner.

Nett-tv Bygger morgendagens kunnskapssamfunn

Se sendingen her

Se sendingen her

– Norge må skape nye arbeidsplasser, sikre innovasjon og løse de store utfordringene innen helse, skole og velferd. Den nye strukturen vil gi grunnlag for økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Dette er helt avgjørende for at Norge skal klare den omstillingen som kreves de neste årene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Høy kvalitet i hele landet
Regjeringen legger frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet. Målene for strukturreformen er utdanning og forskning av høy kvalitet, robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, regional utvikling, verdensledende fagmiljøer og effektiv ressursbruk.

– I dag sprer vi ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt ut over. Nå legger vi grunnlaget for å få sterkere universiteter og høyskoler i alle regioner. Skal vi bremse flyttestrømmen til de store byene, så må vi ha studiesteder som tiltrekker seg og holder på studentene utenfor de store byene, sier Røe Isaksen.

Regjeringens grep
I arbeidet med stortingsmeldingen har det kommet forslag fra universiteter og høyskoler med planer om at fjorten høyskoler og universiteter blir slått sammen til fem (se vedlagt kart). Regjeringen mener dette vil bidra til å nå reformens hovedmål: Bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. I Stortingsmeldingen beskrives et sett kriterier for å vurdere kvaliteten på institusjonene.

– Vi ser på hvor mange ansatte som har doktorgrad, hvor mange studenter som søker og gjennomfører høyere utdanning og hvor mye tid studentene bruker på studiene. I tillegg vurderer vi hvor mye forskning som blir publisert og hvor mye eksterne forskningsinntekter institusjonene får, sier Røe Isaksen.
Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når det skal vurderes om flere institusjoner bør slås sammen.

Endrede krav
Regjeringen skjerper kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer for å sikre at de er forankret i solide nok fagmiljøer. I tillegg vil regjeringen også skjerpe kravene for å kunne bli vitenskapelig høyskole eller universitet.

–Vi opphever den såkalte frysen i strukturen. Det betyr at høyskoler igjen kan søke om å få bli universitet, men samtidig skjerper vi kravene for å få en slik godkjenning, sier Røe Isaksen.

Hva skjer videre?
Arbeidet med å bygge strukturen for å sikre morgendagens kunnskapssamfunn er ikke over med denne meldingen til Stortinget. Flere institusjoner er fortsatt sårbare alene.
Kunnskapsdepartementet vil derfor fortsette dialogen med flere av institusjonene for å avklare deres plass i den framtidige universitets- og høyskolesektoren.

–Vi har hatt en god dialog med høyskolene og universitetene underveis og er glade for godt samarbeid. Men denne meldingen er kun første fase av prosessen og ikke slutten på den. Vi ønsker fortsatt en god dialog med alle institusjonene, men de nye kvalitetskriteriene vil veie tungt. Til syvende og sist er strukturen i høyere utdanning en politisk beslutning og regjeringens ansvar, sier Røe Isaksen.

Meld. St. 18 (2014-2015)

Fakta-sammendrag

Fakta sammendrag lang versjon

Sammenslåing av læresteder kart.pdf