Tar du opp for mye forbruksgjeld?

Det har aldri vært lettere å gå i luksusfellen enn i dag. Det vil regjeringen gjøre noe med.

Mange av oss har stor økonomisk frihet, og det er enkelt å låne penger. Mye av det vi har lyst på kan vi kjøpe. Har vi ikke penger her og nå, er det lett å skaffe kreditt for å kjøpe det vi vil ha – for å betale senere. Det gir frihet og fleksibilitet. Det er bra, men det kan også straffe seg.

Pressemelding: Regjeringen varsler offensiv i markedet for forbrukslån

En viktig årsak til gjeldsproblemer er tilgangen på dyr forbruksgjeld. Vi nordmenn skylder i dag over 90 milliarder kroner i kredittkortgjeld og forbrukslån.

Forbruksgjelden vokste med 15 prosent i 2016. Stadig flere har problemer med tilbakebetalingen. Det er særlig lavinntektsgrupper og unge som får problemer med forbruksgjeld. Dette kommer til syne i utviklingen i saksomfanget til namsmannen. I fjor var det rekordhøye 355 000 saker til behandling. Mange av disse sakene omfatter tvungen lønnstrekk, tvangssalg av bil, og pant i hjemmet for å dekke ubetalt gjeld. Det er en dobling av antall saker på syv år. Det er en tankevekker. I desember 2016, ville to journalister fra TV 2 og E24 teste hvor mye usikret kreditt de kunne få på kort tid. Den første fikk innvilget over 1,5 millioner kroner i forbrukslån og kredittkortgrense på én eneste time. Den andre fikk innvilget nesten to millioner kroner i forbrukslån på fire dager. Dette var selv om han hadde nesten en halv million i studielån, og ingen bolig eller formue.

Hvordan er dette mulig? En grunn, er at långiver ikke nødvendigvis vet hvor mye forbruksgjeld låntakeren har til andre, hvis de ikke oppgir det selv. Da kan den som søker lån få innvilget et større beløp enn det som er forsvarlig, og den totale gjelden kan bli større enn kunden kan betjene.

Regjeringen er bekymret over utviklingen i forbruksgjeld og utfordringene dette medfører. Derfor vil vi legge til rette for at banker og finansforetak kan gjøre bedre kredittvurderinger, slik at lån og kreditt ikke gis til personer som kan få problemer med tilbakebetalingen. Vi arbeider med en gjeldsinformasjonslov, som vil sørge for at langt færre risikerer å havne i skikkelig økonomisk uføre.

Finansforetak skal tilbys en løsning som skal hjelpe dem til å gjøre en mer korrekt kredittvurdering av dem som søker om lån og kreditt. Den vil gjøre det mulig å sjekke hvor mye kredittkortgjeld og forbruksgjeld en lånesøker allerede har. Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden. Dette er til fordel både for kunden og banknæringen. Ordningen er begrenset til usikret forbrukskreditt. Grunnen til denne begrensningen er at usikret forbruksgjeld ikke finnes i noe annet register, og det er denne typen gjeld som først og fremst skaper problemer.

Den nye gjeldsinformasjonsloven blir sendt til Stortinget 5. april, og vil etter planen tre i kraft 1. november 2017.

Kredittkort er et fleksibelt og nyttig betalingsmiddel, men det kan være for lett å bli fristet til å utsette betalingen. Derfor fastsettes det nå regler om fakturering av kredittkortgjeld, som pålegger finansforetakene å angi samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på en faktura. Dersom man ønsker å utsette betalingen av deler av gjelden skal det være et aktivt valg fra kunden selv.

Aggressiv markedsføring av lett tilgjengelige lån uten sikring er en annen grunn til at noen tar opp mer lån enn de har mulighet til å betjene. Det er viktig at markedsføring av forbrukslån skjer på en ryddig måte. Regjeringen vil stramme inn reglene om markedsføring av kreditt, som et tiltak for å forebygge gjeldsproblemer. Særlig er det grunn til å sette en stopper for påtrengende markedsføring og markedsføring som spiller på impulsivitet.

Forbrukerombudet har dokumentert forekomster av svært aggressiv og pågående kredittmarkedsføring. De peker på at markedsføringen er en medvirkende årsak til gjeldsproblemer. Dette må vi politikere ta på alvor.

Den 5. april fastsettes det derfor en ny forskrift om markedsføring av kreditt. Forskriften går ut på at det i markedsføringen av kreditt der det tilbys tilleggsfordeler, ikke kan gis omtale av tilleggsfordelen en mer fremtredende plass eller eksponering enn de opplysningene som skal inngå i markedsføringen etter finansavtaleloven, som for eksempel kredittkostnader. Det samme gjelder informasjon om hvor hurtig kreditten kan gis, hvor raskt man kan få svar på kredittsøknaden, at det er en lav terskel for å få kreditt, hvor enkel søknadsprosessen er, og hvor lett tilgjengelig kreditten er på andre måter.

Tilbud om dyr forbrukskreditt markedsføres i stort omfang gjennom de fleste medier og en rekke andre kanaler. Vi vil legge til rette for at folk kan ta kloke og veloverveide valg om å inngå slike avtaler.

Markedsføring av forbrukslån må skje på en ryddig måte, og vi oppretter en gjeldsinformasjonsordning for å sikre at lån og kreditt ikke gis til personer som har for mye forbruksgjeld fra før. Regjeringen vil med dette bidra til at færre tar opp lån og kreditt som kan bli en belastning resten av livet.