Tilstandsrapporten for høyere utdanning:

Rekordmange internasjonale studenter velger utveksling til Norge

Det har aldri kommet flere internasjonale studenter på utveksling til Norge enn i 2022. Også flere norske studenter velger utveksling, mens færre tar hele graden i utlandet. I tillegg er fleksible utdanninger og deltidsstudier populære. Det viser årets tilstandsrapport for høyere utdanning.

Tilstandsrapporten presenterer tall fra 2022 og oversikt over utviklingen over tid på en rekke områder i universitets- og høyskolesektoren. I fjor var det 297 775 studenter i Norge. Med unntak av rekordåret 2021 er dette historisk høyt. Utviklingen viser også at stadig flere av søkerne er kvalifiserte, flere studenter uteksamineres hvert år og flere fullfører studiene på normert tid.

– Det går bra i norsk høyere utdanning. Vi når stadig flere med utdanningstilbudene våre, flere blir ferdige og går ut i relevante jobber etter studiene. Slik skaper vi muligheter for flere og sikrer Norge tilgang på viktig kompetanse. Det er også veldig positivt at Norge er et attraktivt studieland for utenlandske studenter og at flere nordmenn reiser ut., sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Flere kommer til Norge og flere reiser ut

I 2022 kom det 10 211 internasjonale studenter på utveksling til Norge, det er flere enn noensinne. Studentutveksling handler om å ta et avgrenset studieopphold utenlands, typisk ett semester.

– Studentutveksling er et område hvor pandemien hadde en sterkt begrensende effekt. Men nå ser vi at Norge er rekordpopulært som studieland. Økningen er på hele 16 prosent sammenlignet med før pandemien, sier Sveinung Skule, som leder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Stadig flere av de tilreisende utvekslingsstudentene kommer fra EU, særlig fra Tyskland og Frankrike, mens antallet studenter fra Russland og Kina har gått kraftig ned.

– Vi vil gjerne at det skal komme mange flere internasjonale studenter til Norge, derfor er det gledelig at så mange velger Norge som utvekslingsland. Studenter som kommer til Norge gjennom avtaler mellom norske og utenlandske institusjoner, er et resultat av faglige og strategiske prioriteringer. Det gir en mer målrettet og kvalitetssikret rekruttering, sier Borten Moe.

Også norske studenter reiser mer på utveksling. Forrige studieår dro over 7 000 nordmenn på utveksling, antallet er på rask vei tilbake mot nivået før pandemien. Rapporten peker på at spesielt det europeiske utdanningsprogrammet Erasmus+ er en sterk driver for at studenter velger utveksling. Samtidig tar stadig færre nordmenn en hel grad i utlandet. Siden toppåret 2015 har andelen sunket med 19 prosent, fra om lag 17 400 studenter til 14 000 studenter i studieåret 2021-22.

1 av 4 velger utdanninger som er fleksible eller på deltid

Ulike former for fleksible utdanninger blir stadig mer populære. Fra 2019 til 2021 økte antall studenter på desentraliserte og nettbasert utdanninger med 33 prosent, langt mer enn den samlede studentveksten.

– Pandemien satte fart på arbeidet med fleksible utdanninger. Tallene for 2022 indikerer at slike tilbud har kommet for å bli, sier Skule.

I 2022 gikk 25 prosent av alle studenter enten på en desentralisert eller nettbasert utdanning, eller de studerte på deltid.

Ifølge tall fra OECD er Norge blant landene med høyest andel deltidsstudenter i høyere utdanning. Det er særlig institusjoner med stort innslag av profesjonsutdanninger som har størst andel studenter på fleksible tilbud. Studentene på fleksible utdanninger er eldre enn gjennomsnittsstudenten, 7 av 10 studenter på fleksible utdanninger er over 30 år.

– Behovet for fleksible utdanninger øker i takt med at flere ønsker å studere og kombinere dette med jobb og familie, der de bor. Jeg tror fleksible utdanninger er en av nøklene til å få utdannet nok folk til viktige velferdsyrker over hele landet. Vi må gjøre kaka større, og nå flere av dem som ikke har mulighet til å ta en heltidsutdanning eller flytte for å studere, sier Borten Moe.

Fakta: Tilstandsrapporten for høyere utdanning

  • I 2022 var det om lag 298 000 registrerte studenter i høyere utdanning, en nedgang på 2 prosent, eller 7 000 studenter, fra året før, men 16 000 flere enn i 2019.
  • Pandemien har ikke gått ut over fullføringen til studentene. I 2022 var det omtrent like mange som i 2021 som fullførte en bachelor eller master på normert tid.
  • 56 prosent av bachelorstudentene som begynte på studiene 2019 fullførte som planlagt i 2022, en økning fra 55 prosent i 2021.
  • 56 prosent av studenter på 2-årige masterutdanninger fullførte som planlagt i 2022, en nedgang fra 57 prosent i 2021.
  • Det ble uteksaminert nesten 54 000 personer med en grad fra norske universiteter og høyskoler i 2022. Dette er en økning på om lag 2 700 fra 2021, og et historisk høyt tall. Den samlede veksten de siste ti årene har vært på 38 prosent. 9047 av dem var innenfor helsefag, en økning på 7 prosent.
  • Forskningsmidlene fra EU tilsvarer ca. 1,1 milliarder kroner i driftsinntekter for universiteter og høyskoler i 2022. Det har vært en jevn årlig vekst i tiårsperioden, men veksten i 2022 er større enn de foregående årene.
  • Tildelingene fra Forskningsrådet per faglige årsverk økte for de fleste institusjonene i 2022 sammenlignet med 2021. Samlet økte institusjonenes inntekter fra Forskningsrådet med 450 millioner kroner, fra totalt 3,9 til 4,3 milliarder kroner, det høyeste kronebeløpet noensinne.
  • I 2022 var det i overkant av 43 000 ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Rapporten viser at andelen som er midlertidig ansatt, synker. For alle stillingstyper har andelen midlertidige årsverk i statistikken sunket fra 15,5 prosent i 2019 til 11,1 prosent i 2022. Lavest er andelen i administrative stillinger, 9,8 prosent, høyest i undervisnings- og forskerstillinger, med 11,8 prosent.
  • Årets temakapittel handler om profesjonsutdanningene, og kommer først i høst. Dette inngår i kunnskapsgrunnlaget til den kommende stortingsmeldingen om profesjonsutdanninger, som kommer våren 2024.
  • Det er Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som utarbeider rapporten på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.