Historisk arkiv

Svar på underskriftskampanje

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

– Jeg er trygg på at den løsningen som regjeringen har foreslått ivaretar norske interesser på en god måte og at Stortinget fatter en beslutning på et godt opplyst grunnlag, skriver finansminister Siv Jensen.

Takk for engasjementet fra deg og de mer enn 12 000 som har underskrevet ditt opprop. Det er ikke hverdagslig at Stortinget behandler et samtykke etter regelen i Grunnloven § 115 om overføring av myndighet. Bestemmelsen ble innført i 1962, og anvendt første gang i 1992. Nå foreslås den benyttet for andre gang. Det er riktig at dette krever en grundig prosess. Denne regjeringen og forrige regjering har arbeidet med saken siden 2010, og løpende informert Stortinget. Hele 18 ganger har denne og den forrige regjeringen orientert Stortinget gjennom finansmarkedsmeldingen, nasjonalbudsjettet og den halvårlige EU-/EØS-redegjørelsen. I tillegg var EØS- og EU-ministeren og jeg i Stortingets europautvalg i oktober 2014 og orienterte om den løsningen vi nå har lagt frem

Finanskrisen i 2008 viste med all tydelighet behovet for sterkere og felles internasjonal regulering av finansnæringen og finansmarkedene, og styrket samarbeid og koordinering mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. EU har derfor i kjølvannet av finanskrisen opprettet et finanstilsynssystem som skal bidra til bedre regulering og tilsyn, mer solide finansinstitusjoner og reduser risikoen for en ny finanskrise. Norge deltar, sammen med Island og Liechtenstein, i det indre markedet for finansielle tjenester gjennom EØS-avtalen, og må derfor også ha en tilknytning til EUs finanstilsynssystem.

Løsningen som er funnet, innebærer at det aller meste av tilsynet med norsk finansnæring fremdeles skal utføres av det norske Finanstilsynet. Men på et svært begrenset område overføres myndighet til å gi tillatelse og til å føre tilsyn fra Norge til EFTAs overvåkningsorgan: Dette gjelder tilsyn med kredittvurderingsbyråer og noen typer registre for verdipapirtransaksjoner (som er institusjonstyper som vi ikke har i Norge i dag). EFTAs overvåkingsorgan skal i tillegg få myndighet til å

  • forby eller begrense visse typer finansiell virksomhet eller spareprodukter (som for eksempel shortsalg av verdipapirer)
  • avgjøre uenighet mellom nasjonale tilsyn
  • treffe vedtak direkte mot markedsaktører dersom nasjonale tilsyn ikke skulle gjøre jobben sin.

Ettersom det alt vesentlige av tilsyn med norsk finansnæring fremdeles skal ligge hos det norske Finanstilsynet, blir det etter mitt syn misvisende å omtale saken som å «legge det norske Finanstilsynet inn under ESA»  eller «å flytte Finanstilsynet til EU».

Stortingets finanskomité har i sitt arbeid med saken gjennomført høring, og innhentet uttalelse fra utenriks- og forsvarskomiteen. 

Stortinget har videre behandlet prosessen i saken to ganger:

  • Fredag 3. juni behandlet Stortinget spørsmål fra Senterpartiet om presidentskapet ville utsette avgivelse av saken. Presidentskapet kom til at det ikke ville overprøve den fremdriftsplanen som Stortingets finanskomité hadde fastsatt.
  • Videre behandlet Stortinget fredag 10. juni et representantforslag fra Senterpartiet om å innhente en uavhengig juridisk betenkning. Stortinget viste til at de har vært løpende orientert om saken fra både EØS- og EU-ministeren og meg og til at saken var grundig omtalt i stortingsproposisjonen. Fire vurderinger fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling av konstitusjonelle forhold ved EØS-tilpasning til EUs finanstilsynssystem er offentlig tilgjengelige. Stortinget avviste forslaget om å hente inn ytterligere juridiske vurderinger.

Jeg er trygg på at den løsningen som regjeringen har foreslått ivaretar norske interesser på en god måte og at Stortinget fatter en beslutning på et godt opplyst grunnlag.