Vi støtter utdanning i Syria

Kronikk i Dagbladet, 15. februar 2016

Giverlandskonferansen i London løftet frem generasjonen som vil være bærebjelken for en fredelig utvikling i Syria og regionen. Norge går i front og setter av 15 prosent av bistanden til utdanning, skriver statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende.

De er så ivrige etter å lære, barna fra Syria, som vi begge har møtt i flyktningleirer i Libanon og Jordan. Livene deres er blitt snudd på hodet, men det er én sak de tydelig på: at de har drømmer og håp som alle andre barn, og at utdanning er det de trenger for å kunne klare seg i fremtiden.

På begynnelsen av 2011 var Syria et mellominntektsland der de fleste barna gikk på skole. Så ble det krig. Skoler ble bombet, lærere ble drept, og barnefamilier ble tvunget på flukt. Så nå mangler nærmere tre millioner syriske barn og ungdom en skole å gå til. I tillegg kommer de mange som får en form for undervisning, men under veldig kummerlige forhold og med magert utbytte.

Konflikten i Syria er snart inne i sitt sjette år, nesten like lenge som et barneskoleløp. Nå handler det om å hindre at vi får en tapt generasjon. Utdanning er en menneskerett også for barn i krig. Utdanning beskytter mot overgrep, forhindrer tidlige ekteskap og forebygger barnearbeid. Utdanning er en investering i ungdommers håp og i Syrias fremtid.

Utdanning er en menneskerett også for barn i krig. Her besøker statsminister Erna Solberg syriske flyktninger i Libanon. Foto: Statsministerens kontor
Utdanning er en menneskerett også for barn i krig. Her besøker statsminister Erna Solberg syriske flyktninger i Libanon. Foto: Statsministerens kontor

Skal Syria lykkes med gjenoppbygging og politisk stabilitet når konflikten tar slutt, vil landet trenge en utdannet befolkning. Verken Syria, nabolandene eller det internasjonale samfunnet har råd til at denne regionen settes tiår tilbake.

Dette er en av hovedgrunnene til at vi tok initiativ til giverlandskonferansen i London forrige uke, som vi arrangerte sammen med Storbritannia, Tyskland, Kuwait og FN. Resultatet ble at verden forpliktet seg til å gi 6 milliarder dollar til videre innsats i Syria og regionen i år, og ytterligere 5 milliarder dollar frem mot 2020.

Norge har siden starten vært en av de største bidragsyterne til Syriakrisen. I fjor bidro Norge med 1,57 milliarder kroner i bistand til Syria, Irak, Libanon og Jordan. Vi øker nå støtten til 2,4 milliarder for i år. Hele 15 prosent av støtten, 350 millioner kroner, skal gå til utdanning. I de fleste humanitære kriser blir utdanning ofte nedprioritert, og får bare rundt to prosent av bistandsmidlene.

Derfor var det naturlig for Norge å lede de delene av konferansen som tok for seg utdanning. I forkant hadde vi fått oppslutning om tre ambisiøse mål, som verdenssamfunnet nå har forpliktet seg til:

  1. Gi bedre tilgang til trygge læringsforhold for 2,1 millioner barn og ungdom som mangler tilgang til skole inne i Syria.
  2. Sikre at 1,7 millioner syriske og lokale barn og ungdom i nabolandene får tilgang til utdanning innen utgangen av skoleåret 2016/2017.
  3. Bidra til yrkesrettet opplæring og høyere utdanning som gir syrisk ungdom bedre muligheter i arbeidslivet.

Støtte til utdanning gir både umiddelbare og langsiktige resultater. Norge bidro med 250 millioner kroner til utdanning til Syria-krisen i fjor. Sammen med Syrias naboland, andre givere, FN og sivilsamfunnsorganisasjoner har vi bidratt til å sikre utdanning for titusener av barn og unge. I vår bistand er vi opptatt av at også de aller mest sårbare, som barn med nedsatte funksjonsevner, også skal inkluderes.

Utfordringene er størst inne i Syria, der skoler regelrett er blitt bombet. Landet har mistet over 52.000 lærere siden konflikten startet. Én av fire skoler er enten skadet, ødelagt, brukt av sivilbefolkningen for husly eller overtatt av væpnede grupper. Angrep mot skoler er et stort problem i flere konflikter, og Norge jobber internasjonalt for at stadig flere land skal slutte seg til erklæringen om «trygge skoler» og jobbe for å redusere risikoen for skoleangrep.

For å sikre utdanning i Syria, haster det å få til lokale våpenhviler og bedre tilgang for humanitære aktører. Norge støtter opp om arbeidet til FNs spesialrepresentant Steffan de Mistura om å få til fredsforhandlinger.

I Syria støtter vi blant andre Redd Barnas arbeid, som bidrar til å holde over 50 skoler åpne i svært konfliktfylte områder. Beskyttelse og psykososial støtte er en veldig viktig del av skolehverdagen for barn og ungdom i disse områdene.

Nabolandene Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak, og Egypt, huser til sammen 1,4 millioner syriske flyktninger i skolealder. Halvparten av disse går ikke på skole og også mange lokale barn står uten skoleplass. Nabolandene trenger støtte til å utvide og utvikle utdanningssektoren, men penger alene er ikke nok. Vi oppfordrer nabolandene til å anerkjenne ikke-formell utdanning og videreutdanning til barn og ungdom som ikke har mulighet til å gå på vanlig skole. Vi erkjenner at dette er vanskelig, for det belaster også deres egen utdanningssystemer, men flere naboland viser nå vilje til å strekke seg lenger enn før.

I Jordan finansierer vi Flyktninghjelpens arbeid med å utvide skoler slik at flere tusen syriske flyktninger og lokale jordanske barn kan få et bedre utdanningstilbud. I Libanon øremerket vi over én tredjedel av bistanden til utdanning. Norsk støtte gjennom Unicef og hjelpeorganisasjoner bidrar til at nærmere 200.000 syriske flyktningbarn har fått en skoleplass. Mange skoler har doble skift for å få plass til både lokale barn og flyktninger. Det er virkelig imponerende tiltak av Libanons myndigheter, som har begrensede ressurser. Men fortsatt mangler over 300 000 barn og unge fra Syria et utdanningstilbud i Libanon.

En ting er sikkert: Jo lenger en politisk løsning i Syria uteblir, jo lenger vil millioner av syriske barn og ungdom holdes borte fra skolen og desto vanskeligere blir det å skape økonomisk utvikling og varig fred i regionen når konflikten tar slutt.

I London møtte vi Malala og hennes venninne Mazoun Almellehan, som har flyktet fra Syria. Mazoun insisterte på at hennes generasjon av syriske barn og ungdom ikke er tapt, men at de har drømmer og ambisjoner som alle andre. Med norsk bistand til utdanning, vil vi hjelpe dem et stykke på veien.