Tale på NUBUs fagkonferanse

Sjekkes mot fremføring

God morgen alle sammen.

Og takk for invitasjonen til å åpne NUBU-konferansen 2025 om forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Det er et aktuelt tema dere har satt på dagsorden.

NUBU gjør et svært viktig arbeid med å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt og bidra med tiltak på dette feltet.

Sammen med mange av dere som sitter i salen bidrar dere med kunnskap om tiltak rettet mot sårbare barn og unge, og med videreutvikling, tilpasning og implementering av kunnskapsbaserte tiltak.

Og det trenger vi, for dette er et komplekst område uten raske eller enkle løsninger.

Som barne- og familieminister er jeg personlig og sterkt engasjert i arbeidet med å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. Jeg har ansvaret for at alle barn og unge får en trygg oppvekst i Norge.

La meg starte med å snakke om det store bildet.

 

De fleste barn og unge begår ikke kriminalitet. Forekomsten av kriminalitet i Norge er lav hvis vi sammenlikner oss med andre land.

Men vi har dessverre sett en økning i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten, særlig for gruppen under 15 år.

Vi vet samtidig at et lite antall barn og unge står for en stor del av barne- og ungdomskriminaliteten. Det har store konsekvenser – for dem selv, for familiene deres og for samfunnet rundt dem.

Det gir disse barna dårlige livsutsikter, og det skaper utrygghet i lokalmiljøet.

Det er noe regjeringen tar på alvor og en utvikling vi jobber for å snu.

Vi mener at kriminalitet må bekjempes målrettet, og over tid, med flere virkemidler. Derfor er regjeringen tydelig på at vi i Norge skal være tøffe mot kriminalitet, og minst like tøffe mot årsakene til kriminalitet.

Barn som gjør seg skyldig i kriminalitet er ofte selv utsatte og sårbare, og vokser opp med levekårsutfordringer. De har store og sammensatte behov, og vi må møte dem med både varme og tydelige rammer.

Hvis det offentlige tjenesteapparatet skal kunne sette inn effektive tiltak, må barn, ungdommer og familier som trenger det, bli fanget opp tidlig.

Tidlig innsats, for eksempel i hjemmet og på skolen, kan bidra til å forebygge negativ utvikling – og dermed også kriminalitet.

Dette er et felles ansvar på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Både familien og barnet kan ha behov for omfattende hjelp.

De trenger et hjelpeapparat rundt seg som kan stille opp før det er for sent.

Så hvordan sikrer vi at familier får den hjelpen de trenger?

 

I denne salen sitter det mange som jobber i barnevernet og står midt oppe i disse utfordringene daglig. Jeg vil starte med å takke dere for det viktige arbeidet dere gjør.

Dere møter til daglig mange barn og unge med tøffe skjebner, som har hatt en vanskelig oppvekst og kanskje ikke opplevd å vokse opp i et trygt hjem.

Noen få av disse barna har kommet så skjevt ut at det får store konsekvenser – både for dem selv og samfunnet rundt dem.

Barnevernets rolle i forebyggingen av barne- og ungdomskriminalitet er sentral, men samtidig tydelig avgrenset:

Tiltak i barnevernet skal gis på grunnlag av barnets behov for omsorg og behandling. Straff er ikke barnevernets oppgave.

Og tiltak barnevernet kan ikke begrunnes i samfunnets behov for beskyttelse.

Sammen med andre sektorer vil barnevernet likevel ha en rolle i det forebyggende arbeidet mot kriminalitet.

Fordi mange barn som begår kriminalitet, har alvorlige omsorgssvikt, traumer eller levekårsutfordringer som ligger til grunn for atferden.

Det er avgjørende at vi setter inn riktige tiltak tidlig, slik at flere barn og unge får støtte til å ta gode valg og utvikle seg i en positiv retning.

Her vil jeg også berømme NUBU, som i flere år har bidratt med forskning, utvikling og implementering av tiltak som kan ha best forebyggende effekt.

Jeg er glad for at NUBU setter ungdomskriminalitet på dagsorden, så forsknings- og kunnskapsmiljø og de som jobber i tjenestene rundt barna kan samles her i dag og i morgen for å diskutere dette nærmere.

Så hva er det vi i regjeringen gjør for å hindre at flere barn og unge ikke faller utenfor?

 

La meg være tydelig; Barn under 15 år kan og skal ikke straffes.

Barna må hjelpes på andre måter, og det er viktig å finne den riktige balansen som både tar hensyn til barnets beste, og ivaretar samfunnsvernet.

Regjeringen satte derfor ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe i august 2024, ledet av Knut Storberget.

Ekspertgruppen har utredet hvilke tilbud, tiltak og hvilken oppfølging barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet har behov for.

For noen uker siden mottok jeg denne rapporten.

Vi jobber nå med å sette oss inn i rapporten fra ekspertgruppen, og rapporten skal også på høring.

Regjeringen er samtidig i gang med en betydelig styrking av arbeidet med en mer helhetlig forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

I statsbudsjettet for 2025 har regjeringen satt av 438 millioner kroner til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Midlene brukes blant annet til å øke kapasiteten for MST – Multisystemisk terapi, der NUBU – som dere vet – har en nøkkelrolle i kvalitetssikringen av tiltaket.

Midlene gir rom for en fordobling av kapasiteten på Romerike og i Oslo, i tillegg til en styrking i Trøndelag og etablering av et team i Kristiansand. Dette er konkrete tiltak, som vi takket være NUBUs forskning vet virker der ungdommen har kommet skjevt ut og forholdene i familien ligger til rette for å bruke tiltaket.

Så la det ikke være noen tvil om at regjeringen tar arbeidet med barne- og ungdomskriminalitet på største alvor. Vi ønsker å bruke det vi har av kompetanse og tiltak, samtidig som vi vil utvikle nye tiltak.

Vi har merket oss at ekspertgruppen har fremhevet multisystemisk terapi som et tiltak med svært god effekt for denne målgruppen. Ekspertgruppen foreslår også å pilotere tre barnevernsinstitusjoner for barn med høy risiko.

Regjeringen er allerede i gang med å teste ut en lignende pilot. 7. mars hadde jeg æren av å åpne et nytt institusjonstilbud i Vestby, for barn med alvorlige atferdsvansker, hovedsakelig i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet.

Med denne piloten tenker vi nytt om hva slags tilbud barn i denne målgruppen kan få innenfor barnevernslovens rammer, i tett samarbeid med blant annet politi, kriminalomsorg, helse og skole. 

Mange av ungdommene som står for gjentagende og alvorlig kriminalitet har store og sammensatte utfordringer.

Dessverre faller mange av disse ungdommene ofte mellom stoler, og det kan være vanskelig å hjelpe dem i dagens barnevernsinstitusjoner.

Det er spesielt viktig å tilby disse barna helhetlige og sammenhengende forløp. Opphold i barnevernsinstitusjon kan være ett element i et forløp, MST kan være det i en annen fase av barnets forløp.

Jeg ser fram til å følge arbeidet med piloten, som vil samarbeide tett med barnas hjemkommuner, og tilknyttede MST-team. Dette er et av flere målrettede tiltak i forebyggingen av barne- og ungdomskriminalitet, og jeg har stor tro på at dette er riktig vei å gå.

Så kjære alle sammen, vi vet at tiltakene finnes. Og at NUBU gjennom flere år har gjort mye godt arbeid for å bringe ny kunnskap og få nye, virkningsfulle tiltak inn i tjenestene våre.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å understreke viktigheten av å prioritere de brede, forebyggende tiltakene.

Jeg synes Knut Storberget sa det fint når han la frem ekspertgruppens rapport:

«Det koster så mye å la være. Det koster langt mer å la være å se disse barna.»

Dette mener jeg illustrerer kjernen i utfordringen.

Sosial ulikhet og utenforskap skaper grobunn for kriminalitet. Ungt utenforskap er en stor samfunnsutfordring i Norge i dag, og koster 73 milliarder kroner i året ifølge beregninger fra Oslo Economics.

Derfor handler forebygging også om å forebygge utenforskap, og å prioritere de brede tiltakene for å utjevne sosiale og geografiske forskjeller. Om gode barnehager, en skole med muligheter for alle, meningsfulle fritidsaktiviteter og jobbmuligheter. I tillegg skal vi prioritere målrettede forebyggende tiltak som støtter dem som trenger det.

I tillegg vil jeg også nevne strukturelle endringer vi er i gang med.

Like før påske la jeg frem et kvalitetsløft i barnevernet. Uten å gå inn i alle tiltakene så handler det overordnet om å gi barna som trenger hjelp fra barnevernet mer forutsigbarhet og stabilitet.

Dette gjelder særlig i tilbudet til barn som ikke kan bo hjemme hos sine foreldre.

I dag opplever barn å måtte flytte mellom institusjonene ettersom behovene endrer seg. Det kan føre til mye unødvendig flytting som ikke bidrar til stabile rammer rundt barna.

Derfor må institusjonstilbudet gradvis omstilles til mer fleksible institusjoner som kan ivareta barn med ulike behov. Målet er at barna skal få bedre hjelp der de bor, og slippe å måtte flytte mellom institusjoner når behovene endrer seg.

Vi er allerede i gang med å teste ut den nye, mer fleksible institusjonsmodellen, som skal gi grunnlag for ny framtidig innretting av tilbudet.

Viktige kjennetegn er tettere tverrfaglig samarbeid og tydeligere ansvarsfordeling mellom de ulike sektorene, som barnevern, justis, helse og skole, samt større institusjoner med en mer fleksibel bygningsmasse som gir rom for individuell tilrettelegging.

Det er institusjonene som skal tilpasse seg barnas behov, ikke omvendt!

Dette håper vi skal bidra til at barn raskere kan få den hjelpen de trenger, og uten at barna må flytte fra institusjon til institusjon.

Det vil være fire pilotinstitusjoner, en i region øst, en i region sør en i region vest og en i region nord. Bufdir anslår at samlet kapasitet i alle pilotinstitusjonene vil ligge på rundt 60 plasser.

 

Så kjære alle sammen.

Mange av ungdommene som står for gjentagende og alvorlig kriminalitet har store og sammensatte utfordringer, og ansvaret for å hjelpe dem er delt mellom politi, barnevern og helsesektoren. Noen av disse klarer vi ikke å ivareta innenfor barnevernets formål og rammer.

Derfor jobber vi nå med hvordan samarbeidet mellom de ulike sektorene kan bli bedre, og hvordan både hensynet til barnets beste og behovet for vern av samfunnet kan ivaretas på en bedre måte.

Samtidig vet vi at arbeidet må skje lokalt. Kommunene er helt sentrale dersom vi skal lykkes i det forebyggende arbeidet.

For de mest sårbare barna er det avgjørende at kommunen får tilgang til kunnskapsbaserte, forebyggende tiltak, og samtidig har evne til å møte de som trenger omfattende tiltak. Da er kunnskapen som dere bidrar med, veldig viktig.

Det handler om å finne nye løsninger, prøve ut nye modeller – og lære av det som fungerer. Det er sånn vi utvikler tjenester som faktisk gjør en forskjell for de barna som trenger oss aller mest.

Jeg vil takke dere alle for det viktige arbeidet dere gjør hver eneste dag for å støtte og verne barna våre. Samarbeid på tvers av sektorene er avgjørende for å lykkes i kampen mot ungdomskriminalitet. La oss fortsette å dele kunnskap og erfaringer, og sammen skape et tryggere samfunn for alle barn og unge.

Jeg er optimistisk for fremtiden, og jeg vet at med deres engasjement og innsats kan vi gjøre en stor forskjell.

Takk for oppmerksomheten!