Nett-tv Fremleggelse av statsbudsjettet for 2026

Se sendingen her

Se sendingen her

– Forslaget til statsbudsjett for neste år bidrar til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette. Prisveksten går ned, kjøpekraften stiger og det går godt i norsk næringsliv, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Trygghet for økonomien

Regjeringen foreslår å redusere inntektsskatten med mer enn fire milliarder kroner, blant annet gjennom økt personfradrag og redusert trygdeavgift på lønn, trygd og næringsinntekt.

– Med dette forslaget sørger vi for å gi brede skattelettelser, vi gjør det mer lønnsomt å jobbe, og samtidig beholder vi et omfordelende skattesystem, sier Stoltenberg.

Samlet foreslår regjeringen 11,5 milliarder kroner til Norgespris og strømstøtte til husholdningene. Elavgiften foreslås redusert med fire milliarder kroner.

– Husholdningene og næringslivet vil dra nytte av at vi nå senker elavgiften, og fremover kan husholdningene få forutsigbare strømutgifter, sier finansminister Stoltenberg.

Regjeringen foreslår at familier maksimalt skal betale 1200 kroner for en barnehageplass per måned, og 700 kroner per måned i de minst sentrale kommunene. Barnehager i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms vil fortsatt være gratis.

En barnefamilie med ett barn i barnehage sparer om lag 31 000 kroner årlig sammenlignet med en prisjustering av maksprisen i 2021. Barnefamilier i de minst sentrale kommunene sparer om lag 37 000 kroner årlig. I innsatssonen vil barnefamilier spare om lag 45 000 kroner i året.

Regjeringen foreslår å videreføre tolv timer gratis skolefritidsordning (SFO) for elever på første, andre og tredje trinn.

Trygghet for fellesskapet

– For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne levere grunnleggende velferdstjenester, er en god og forutsigbar økonomi avgjørende, sier Stoltenberg.

Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,2 milliarder kroner. Bevilgningene til kommunesektoren ble økt med 1,6 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2025. Dette videreføres i 2026. 

Bevilgningene til sykehusene økes med 3,4 milliarder kroner for å bidra til økt aktivitet, i hovedsak som følge av at befolkningen øker og blir eldre. I tillegg foreslår regjeringen å gi lån til fem nye sykehusutbygginger. Samlet foreslås det en bevilgning til investeringslån på rundt 7 milliarder kroner i 2026.

Regjeringen følger opp opptrappingsplanen for psykisk helse, der målet er å øke bevilgningene med tre milliarder kroner i løpet av ti år.

Folketrygden utgjør om lag en tredel av statsbudsjettet og skal gi inntektssikring under blant annet sykdom og alderdom. Utgiftene øker med 15,6 milliarder kroner sammenlignet med det budsjettet som ble vedtatt i fjor høst, når lønns- og prisvekst holdes utenom. Den største enkeltøkningen er alderspensjon, blant annet på grunn av flere eldre.

Trygghet for landet

– For å møte et skjerpet trusselbilde og varige endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen, må vi prioritere støtte til Ukraina og å styrke vårt eget forsvar. Jeg mener det er viktig at Norge fortsetter den ekstraordinære støtten til ukrainernes frigjøringskamp neste år, fordi det også styrker vår sikkerhet, sier finansministeren.

Norge vil også i 2026 gi militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Regjeringen foreslår til sammen 85 milliarder kroner i 2026, tilsvarende som i 2025.

Forsvarsbudsjettet foreslås økt i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren. Det innebærer en bevilgningsøkning på 4,2 milliarder kroner. Samlet anslås forsvarsutgiftene til 3,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2026.  

Totalberedskapsmeldingen følges opp, der sammensatte trusler, digital motstandskraft og samordnet beredskapsarbeid prioriteres. I tillegg økes beredskapen på Svalbard. 

Regjeringen styrker arbeidet med å forebygge, forhindre og bekjempe kriminalitet gjennom blant annet å øke grunnfinansieringen til politiet, øke innsatsen mot barne- og ungdomskriminalitet og utvide ordningen med hurtigspor for unge lovbrytere. Videre prioriterer regjeringen økt studieopptak i kriminalomsorgen, økt bemanning i fengslene og flere plasser ved ungdomsenhetene.

Regjeringen foreslår en bistandsramme tilsvarende 1 prosent av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i 2026. Dette innebærer en bevilgning på 56,6 milliarder kroner.

Forbedringer i skatte- og avgiftssystemet

Nær alle nye personbiler i Norge er nå elbiler. Fritaket for merverdiavgift ved kjøp av disse bilene har dermed i praksis blitt en generell støtteordning på 17,5 milliarder kroner til kjøp av bil.
Etter regjeringens vurdering er tiden moden for å fase ut elbilfordelene i merverdiavgiftssystemet. I første omgang ved at beløpsgrensen i fritaket reduseres fra 500 000 kroner til 300 000 kroner neste år. Deretter fjernes fritaket helt fra 2027.

– Utfasing av elbilfordelene vil gi oss mulighet til å redusere andre skatter og avgifter. Dette er i tråd med regjeringens skatteløfte som innebærer at hvis noen skatter går opp, går andre ned, påpeker finansministeren.

Regjeringen foreslår å øke klimaavgiftene med 14 prosent i 2026, i tråd med planen om å trappe opp det generelle nivået til 2 400 kroner per tonn CO2 i 2030, målt i 2025-kroner. I tillegg varsler regjeringen at opptrappingen vil fortsette i samme tempo også etter 2030, til et avgiftsnivå på 3 400 kroner per tonn CO2 i 2035.

– Vi styrker bruken av klimaavgifter som et av våre viktigste virkemidler for å kutte utslipp. Regjeringens klimapolitikk bidrar til at nedgangen i norske klimagassutslipp fortsetter, sier finansministeren.

Selv om klimapolitikken forsterkes på flere områder, viser årets klimastatus og –plan at det er svært krevende å skulle innfri Norges klimaforpliktelser for 2030 med tiltak i Norge alene.  Regjeringen vil derfor jobbe langs flere spor for å oppfylle Norges forpliktelser under Parisavtalen og klimaavtalen med EU. Det vises til vedlegg til Prop. 1 S (2025–2026) for Klima- og miljødepartementet Regjeringens klimastatus og –plan for en helhetlig oversikt over virkemidler i regjeringens klimaplan.

I budsjettet ligger det forslag om å tette flere åpenbare hull i skattesystemet. Det foreslås å stenge en mulighet for at finansforetak med virksomhet i utlandet kan oppnå doble rentefradrag, og at et hull i merverdiavgiftsreglene for internasjonal handel med tjenester blir lukket. Det tettes også et skattehull i eiendomssektoren der gevinstbeskatning kan unngås gjennom målrettet skatteplanlegging.

Innsparinger, omprioriteringer og bedre ressursbruk

– Skal vi styre økonomien gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, må vi gjøre tydelige prioriteringer. Slik kan vi skape rom for nye satsinger og sørge for mer effektiv bruk av ressurser og bedre utnyttelse av arbeidskraft, sier Jens Stoltenberg.

Regjeringen foreslår å redusere enkelte støtteordninger til næringslivet for å frigjøre midler til andre formål. Bevilgningene til disse ordningene foreslås redusert med om lag 400 millioner kroner.

Videre foreslår regjeringen å redusere lånerammen for Grønn industrifinansiering med 900 millioner kroner, og at gjenstående tapsavsetning for låneordningen for bygging av miljøvennlige skip føres tilbake til statskassen.

Regjeringen har siden den tiltrådte satset på Enova som et sentralt virkemiddel for å stimulere til klima- og energiomstilling. I 2026 foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 milliarder kroner, til 7,2 milliarder kroner. Det er 3,9 milliarder kroner høyere enn i 2021, og gir Enova betydelige midler til fortsatt å støtte utvikling av klima- og energiteknologi.

I budsjettet foreslår regjeringen flere tiltak for å drive offentlig sektor bedre. I sykehussektoren foreslås et effektiviseringskrav på 300 millioner kroner i administrasjon og kjøp av konsulenttjenester. Dette gir rom for å kunne bevilge enda mer til aktivitet.

Regjeringen foreslår, i tråd med politifaglige råd, å legge ned 14 passkontorer, og erstatte tilbudet med passbuss. Omstillingen i justissektoren gir innsparinger på over 100 millioner kroner som brukes på andre tjenester politiet trenger mer.

I Forsvaret legges det opp til å effektivisere tilsvarende 700 mill. kroner for å bidra til å finansiere ambisjonene i langtidsplanen.

Regjeringens forslag til formål under Nasjonal transportplan (NTP) gir en nominell økning på 1,5 milliarder kroner. Drift og vedlikehold prioriteres. Det foreslås ikke kostnadsrammer for oppstart av nye, store investeringsprosjekter i 2026-budsjettet.

Regjeringen foreslår å stanse arbeidet med Stad skipstunnel. Stans i prosjektet vil gi vesentlige innsparinger i kommende år. Samtlige mottatte anbud ligger betydelig over kostnadsrammen som ble vedtatt av Stortinget i 2021. Oppdatert kostnadsramme for prosjektet er 9,4 milliarder kroner.

Vi må få flere i arbeid

– Vårt mål er å få flere i arbeid og færre på trygd. Et stort antall mennesker står dessverre utenfor arbeidslivet selv om de kan og vil jobbe. Dette er et tap både for den enkelte og for samfunnet, sier finansministeren.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, påvirker arbeidstilbud og yrkesdeltakelse.

Overgangsstønaden hever terskelen for at enslige forsørgere deltar i arbeidslivet. Den kan skape fattigdomsfeller og motvirker integrering.

I tråd med anbefalingen fra Barnefamilieutvalget om at disse stønadene burde avvikles, foreslår regjeringen derfor å starte utfasing av stønadene til enslige forsørgere for de fleste mottakerne. Fullt innfaset vil dette gi en total innsparing på rundt 1,3 milliarder kroner.

I budsjettforslaget for neste år legger regjeringen opp til økt bruk av arbeidsmarkedstiltak og til to forsøk som skal sørge for at unge kommer raskt i gang med arbeidsrettet oppfølging.

Det foreslås også et rekrutteringsprogram til helse- og omsorgssektoren for unge som står utenfor arbeid og utdanning.

Et budsjett for trygg økonomisk styring

– Det finanspolitiske opplegget for 2026 viderefører en trygg økonomisk styring, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen foreslår en bruk av fondsmidler på 579 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år. Bruken av fondsmidler anslås å tilsvare 2,8 prosent av verdien i Statens pensjonsfond utland (SPU). Bruken av fondsmidler må ses i sammenheng med den ekstraordinære støtten til Ukraina som foreslås videreført på 85 milliarder kroner.

– Finanspolitikken for 2026 har ifølge Finansdepartementets beregninger en om lag nøytral effekt på aktiviteten i økonomien neste år, sier finansminister Jens Stoltenberg.

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før, der ikke annet er angitt. Milliarder kroner1

 

2024

2024

2025

2026

2027

  Privat konsum

2 051

1,4

2,4

2,4

1,9

  Offentlig konsum2

1 184

2,4

2,2

2,8

1,2

  Bruttoinvesteringer i fast kapital

1 143

-1,4

1,4

0,6

2,1

  Herav: Oljeutvinning og rørtransport

253

9,8

4,0

-7,0

-6,5

              Bedrifter i Fastlands-Norge

424

-2,9

2,4

2,9

2,3

              Boliger

170

-19,1

-5,2

11,7

11,9

              Offentlig forvaltning

286

3,9

1,7

-2,6

2,3

  Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

4 115

0,3

2,0

2,6

2,2

  Offentlig etterspørsel

1 470

2,7

2,1

1,7

1,4

  Eksport

2 468

5,2

-1,2

0,6

0,2

  Herav: Råolje og naturgass

1 169

6,7

-2,7

-0,5

-1,6

             Varer og tjenester fra fastlandet

1 111

4,0

2,8

2,4

2,3

  Import

1 760 

4,3

1,4

2,0

2,4

  Bruttonasjonalprodukt

5 197

2,1

0,4

1,2

0,7

Herav: Fastlands-Norge

4 050

0,6

2,0

2,1

1,8

Andre nøkkeltall:

          

  Sysselsetting

  

0,5

0,8

0,7

0,4

  Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

  

2,0

2,1

2,1

2,1

  Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

  

4,0

4,5

4,5

4,5

  Årslønn

  

5,6

4,4

4,0

3,5

  KPI

  

3,1

2,8

2,2

2,2

  KPI-JAE

  

3,7

2,9

2,5

2,3

  Råoljepris, USD per fat (løpende priser)

  

80

70

67

67

  Tremåneders pengemarkedsrente (nivå)4

  

4,7

4,4

4,0

3,6

  Importveid kronekurs5 

  

0,8

-0,4

-0,4

0,0

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2024 i løpende priser. Vekstrater fra dette nivået er angitt i volum.

2 For 2027 følger anslagene for offentlig konsum og investeringer av tekniske forutsetninger om demografiske utviklingstrekk, samt anslåtte virkninger av Langtidsplanen for Forsvaret.

3 Utenom lagerendring.

4 Tilsvarer prognosen for pengemarkedsrenten fra Norges Banks pengepolitiske rapport 3/25.

5 Positivt tall angir svakere krone.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Nav, Reuters, ICE, Macrobond og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Milliarder kroner
 

2024

2025

2026

Totale inntekter

2 323,8

2 280,0

2 269,6

1          Inntekter fra petroleumsvirksomhet  

750,7

695,0

557,4

            1.1 Skatter og avgifter  

420,3

383,8

302,5

            1.2 Andre petroleumsinntekter   

330,3

311,2

254,9

2          Inntekter utenom petroleumsinntekter    

1 573,1

1 585,1

1 712,2

            2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge        

1 397,8

1 421,4

1 560,2

            2.2 Andre inntekter       

175,3

163,7

152,0

Totale utgifter   

1 953,3

2 104,0

2 200,6

1          Utgifter til petroleumsvirksomhet           

48,5

31,4

36,1

2          Utgifter utenom petroleumsvirksomhet  

1 904,8

2 072,7

2 164,5

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland     

370,5

176,0

69,1

-           Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

702,2

663,6

521,3

=          Oljekorrigert overskudd 

-331,7

-487,6

-452,2

+          Overført fra Statens pensjonsfond utland          

346,5

487,6

452,2

=          Overskudd på statsbudsjettet   

14,7

0,0

0,0

+          Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland        

355,7

176,0

69,1

+          Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1  

422,1

446,7

482,5

-           Overføring fra Statens pensjonsfond Norge

0,0

11,7

12,3

=          Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

792,6

611,0

539,3

Memo:

      

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond utland

402,8

428,1

461,0

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2          

15 761

19 735

20 500

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2        

16 115

20 116

20 910

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3 

10 765

11 423

11 496

Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd

410,3

534,2

579,4

     Prosent av Statens pensjonsfond utland

2,6

2,7

2,8

     Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

10,2

12,6

13,1

          Endring fra året før i prosentenheter (budsjettimpuls)

0,9

2,4

0,4

Anslått bidrag fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2026, prosent4

-

-

0,1

Reell, underliggende utgiftsvekst, prosent

-

-

1,0

1 Inneholder ikke kursgevinster eller -tap.

2 Ved inngangen til året.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til fremtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS og NORA.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.