Det er et krevende bakteppe for høynivåuka i FN. Krigene i Ukraina og Palestina pågår for fullt. Klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Flere land har kuttet støtten til FN, som derfor må si opp ansatte og redusere aktiviteten. Samtidig øker polariseringen flere steder i verden.

Støre på talerstolen i FN-bygningen i New York.
Statsminister Jonas Gahr Støre taler på 30-årsmarkeringen for Fourth World Conference on Women. Foto: Pontus Höök / Den norske FN-delegasjonen

Viktig møteplass

– Dette er et svært viktig møte i FN. Verden står overfor store utfordringer, men viljen til å komme sammen og finne felles løsninger er under press. Vi må bruke FNs 80-årsmarkering til å skape ny giv for internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Han peker på hvor viktig FN har vært historisk.

– I de 80 årene FN har eksistert, har organisasjonen bidratt til å forhindre kriger og internasjonale kriser, definert grunnleggende rettigheter for alle mennesker på jorden og reddet millioner av liv gjennom nødhjelp og internasjonal bistand. FN er helt avgjørende for en regelstyrt verden basert på folkeretten. Nå må vi sikre at FN kan spille en viktig rolle i årene som kommer, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Støre på talerstolen i FN-bygningen.
Statsminister Jonas Gahr Støre taler på 30-årsmarkeringen for Fourth World Conference on Women. Foto: Pontus Höök / Den norske FN-delegasjonen

Reform av FN

Statsminister Jonas Gahr Støre leder Norges delegasjon til årets høynivåuke i FN. I tillegg til statsministeren deltar utenriksminister Espen Barth Eide, utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Som en av FNs sterkeste politiske støttespillere og største givere, har Norge stor troverdighet når reform av FN står på agendaen under årets høynivåuke.

– Det er avgjørende at FN endrer seg i takt med nye utfordringer. Landene i sør må bli bedre representert, arbeidet må effektiviseres og innsatsen må være mer i tråd med landenes behov, sier Støre.   

De store kuttene i støtten til FN vil også være et sentralt tema på årets høynivåuke. Det samme vil klima- og miljøkrisen, og krigene i Ukraina, Palestina, Sudan, Myanmar og flere andre steder.

Støtte til folkeretten 

Å stå opp for folkeretten vil være en prioritering for Norge også i år, blant annet på møtene om krigen i Ukraina og om tostatsløsningen i Midtøsten.

– Angrepene på ukrainske sivile er brutale og fullstendig uakseptable. Russland må stanse aggresjonen umiddelbart og respektere Ukrainas uavhengighet og territorielle integritet. Samtidig står Palestina i en skjebnetid. Sammen med en stadig større gruppe land arbeider vi for å redde og iverksette tostatsløsningen. Folkeretten må gjelde overalt – uten unntak, sier utenriksminister Espen Barth Eide.  

Global helse 

Global helse har vært et satsingsområde for Norge i mange tiår. Under årets høynivåuke vil en ministererklæring vedtas under toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer og mental helse. 

– Det er svært viktig for verden og Norge at vi fortsetter å gjøre framskritt for global helse. Ikke-smittsomme sykdommer og mental helse er store utfordringer også i Norge. Internasjonalt samarbeid trengs for å finne gode løsninger på disse internasjonale problemene, sier utviklingsminister Aukrust. 

Aukrust og Bjelland Eriksen står ved siden av hverandre på en terrasse i New York. Skyskrapere i bakgrunnen.
Utviklingsminister Åsmund Aukrust og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Foto: Pontus Höök / Den norske FN-delegasjonen

Klimaendringer står sentralt 

Høynivåuka er viktig som forberedelse og dialogforum før FNs 30. klimakonferanse i Brasil i november. I sommer meldte Norge inn sitt nye klimamål for 2035. 

– Klimaendringene vil fortsette å forverres hvis ikke vi tar skikkelige grep – og det gjør denne regjeringen. Generalsekretæren samler verdensledere til et eget møte hvor de skal legge fram sine nye klimamål. Norges nye klimamål er ett av få mål som er vurdert til å være i tråd med 1,5 grader. Derfor blir Norge en viktig stemme internasjonalt for at summen av målene som legges fram bør holde klimamålet i Parisavtalen innen rekkevidde, sier klima- og miljøminister Bjelland Eriksen.

Aktuelle møter under høynivåuka 

De fire regjeringsmedlemmene vil delta på den høytidelige åpning av Generalforsamlingens 80. sesjon tirsdag 23. september. Statsministeren vil også delta på 30-årsmakeringen av FNs 4. kvinnekonferanse i Beijing i 1995, der Gro Harlem Brundtland holdt avslutningsinnlegget. Globalt har det vært svært sterkt press på likestilling og kvinners rettigheter de senere årene – møtet er en viktig anledning til å markere Norges sterke engasjement. 

Gro Harlem Brundtland på talerstolen i FN-bygningen i New York.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland taler på markeringen av åttiårsjubileet for FNs generalforsamling, 22. september 2025. Foto: Pontus Höök / Den norske FN-delegasjonen

Både statsministeren og utenriksministeren vil delta på viktige møter om Palestina og tostatsløsningen. Som gjesteland vil Norge ved utenriksminister Eide delta på utenriksministermøte i G20. Utviklingsministeren vil blant annet delta på arrangementer for å mobilisere for fred og økt humanitær støtte i Sudan. 

Jonas Gahr Støre gestikulerer - sitter i sikkerhetsrådssalen i FN-bygningen.
Statsminister Jonas Gahr Støre i møte i sikkerhetsrådet. Foto: Pontus Höök / Den norske FN-delegasjonen i New York

Under høynivåuka vil det bli lagt ut daglige rapporter på regjeringen.no, med utvalgte høydepunkter fra programmet til den norske delegasjonen.  Mange møter i Generalforsamlingen strømmes også direkte på nettet

Fakta om FN

  • FN ble grunnlagt 24. oktober 1945 for å forhindre fremtidige kriger og fremme internasjonalt samarbeid
  • I 1948 kom Verdenserklæringen om menneskerettigheter – en grunnleggende byggestein i et demokratisk samfunn.  
  • På 50- og 60-tallet var FN en viktig bidragsyter til avkoloniseringen. Antall medlemsland har økt fra 51 i 1945 til 193 i dag.
  • I 1982 kom Havrettskonvensjonen som har vært avgjørende for utviklingen av våre havnæringer, skipsfart, fisk og petroleum 
  • FN har bidratt med et sterkt fokus på miljø, med Rio-konferansen i 1992 som la grunnlaget for Klimakonvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold. 
  • Tusenårsmålene (2000) og Bærekraftsmålene (2015) har etablerte en felles global forståelse av bærekraftig utvikling.