Historisk arkiv

Tilnærmet normalt tjenestetilbud til barn og unge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

En ny rapport viser at tjenestetilbudet til barn og unge nå har tilnærmet normal drift, men at flere møter med barn gjøres digitalt og at noen familier avlyser avtaler med tjenestene. Rapporten viser også at barn og unge med funksjonsnedsettelser til en viss grad ikke får de tilbudene de skal ha når det gjelder skole, helse, arbeid og fritid.

Koordineringsgruppen som ble nedsatt for å følge med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge har nå levert sin tiende rapport til regjeringen.

Her kan du lese hele rapporten.

Helsetilbud og tjenester til barn og familier er åpne

- Jeg har siden mars vært bekymret for om barn og familier som trenger hjelp får denne hjelpen. Jeg er derfor glad for at tjenester som skole, helse- og omsorgstjenester, barnevern, familievern og krisesentre nå i hovedsak holder åpent og har tilnærmet normal drift. Barn og unge skal bære minst mulig av konsekvensene av koronapandemien. Det har vi gitt tydelige føringer om til kommunene, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf).

I rapporten kommer det frem at noen familier og unge ikke benytter seg av offentlige tjenester, som helsetjenester, på grunn av smittevern eller frykt for smitte. Det er også en økende tendens til at familier selv avlyser avtaler med barnevernstjenesten, avtalte konsultasjoner på familievernkontor og at voldsutsatte oftere enn før vender tilbake til voldsutøver etter opphold på krisesenter.

- Vi jobber kontinuerlig med tiltak for de som trenger det mest. Det viktigste vi kan gjøre for sårbare grupper er å holde tjenestene åpne, og informere om at tjenestene er trygge å ta kontakt med.  Vi har lovet å kompensere kommunenes koronautgifter. Det har vi gjort siden 12. mars og det skal vi fortsette å gjøre. I budsjettet for 2021 har vi foreslått en tilleggsbevilgning på nær 160 millioner kroner for å dempe de negative konsekvensene av pandemien og de inngripende tiltakene, sier Ropstad.

Enkelte barnevernstjenester melder at det fortsatt gjennomføres færre fysiske møter med barn og familier enn det som er vanlig.

- Barn som er i kontakt med barnevernet er ofte i veldig vanskelige situasjoner og er sårbare. Det er viktig at barnevernstjenestene er proaktive overfor barn og familier, slik at de kan avdekke behov og følge opp barna på en god måte. Ansatte i barnevernet er samfunnskritisk personell og kommunene må legge til rette for at det er mulig å gjennomføre møter fysisk, sier Ropstad.

Barn med funksjonsnedsettelser trenger økt oppmerksomhet

Funnene i rapporten viser at barn og unge med funksjonsnedsettelse fremdeles ikke har fått på plass et tilbud tilsvarende det de hadde før pandemien. Dette gjelder både helse, fritid, skole og arbeid.

-Alle barn har rett på et godt helsetilbud, skole og fritidsaktiviteter. At en del barn med funksjonsnedsettelse ikke har disse tilbudene på plass er alvorlig og må følges opp i flere sektorer, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V).

Viktig å verne om barnevaksinasjonsprogrammet

I tidligere statusrapporter har koordineringsgruppen uttrykt bekymring for etterslep i Barnevaksinasjonsprogrammet. Alle etterslep er nå hentet inn. Kommunene har gjort en solid jobb for å komme a jour, både på helsestasjonene og i skolehelsetjenesten. Koordineringsgruppen trekker frem at det viser viktigheten av åpne skoler.

Barnehager og skoler må holdes åpne

-Åpne barnehager og skoler er viktig for alle barn og unge, og spesielt for de mest sårbare. Det er en forutsetning for at barn og unge med behov for hjelp fra ulike tjenester blir fanget opp og fulgt opp. Tydelig nedgang i antall smittede i aldersgruppen 13 – 19 år indikerer at trafikklysmodellen, sammen med andre smitteverntiltak i samfunnet, fungerer etter intensjonen, sier kunnskapsminister Guri Melby (V).

Oppslutning rundt trafikklysmodellen og opprettholdelse av gjeldende regelverk er viktig for å gi barn og elever et best mulig tilbud under en pågående pandemi. Eventuell økning i tiltaksnivå skal være godt begrunnet av smittevernhensyn, og vare kortest mulig for å begrense tiltaksbyrden for barn og unge.

 

Viktigheten av ungdomsmedvirkning

For første gang har ungdomsrådene spilt inn om ungdomsmedvirkning til statusrapporteringene. Kartleggingen viser at det er store lokale variasjoner og at koronasituasjonen har påvirket mange ungdomsråd negativt.

-Det viktigste vi gjør under koronapandemien er å sikre at barn og unge har et godt tjenestetilbud. For å få til dette er det viktig at kommunene prioriterer involvering av barn og unge, også under en pandemi. Jeg vil oppfordre kommunene til å ta i bruk veilederen for ungdomsråd som vi har utarbeidet, både ved oppstart av rådene og hvordan lykkes med god medvirkning, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

 

Koordineringsgruppens anbefalinger

Med utgangspunkt i erfaringer fra pandemien, statusrapporteringen og innspill fra en rekke organisasjoner kommer koordineringsgruppen med syv anbefalinger til regjeringen:

  1. Barnehager og skoler må holdes åpne, eventuelle begrensninger bør begrunnes med smittevern og være tidsbegrenset

Oppslutning rundt trafikklysmodellen og opprettholdelse av gjeldende regelverk er viktig for å gi barn og elever et best mulig tilbud under en pågående pandemi. Eventuell økning i tiltaksnivå skal være godt begrunnet av smittevernhensyn, og vare kortest mulig for å begrense tiltaksbyrden for barn og unge.

 

  1. Ungdom bør prioriteres som målgruppe

Aktiviteter og tilbud for ungdom bør opprettholdes i den grad det er mulig og er særlig viktig knyttet til psykisk helse. For å sikre at barn og unge blir hørt og at deres rettigheter blir ivaretatt under pandemien, bør ungdomsmedvirkning gjennom ungdomsråd, elevråd, involvering av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner og andre arenaer, trappes opp.

 

  1. Kommuner må organisere helsetilbudet, slik at ikke smitteverntiltak hindrer god ivaretakelse av syke barn

I tjenester til barn og unge er relasjonsbygging og trygghet en sentral del av arbeidet og kan ikke ensidig erstattes av digitale tjenester.

 

  1. Befolkningen bør informeres om at tjenestene er åpne og trygge

I innspill fra organisasjonene peker flere på at familier og unge ikke benytter seg av offentlige tjenester, som helsetjenester, på grunn av smittevern eller frykt for smitte. Koordineringsgruppen anbefaler at sektormyndighetene tydelig kommuniserer at tilbud er åpne, trygge og ivaretar smittevern. Dette arbeidet er spesielt viktig i forbindelse med jul.

 

  1. Barn og unge skal få dekket sine omsorgsbehov dersom de havner i smittekarantene eller isolasjon på grunn av sykdom

Kommunehelsetjenesten bør ha oppmerksomhet rettet mot familier der de er bekymret for barn og ungdom som er i karantene eller isolasjon. For personer som er i innreisekarantene og ikke har oppholdssted i Norge, og som er innkvartert på karantenehotell må det tilrettelegges for at eventuelle barn som innkvarteres sammen med sine omsorgspersoner, har mulighet for lek og aktivitet.

 

  1. Barn med funksjonsnedsettelser trenger økt oppmerksomhet

Erfaringer fra pandemien og innspill fra organisasjoner peker på at barn og unge med funksjonsnedsettelser i særlig grad har blitt utsatt for negative konsekvenser. Funnene i denne rapporten viser også at barn og unge med funksjonsnedsettelse på svært mange områder, fremdeles ikke har fått på plass et tilbud tilsvarende det de hadde før pandemien. Dette gjelder både helse, fritid, skole og arbeid. Det er behov for særskilt fokus i flere sektorer.

 

  1. Innhente mer kunnskap om langtidskonsekvensene

Studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen gir i liten grad indikasjoner på langtidskonsekvensene pandemien og smitteverntiltakene har på barn og unge. Studiene gir også i liten grad hold for å si noe sikkert om endring som følge av pandemien.