Spm nr 582 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal

Jeg viser til brev av 3. desember med oversendelse av følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal:

"Hvordan vil statsråden sikre norske mikroorganismer, slik som kveik?"

Den genetiske variasjonen innen kulturplanter, husdyr og skogtrær har potensial til å bidra til å styrke landbrukets produksjons- og motstandsevne i nær og fjern framtid. I Norge deltar mange frivillige, private og offentlige aktører i bevaring og bærekraftig bruk av bevaringsverdige genressurser som vurderes som truet. Landbruks- og matdepartementet har opprettet Norsk genressurssenter i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som overvåker arbeidet og er et faglig kompetansesenter. Flere virkemidler under jordbruksavtalen og i statsbudsjettet er også innrettet med sikte på å støtte opp om arbeidet. Norge deltar aktivt i nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid for å sikre disse genetiske ressursene også på globalt nivå.

Norge er medlem av FAOs kommisjon for genetiske ressurser. Kommisjonen har påbegynt arbeidet med å inkludere mikroorganismer og ryggradløse dyr i forvaltningen av genetiske ressurser for mat og landbruk. I Landbruks- og matdepartementets arbeid med en nasjonal tiltaksplan for genetiske ressurser, viser vi blant annet til behovet for å utarbeide en oversikt over dagens kunnskap om mikroorganismer og virvelløse dyrs bidrag til landbruks- og matproduksjonen i Norge.

Mikroorganismen kveik er en domestisert ølgjær som langt tilbake i tid har vært brukt i tradisjonelle gårdsbryggerier i Norge. Jeg er kjent med at det arbeides for å ta vare på det som finnes igjen av kveik med opphav i norske gårdsbryggerier. Kveik synes å være et godt eksempel på mikroorganismer av norsk opphav som representerer en viktig genressurs knyttet til landbruksproduksjonen.

Jeg vil komme tilbake til hvordan dette arbeidet vil følges opp i den nasjonale tiltaksplanen for genetiske ressurser som er ventet ferdigstilt tidlig i 2022.

Med hilsen

Sandra Borch