Snøkrabbe og tjuvfiske på norsk sokkel

Når utenlandske fiskere tar seg til rette på norsk sokkel, handler det om tjuvfiske. At enkelte forsøker å bringe Svaldbardtraktaten inn i debatten er en avsporing.

Snøkrabben er en forholdsvis ny art på den norske kontinentalsokkelen. Det er kun de siste få årene den har vært av kommersiell interesse. Krabben er en såkalt sedentær art, som må være i kontakt med havbunnen for å bevege seg. Derfor er det havrettens regler for kontinentalsokkelen som gjelder for regulering av snøkrabbefangst. Det er så godt som alle aktører, inkludert EU, enige om. Dette har også norske domstoler lagt til grunn i straffesaker mot utenlandske snøkrabbefartøy.

Russland stengte sin sokkel for utenlandske aktører i 2016. Dette ble uten videre akseptert av de utenlandske krabbefartøyene som hadde omfattende fangst der. Etter stengningen av russisk sokkel, siktet så enkelte fartøy med EU-flagg seg inn mot fangst på norsk sokkel. Men, som for alle andre ressurser som tilhører et land, så kan ikke andre forsyne seg av disse ressursene uten tillatelse.

Havrettskonvensjonen – havenes «grunnlov» - er klar. Det er bare Norge som kyststat som kan gi tillatelse til å fangste på norsk sokkel. Likevel har EU-siden på egenhånd utstedt lisenser til å fangste krabbe på norsk sokkel. Dette er i strid med havretten, noe vi har sagt helt klart fra om til EU og aktuelle medlemsland. Samtidig har vi vært imøtekommende overfor EU. Enkelte av deres fiskere har ønske om å kunne fangste, og vi har tilbudt dem tilgang til snøkrabbe mot at norske fiskere kan få andre fiskerimuligheter, slik vi bytter kvoter med EU for andre arter. EU har avslått tilbudet, blant annet med henvisning til at de mener Svalbardtraktaten skal gi dem rettigheter på norsk sokkel.

Det er gammelt nytt at Norge og EU er uenige om virkeområdet for Svalbardtraktaten. EU hevder en ekspansiv forståelse av traktatens bestemmelser. Traktatens ordlyd er imidlertid klar: Den slår fast at bestemmelsene om likebehandling for jakt og fiske gjelder på øygruppen og i øygruppens territorialfarvann. Det vil si på øyene og ut til tolv nautiske mil. Snøkrabbefangsten foregår imidlertid lenger til havs. Påstander om at bestemmelsene i traktaten gjelder utenfor tolv nautiske mil, er direkte i strid med traktatens egen ordlyd. Slike påstander er heller ikke forenlige med alminnelige prinsipper for avtaletolkning. EU har ikke fremmet noen overbevisende rettslig begrunnelse for hvorfor de skulle ha rettigheter på norsk sokkel utenfor territorialfarvannet rundt Svalbard.

Uansett syn på spørsmålet om Svalbardtraktatens anvendelsesområde kan ikke EU og dens medlemsstater fangste krabbe basert på lisenser de selv utsteder. Det vil være ulovlig selvtekt. Alle lands fartøyer må ha norsk samtykke for å fangste på norsk sokkel, og det er bare Norge som kan regulere uttaket av naturressursene. Dette gjelder også i områder hvor Svalbardtraktaten faktisk kommer til anvendelse, altså på landterritoriet og i territorialfarvannet ut til tolv nautiske mil.

Norge er opptatt av en forsvarlig ressursforvaltning og vi jobber kontinuerlig for å bekjempe tjuvfiske. De mest aktive EU-fartøyene har en lang historikk med ulovlig fiske, og er dømt flere ganger, både i Norge og andre land. Når de tar seg til rette på norsk sokkel, så reagerer vi. Regjeringen forsvarer norske rettigheter til naturressurser og sørger for en ansvarlig og bærekraftig forvaltning.

Vi samarbeider gjerne med EU, men dette må være basert på respekt for havretten, bærekraftig forvaltning av ressursene i havet og effektiv bekjempelse av tjuvfiske.

Til toppen