Kjære alle sammen,

For fem år siden, natt til 30. desember, var dette området her definert som «rød sone». I skredgropen jobbet redningsmannskapene på spreng under enormt krevende forhold, for å berge liv og gjøre skadene minst mulig.

Elleve mennesker ble frarøvet livet. Navnene deres er nå inngravert her i minnegulvet, og alle som kommer hit, nå og i fremtiden, vil kunne lese deres navn, snakke om dem, tenke på dem, kanskje lure på hvem de var og hva de stod for. For dere som mistet de dere elsket håper jeg at dette kan være en trøst. At her kommer mennesker sammen, her minnes vi og her er vi sammen med dere. Jeg håper også at dette kan være et godt sted for dere som er etterlatte og alle dere som er berørt.

Det er også noen minnesteiner her uten navn. De symboliserer alt det andre som gikk tapt for fem år siden. Svært mange mennesker mistet hjemmene sine, tryggheten sin og sitt gode nabofellesskap. Sorgen og savnet er stort for alle dere.

Andre igjen var kanskje blant de mange heltene som hjalp til den forferdelige natten, alle dere som var her i timene og ukene etterpå, men som aldri har fått en offisiell anerkjennelse for innsatsen. Dette stedet er også deres. 

For noen av dere er det kanskje første gang dere er tilbake her siden raset. For andre handler det om at dette stedet får en ny betydning, fra noe som bare er vondt til en verdig minneplass. 

Uansett er det symboltungt at det åpnes et minnested akkurat her. Det har vært jobbet lenge med å finne ut av den beste måten å opprette et minnested på, og det at man landet på å legge det her, i det som tidligere ble omtalt som gropen, er en kraftfull måte å ta stedet tilbake på.

Jeg håper minnestedet blir noe alle som er preget av raset kjenner tilhørighet til. Et sted for å minnes og for å sørge, men også et sted for å kjenne på takknemlighet og på fellesskap. Og kanskje starten på en ny fase.