Varsler vekst i frie inntekter på mellom 4,2 og 4,9 milliarder kroner

2024 var et krevende år for kommunesektoren. Regjeringen bidro derfor med en inntektsvekst på 13 milliarder kroner i 2025-budsjettet.

− Vi mener det fortsatt er behov for å styrke kommuneøkonomien for å sikre at kommunene og fylkeskommunene kan fortsette å gi gode tjenester til innbyggere i hele Norge. Det handler om barnehage, skole og eldreomsorg der folk bor. Og om en trygg oppvekst og en god alderdom. Kommunene er grunnmuren i velferden vår, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.

Regjeringen foreslår at handlingsrommet fordeles med 85 prosent på kommunene og 15 prosent på fylkeskommunene.

− Det er samtidig viktig for meg å understreke at det fremdeles er behov for at kommunesektoren omstiller seg. Kommuner og fylkeskommuner må derfor gjøre god prioriteringer og ha god økonomistyring for å ha balanse i kommuneøkonomien, sier Stenseng.

Fra og med 2026 inngår merkostnader til pensjon i den kommunale deflatoren, som er en indeks for pris og lønnsvekst i kommunene. Realveksten som varsles i kommuneproposisjonen er derfor vekst utover anslått lønnsvekst, prisvekst på varer og tjenester og vekst i pensjonskostnader.

Ny offentlig AFP og nye regler for personer med særaldersgrenser

Regjeringen varslet i statsbudsjettet å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med oppdatert anslag for merkostnader til pensjon, inkludert effekten av ny offentlig AFP. Det ble samtidig sagt at regjeringen vil dekke en økning i disse.

Regjeringen foreslår nå en økning i 2025 på 4,1 milliarder kroner for å dekke merkostnader til pensjon.

Effekten av nye regler for personer med særaldersgrenser er også inkludert.