Svar på spørsmål om etterforsking av menneskerettsbrot i Iran

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) om kva Noreg gjer for å bidra til at FNs menneskerettsråd etablerer ein mekanisme som skal etterforska dei mest alvorlege menneskerettsbrota i Iran.

Skriftlig spørsmål nr. 209 (2022-2023).
Datert 24.10.2022

Fra representanten Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren:
Kva gjer Noreg for å bidra til at FNs menneskerettsråd etablerer ein mekanisme som skal etterforska dei mest alvorlege menneskerettsbrota i Iran, med sikte på å danna grunnlag for at enkeltpersonar som er skuldige i internasjonale brotsverk kan haldast strafferettsleg ansvarleg både av domstolar i tredje land og internasjonale rettsinstansar? 

Utenriksministerens svar:
Jeg fordømmer brutaliteten og voldsbruken fra iranske myndigheter som vi har sett de siste ukene. Vi forventer at Iran etterlever sine folkerettslige forpliktelser. Iranske myndigheter må lytte til folket. Ytringsfriheten må respekteres.

Norges kritikk av det iranske regimet har derfor vært klar og tydelig. Jeg viser i den sammenheng også til interpellasjonsdebatten om sanksjoner mot Iran i Stortinget 20. oktober 2022 og til mine svar på skriftlige spørsmål om Iran, nr. 62 (2022-23), nr. 2992 (2021-22) og nr. 2945 (2021-22). Norge vil fortsette å fremme vårt syn på menneskerettighetssituasjonen i Iran i både bilaterale og multilaterale kanaler.

FNs menneskerettighetsråd har som primær oppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene. Dette innebærer å ta opp akutte situasjoner der det begås grove menneskerettighetsovergrep. Menneskerettighetsrådet kan opprette ulike mekanismer for å overvåke, dokumentere, rapportere om og etterforske menneskerettighetsbrudd. Rådet har imidlertid ikke selv mandat til å holde individer strafferettslig ansvarlig.

Det er nylig fremmet ønske fra sivilsamfunnet, inkludert Human Rights Watch, samt flere av FNs tematiske spesialrapportører utnevnt av Menneskerettighetsrådet, om en spesialsesjon om Iran i rådet. Et forslag om slik spesialsesjon må framlegges av et medlem av FNs menneskerettighetsråd, og et vedtak må ha støtte fra en tredjedel av rådets 47 medlemmer. Norge er ikke medlem av FNs menneskerettighetsråd, men vi tar sikte på å støtte et forslag om spesialsesjon som medforslagsstiller dersom det framlegges. Om en mekanisme, slik representanten spør om, vil bli resultatet av en spesialsesjon, og hva evt. mandatet til denne vil bli, er ikke mulig å svare på i dag.

FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2011 en spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i Iran. Denne mandatholderen overvåker, etterforsker og rapporterer om mulige menneskerettighetsbrudd. Norge har støttet dette mandatet siden opprettelsen.

I Menneskerettighetsrådets høstsesjon ble den forverrede menneskerettighetssituasjonen i Iran tatt opp. Norge var sammen med en tverregional gruppe land tilsluttet et felles innlegg som fordømte all vold og diskriminering mot kvinner. Norge løftet også fram Iran i vårt eget nasjonale innlegg om alvorlige landsituasjoner.

Jeg vil også framheve at Norge er medlem av kjernegruppen som arbeider med å få vedtatt en resolusjon i FNs generalforsamling i New York om menneskerettighetssituasjonen i Iran. Også dette er et viktig arbeid. Norge deltar dessuten aktivt for å sette søkelyset på menneskerettighetssituasjonen i Iran i andre fora i 3. komité i FNs generalforsamling, blant annet gjennom dialog med Spesialrapportøren for menneskerettighetssituasjonen i Iran.

Norge bruker alle de kanaler vi har, bilaterale og multilaterale, for å påvirke Iran til å respektere og implementere menneskerettighetene.