Svar på spørsmål om russisk forskningstokt og norsk kontinentalsokkel

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Sylvi Listhaug (Frp) om hva som er begrunnelsen for at det ble gitt tillatelse til et russisk forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger regjeringen har gjort for å kunne konkludere med at dette forskningstoktet ble godkjent.

Skriftlig spørsmål nr. 3041 (2021-2022).
Datert 29.09.2022

Fra representanten Sylvi Listhaug (Frp) til utenriksministeren:
I en sak i Dagbladet 4. september fremkommer det at regjeringen tillater at Russland gjennomfører en forskningstokt på den norske kontinentalsokkelen med forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov», i perioden 26. august til 22. oktober 2022. Hva er begrunnelsen for at denne tillatelsen ble gitt, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger har regjeringen gjort for å kunne konkludere med at dette forskningstoktet ble godkjent?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen følger nøye med på situasjonen i våre nærområder og er opptatt av sikkerhetsaspektet ved aktivitetene som foregår. Vi er klar over at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet.

Norske myndigheter behandler søknader om havforskningstokt innenfor de rammer havretten setter. I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold for de rettigheter og plikter andre stater har. Dette innebærer at kyststaten kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

Kyststatens begrensede mulighet til å nekte vitenskapelig havforskning må ses i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av kyststatens territorium, men havområder hvor kyststaten har visse rettigheter. Disse rettighetene er i all hovedsak knyttet til kartlegging og utnyttelse av ressurser. Utøvelsen av kyststatens rettigheter må skje i samspill med andre staters rettigheter. Eksempelvis kan ikke kyststaten nekte andre stater å gjennomføre militærøvelser i havområder utenfor territorialfarvannet. Staten som gjennomfører militærøvelsen må imidlertid ta hensyn til blant annet petroleumsvirksomhet.

Toktet med det russiske forskningsfartøyet Akademik Sergey Vavilov omfatter oseanografiske, sedimentære og klimarelaterte undersøkelser. Det skal i sin helhet foregå utenfor norsk territorialfarvann. Utgangspunktet for behandlingen av søknaden var derfor andre staters rett til å forske i norske havområder. Enkelte av de planlagte undersøkelsene på havbunnen var imidlertid av en slik karakter at de kunne ha direkte betydning for undersøkelse etter ressurser på kontinentalsokkelen. Etter havretten kunne derfor Norge sette enkelte begrensninger. Hvilke begrensninger som er satt, fremgår klart av lisensen fra Oljedirektoratet. Et tilsvarende tokt med et annet russisk fartøy ble gjennomført i 2021. Også det toktet ble gjennomført utenfor territorialfarvannet og Norge satte de samme begrensningene i samtykket. Samtykket vil kunne bli trukket dersom fartøyet bryter vilkårene som er satt.