Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Verdier, velferd og arbeid for framtida

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg holdt dette innlegget på LOs Olje- og gasskonferanse 19.november i Stavanger.

Takk for invitasjonen og for muligheten til å komme på LOs olje- og gasskonferanse.

Jeg vil gjerne starte med å snakke om dette bildet. Fra da jeg besøkte Aasta Hansteen-plattformen. 

Det er et bilde på verdiskaping og arbeidsplasser lokalt, og det er et godt bilde på at norsk gass kan bidra til lavere utslipp i andre land.

For Aasta Hansteen handler om både energi og klima.

Energi- og klimapolitikken har enorm betydning for våre liv. Energisektoren er i Norge i en særstilling som motoren i vår økonomi. Den betyr arbeidsplasser, velferd og gode liv over hele landet. Klimapolitikken handler om å få ned utslipp og ta vare på livsgrunnlaget vårt over generasjoner.

Energi og klima henger sammen. Dette kommer ikke alltid like tydelig fram i debatten. Men uansett hva vi måtte mene om olje og gass, og om klima, må debatten - og de beslutningene vi tar -  være basert på fakta og kunnskap.

Norge er en energinasjon der klima og energipolitikken henger sammen:

Internasjonalt skiller vi oss ut med å ha en tilnærmet fullstendig fornybar og utslippsfri kraftsektor. Norge er rett og slett annerledeslandet. Om lag 70 prosent av vår energibruk er fornybar. EU skal nå 20 prosent neste år.

Samtidig har vi petroleumsvirksomheten. Den er kjernen i vårt internasjonale varebytte.

Vi har olje og gass. Og vi har fornybar. Det er ingen motsetning. Jeg vil si som Ole Brumm:  ja takk til begge deler.

Vi har en aktiv petroleumspolitkk og en bærekraftig klimapolitikk. Igjen: Ja takk til begge deler.

Olje- og gassektoren er vår største eksportnæring. Det skyldes at  verden etterspør mer energi for å gi bedre liv til en voksende befolkning.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og bekjempe klimaendringer innen 2030. Felles for mange av målene er at de krever økt energitilgang. Samtidig må utslippene av klimagasser ned.

Det i en verden der olje, gass og kull dominerer det globale energibildet. Det å legge om verdens enorme energisystem er både dyrt og det tar tid.

Det er ingen kvikk-fiks å sikre økonomisk utvikling i verden og samtidig få ned utslippene.

Produksjon fra fornybare energikilder som vind og sol vokser kraftig. Det er bra! Men veksten vil langt ifra være nok til å dekke verdens samlede energietterspørsel på lenge.

Alle seriøse analyser viser at det vil være stort behov for betydelige mengder med olje og gass i tiår framover. Dette innebærer store nye investeringer, blant annet fordi dagens felt ikke varer evig.

Det er sånn at verdens klima- og energiutfordring er globale, og de må løses gjennom globalt samarbeid.

Regjeringens petroleumspolitikk henger sammen med klimapolitikken.

Norges bidrag til Paris-avtalen tar hensyn til at vi skal ha en aktiv, stabil og langsiktig petroleumspolitikk.

Norge vil oppfylle vår ambisiøse utslippsforpliktelser i Paris-avtalen sammen med EU. For oljeselskapene betyr dette bl.a. at norsk sokkel er del av kvotesystemet ETS.

Oljeselskapene bidrar derfor til å reduseres utslippene innenfor systemet med 43 pst. i 2030 sammenliknet med 2005-nivå – det tror jeg det er få som faktisk har fått med seg.

Vi skal også huske at vi har to anlegg for fangst og lagring av CO2 på sokkelen – Sleipner og Snøhvit. Den kompetansen er sentral for CO2-håndteringsprosjektet vi nå har i gang.

I tillegg skal vi fortsette arbeidet med å redusere klima-avtrykket fra produksjonen. Det har i flere tiår vært brukt sterke virkemidler for å redusere utslippene. Her er sektoren ilagt høy CO2‑avgift. Det er forbud mot fakling, og vi har flere andre reguleringer.

Dette har bidratt til at utslippene per produsert enhet på norsk sokkel er om lag halvparten av gjennomsnittet for andre produserende land.

Og vi er gode: På Sverdrup-feltet er utslippene 700 gram per fat olje produsert. Snittet i verden er 18 kilo.

Samtidig vet vi at oljemarkedet er dynamisk. Derfor er det liten grunn til å tro at globale utslipp vil gå ned som følge av at vi reduserer vår egen produksjon.

Statistikken viser at når noen land reduserer produksjonen, økes produksjonen fra andre land.

Og norsk oljeproduksjon utgjør kun om lag 2 prosent av verdensmarkedet. Vi er altså ingen global gigant, slik det noen ganger blir framstilt.

Så skal vi også huske på at oljeproduksjonen vår er halvert siden tidlig 2000-tallet. Samtidig har det globale oljemarkedet økte med omtrent 20 millioner fat per dag – mer enn ti ganger Norges oljeproduksjon i dag.

Så vet vi at gass utgjør en stadig større andel på norsk sokkel. Den er viktig for at mange europeiske land skal nå sine klimamål.

Norsk gass bidrar til energiomstilling, både som erstatning for kull og som en fleksibel og pålitelig partner for fornybar energi. Gass bidrar derfor til at Europa får ned sine klimagassutslipp.

Derfor: Så lenge det er etterspørsel etter olje og gass i verden skal Norge levere – og vi skal gjøre det med lavt karbonavtrykk.


Og det vi leverer med utgangspunkt i norsk sokkel er avgjørende også for hvordan vi lever våre liv.

Vi har hatt en formidabel velferdsutvikling og nå ligger vi i verdenstoppen. Det hadde ikke skjedd uten petroleumsvirksomheten.

Ingen andre industrier er i nærheten når det gjelder å bidra finansielt til velferdssamfunnet – se for eksempel på verdiskapingen per årsverk.

Bare i 2019 vil Oljefondet (Statens Pensjonsfond Utland) øke med rundt 238 milliarder kroner. Legger vi handlingsregelen til grunn gir det en årlig inntekt på over 7 milliarder i all fremtid.

Så kommer kontantstrømmen for 2020, 2021, 2022, ….jeg tror dere forstår hvor jeg vil.

Inntektene gir staten handlingsrom til å finansiere velferd og investere i framtida som for eksempel:

  • Klimateknologi, forskning og næringsutvikling.
  • Velferd, helse, utdanning og skole - over hele landet.
  • Internasjonalt samarbeid, bistand og forsvar.

La det ikke være tvil. Denne næringa er det all grunn til å være stolt over. Det bringer meg over til at det er på tide å gi en gratulasjon!

I forrige måned nådde vi flere milepæler.

Det er nå 50-år siden Ekofisk ble funnet. En fascinerende historie. I 1969 landet amerikanerne på månen. Vi fant Ekofisk.  Dette har det blitt snakket og skrevet mye om. Og det er meget imponerende at feltet fortsatt i dag produserer 125.000 fat om dagen og vil fortsette i minst 40 år framover.

Ekofisk-feltet er også et godt eksempel på hvordan sektoren bidrar med sysselsetting over hele landet. Totalt er det 3000 sysselsatte i Ekofisk-området. De bor i alle landets fylker og i 240 forskjellige kommuner.

Og takket være Ekofisk og resten av sokkelen har vi et oljefond. Fondet passerte nylig 10 000 milliarder kroner i verdi. Det er helt enestående, og viser hvordan vi har klart å forvalte naturressursene på en god måte.

Slagordet til fondet er For deg og fremtidige generasjoner. Det sier mye om tenkningen bak fondet. Historien er full av tilfeller der tilgang på store naturressurser har ført til økonomiske katastrofer. Det er ikke tilfellet i Norge.

Også hadde vi oppstarten av Sverdrup – feltet. Dette store feltet som ble funnet i et modent område i Nordsjøen. Dette er virkelig et prosjekt for fremtiden: Tipp topp moderne og med noe av det råeste som finnes innen digitalisering.


Men petroleumsvirksomheten er mye mer enn det som skjer ute på feltene. Den gir store ringvirkninger og overføringsverdi til næringsutvikling på fastlandet – over hele landet.

Overføring av teknologi utviklet på sokkelen ser vi blant annet i helse, romfart, fornybar energi og ikke minst innenfor havbruk.

Nye næringer oppstår på skuldrene av eksisterende.

Det er et fortrinn for Norge at vi har aktører med kompetanse i tilnærmet alle sentrale deler av virksomheten.

Det samme gjelder vår kultur for å samarbeide. Dette styrkes ved at vi har ledende miljøer i hele kjeden fra universiteter, via forskningsinstitutter og til leverandørbedrifter og oljeselskaper, fagforeninger og kunnskapsrike og engasjerte arbeidstakere i den spisse enden.

SSB oppgir at det er om lag 170 000 som er sysselsatt direkte eller indirekte i virksomheten på norsk sokkel. Andre analysemiljø opererer med høyere tall. Sikkert er det at det er svært mange i Norge som har sitt levebrød knyttet til petroleumsressursene.

Og nettopp levebrød er et godt bilde på hva det hele handler om:
Verdiskaping – arbeidsplasser– inntekter til fellesskapet som igjen gir nye arbeidsplasser– forskning og utvikling. Alt dette og mer, for oss i dag og fremtidige generasjoner.

 Hvis vi trapper ned aktiviteten av politiske hensyn vil det bety lavere inntekter, undergraving av titusener av arbeidsplasser i hele landet og svekkede mulighetene til å utvikle gode klimaløsninger.

Regjeringserklæringen slår fast at en slik symbolpolitikk ikke er aktuell. Derfor er olje- og gassaktiviteten fortsatt en næring for framtida.

Ser vi framover er det mye arbeid og utfordringer å ta tak i. Selv om vi har nådd produksjonstoppen på sokkelen er det grunnlag for at næringen forblir motoren i norsk økonomi i tiår framover.

 

Men det er åpenbart utfordringer. Å opprettholde aktiviteten krever kontinuerlige investeringer. Det er derfor gledelig at investeringsnivået på sokkelen er høyt.

Uten nye funn vil investeringsnivået falle over tid. I de siste konsesjonsrundene har oljeselskapene vist stor interesse. Dette viser at næringen ser grunnlag for langsiktig, lønnsom aktivitet i Norge. Regjeringen på sin side har tildelt rekordmange utvinningstillatelser.

Størrelse har betydning. Vi trenger store funn for å opprettholde utbyggingsaktiviteten og kompetansen knyttet til selvstendige utbygginger. Skal vi finne, må vi lete. Skal vi lete, må selskapene ha områder å lete i.

Oljedirektoratet mener at vi har betydelige ressurser igjen på sokkelen. Det er gledelig. Direktoratet anslår at det er like store uoppdagede ressurser på sokkelen i dag som for omtrent tretti år siden.

Bente Nyland, som er neste taler etter meg, vil gi dere langt flere detaljer om det vi har igjen.

 

For å avslutte og prøve å summere opp:

For regjeringens del handler energipolitikken om å sørge for et robust rammeverk som viderefører de politiske prinsippene som har tjent landet godt.

Regjeringen petroleumspolitikk bygger på:

  1. Stabile rammebetingelser
  2. Tildeling av attraktivt leteareal
  3. Satsing på forskning og utvikling

Hvorfor? Fordi det fungerer. Derfor vil dere i fremtiden se mer av det samme. At dette er et budskap som det er bred enighet om og som er fremført av ulike regjeringer, mener jeg er stor styrke for norsk sokkels konkurransekraft.

Så skal vi møte klimautfordringen. Og dere, energi- og klimapolitikken i Norge henger godt sammen.

Derfor vil jeg ta dere tilbake til Aasta Hansteen. Et prosjekt som gir verdiskaping og som kan bidra til å få ned utslippene i Europa.

Eller la meg oppsummere på den nordnorske måten: Oljen skal opp, og gassen skal til Europa.

Takk for meg!

Til toppen