– Formålet med å sette ned dette utvalget er å sikre et godt faglig grunnlag for hvordan vi bør regulere ankebehandlingen i lagmannsrettene for framtida, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Undersøkelser viser at lagmannsretten i liten grad har fungert som en begrenset overprøvingsinstans, slik tvisteloven forutsatte. I praksis gjennomføres ofte en tilnærmet full ny behandling i lagmannsretten, med tidsbruk som tilsvarer eller overstiger behandlingen i tingretten. Domstolkommisjonen har foreslått flere tiltak for å innrette ankebehandlingen som en mer konsentrert overprøving av avgjørelsene fra første instans, jf. NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring. Kommisjonen er samtidig tydelig på at flere temaer må utredes nærmere.

Også Straffeprosessutvalget foreslo i større grad å gjenbruke bevis sikret i tingretten og at lagmannsretten bør kunne bygge på sider av tingrettens dom som ikke er omtvistet, jf. NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Selv om enkelte av forslagene er fulgt opp, er det behov for en mer prinsipiell vurdering av spørsmål om ankesiling og saksstyring i straffesakene. I tillegg kan økt bruk av lyd- og bildeopptak, samt utviklingen innen kunstig intelligens, få betydning for lagmannsrettens fremtidige rolle og saksbehandling i både sivile saker og straffesaker.

Utvalgets arbeid skal resultere i en NOU som skal leveres innen 30. september 2027.

Utvalget er satt sammen av fem faglig sterke personer med ekspertkompetanse innen sivilprosess og straffeprosess.

– Utvalget har fått et omfattende mandat og skal vurdere og foreslå endringer som kan gi en mer effektiv saksavvikling i domstolene, både for samfunnet og for partene, samtidig som hensynet til en forsvarlig og rettssikker prosess ivaretas. Det er krevende spørsmål, sier Aas-Hansen.

Utvalgets består av:

Lagmann Nils Asbjørn Engstad (leder)
Førstestatsadvokat Unni Sandøy
Lagmann Øistein Aamodt
Advokat Caterina Håland Gaeta
Spesialrådgiver Sven Marius Urke

Utvalgets mandat