Vi trenger alle gode krefter

Deres Majestet, Mr. Ambassador, vertskap, kjære alle sammen,

Gratulerer så mye med 75 år. Det føles fint å feire denne dagen sammen med dere i dag, 9. april. Dette er én av de viktigste dagene i norsk historie som forteller oss om at vi ikke skal ta fred for gitt.

I 75 år har Norsk Totalforsvarsforum (NTF) jobbet iherdig for å få Norges befolkning til å ta innover seg at i morgen kan bli annerledes enn i dag.

Mens mange tenker denne tanken nå  – fordi en kjenner på større uro enn før – kan en absolutt si at NTF har vært forut for sin tid.

Samtidig har dere også endret dere med tiden. Dere heter ikke lenger Kvinners Frivillige Beredskap, som i 1951. Og nå tilbyr dere trolig ikke like mange traktorkurs for kvinner som dere gjorde de første årene, selv om det fortsatt er viktig at både kvinner og menn lærer seg grunnleggende matberedskap.

I dag er dere en viktig og moderne pådriver og kunnskapsformidler om beredskap, med nettverk over hele landet. Budskapet dere formidler om betydningen av totalforsvar, er kanskje viktigere enn noen gang i deres 75 års fartstid som organisasjon.

Målet om å ha et sivilsamfunn som er forberedt på en krisesituasjon, er jeg glad for at vi i regjeringen deler med dere. Denne innsatsen vil jeg takke dere for, det er fint å være på lag. Som sikkert flere enn meg vil nevne her i dag: Vi trenger alle gode krefter.

I møte med dere her i dag er jeg bedt om å si noe om viktigheten av totalforsvarsåret. Det er ikke så veldig ofte at jeg bruker uttrykk som «dette temaet trenger ingen videre introduksjon», men det er fristende å ty til dette nå. Det er få forsamlinger jeg har snakket til hittil i år, som er så brennende opptatt av dette som dere.

At dere byttet navn til nettopp Norsk Totalforsvarsforum, gjenspeiler jo nettopp dét.

Når det er sagt: Totalforsvarsåret, som vi er inne i nå, handler altså om at alle deler av samfunnet skal bli bedre til å takle en krisesituasjon, og i verste fall krig.

Det er første gang vi markerer et totalforsvarsår, som blant annet er en viktig del av oppfølgingen av regjeringens totalberedskapsmelding.

Totalforsvarsåret holdes ikke fordi vi mener at det er sannsynlig at Norge rammes av krig. Likevel må vi tenke beredskap på flere områder enn før, og tørre å forberede oss også på de verst tenkelige situasjonene.

De siste årene har vi allerede erfart at uventede ting kan skje – for eksempel ekstremvær, pandemi og dataangrep.

Noen av treningen under totalforsvarsåret er militær, og svært synlig for omverden. Dette er Cold Response-øvelsen det største eksemplet på, der over 30 000 soldater var samlet i Nord-Norge og Finland i to intense uker i mars.

Mye av treningen under totalforsvarsåret er derimot ikke militær, og den er mye mindre synlig. Den er likevel ikke mindre viktig. Det kan for eksempel være utvikling av beredskapsplaner for å kartlegge hvor sårbarhetene i en kommune eller en bedrift ligger.

Målet er både enkelt og vanskelig på samme tid: Vi skal gjøre det samme som i dag, men under mer krevende omstendigheter.

Alt dette er, som dere skjønner, en omfattende jobb. Forsvaret og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har hatt avgjørende roller for å fylle totalforsvarsåret med godt innhold. Selv har jeg nylig sendt brev til kommuner og næringsliv om deres oppgaver i en krisesituasjon, og i sommer ferdigstiller DSB en ny veileder til kommuner og fylkeskommuner om samme tema.

Vi opplever at det er mange spørsmål der ute, og det er derfor viktig med god informasjon. Det bidrar dere til.

For oppgaven med å sikre tilstrekkelig beredskap kan verken Forsvaret, DSB eller regjeringen løse alene. For å lykkes med totalforsvarsåret trengs det altså at alle gode krefter bidrar.

Jeg forventer at så mange som mulig bruker dette året til å øve. Da må vi må jobbe sammen. Og ingen representerer gode krefter og samarbeid bedre enn nettopp frivilligheten.

På én måte kan en påstå at det er litt selvmotsigende å trekke frem frivilligheten under totalforsvarsåret. Mye av hensikten med dette året er tross alt at god beredskap ikke skal være prisgitt ildsjeler eller frivillig innsats, men heller være en obligatorisk del av hvordan alle deler av samfunnet tenker og handler beredskap på.

Dette vil samtidig være en forenkling. Frivilligheten utgjør nemlig en stor del av identiteten i det norske samfunnet, som skaper fellesskap for mange. Over 60 prosent av befolkningen over 15 år har deltatt i frivillig arbeid det siste året.

Vi vet også at tillit er viktig, spesielt i tiden vi står i nå. Og hvis vi først skal snakke om statistikk, så oppgir 90 prosent av respondentene i tillitsundersøkelsen for 2025 at de har høy tillit til frivilligheten. Aldri før har noen fått en så høy oppslutning i denne undersøkelsen.

Sist, men ikke minst: Vi har sett – gang på gang – hvilken nøkkelrolle frivilligheten spiller for den norske beredskapen, i alt fra operative søk- og redningsoppdrag til forebyggende tjenester og informasjonsarbeid.

Her har Norsk Totalsforsvarsforum verdifulle bidrag. Ikke minst er deres to hovedkonferanser, nemlig Totalforsvarskonferansen og Sårbarhetskonferansen, viktige møteplasser.  

Underveis i totalforsvarsåret har jeg selv møtt mange mennesker som legger ned helt avgjørende innsats for å trygge sine lokalmiljøer.

Én av dem er Joakim Holtsmark, styreleder i Bjerke borettslag i Groruddalen. Han stilte blant annet opp som frivillig etter leirraset i Gjerdrum i 2020, et ras som krevde elleve menneskeliv.

Ulykken fikk ham til å spørre seg om godt forberedt han og de rundt seg egentlig er, dersom en krise skulle inntreffe. I dag, fem år senere, er Joakim og andre engasjerte mennesker i borettslaget strålende eksempler på hvordan en kan jobbe med god egenberedskap.

Bjerkes beredskapslager, med vann, mat, medisiner og kommunikasjonsutstyr, fikk jeg og andre gjester se under åpningen av totalforsvarsåret i februar, en åpning som Hans Majestet Kongen tok initiativet til.

Som Joakim selv sa: Nå er beboerne ikke bare naboer, men også beredskapsvenner. Han, og alle andre som gjør en ekstra innsats for å trygge dem rundt seg, skylder vi en stor takk. Det samme gjelder også dere i Norsk Totalforsvarsforum.

Noen ganger trenger vi en «vekker» for å legge inn den nødvendige innsatsen. Heldigvis skjer ulykker som i Gjerdrum sjeldent. Målet med totalforsvarsåret er også å mane til innsats i forkant av en uønsket hendelse.

Her er det mye inspirasjon å hente. Da jeg nylig åpnet Fagforbundets brannkonferanse, snakket jeg om brann- og redningsvesenet avgjørende arbeid for å holde Norge trygt, uavhengig av hvor vi bor. Under konferansen dukket også Brannbjørnen Bjørnis opp på skjermen.

Denne bjørnen kjenner kanskje mange her i salen. Brann- og redningsvesenets maskot er blitt en kjent og kjær figur for barn over hele landet, og ble en egen stiftelse i 2021.

Selv om det er stas å snakke om en bamse til en forsamling av voksne og festklare folk som dere, er budskapet både viktig og alvorlig ment: Gjennom Bjørnis klarer brannvesenet å formidle viktig og potensielt livreddende kunnskap til barn, uten å skremme dem.

Han inspirerer barn til å arrangere øvelser med foreldre og besteforeldre, slik at de aller yngste blir gode ambassadører for brannberedskap.

Dette er kjernen i god, presis og pedagogisk formidling, og noe som har særlig stor betydning nå i et totalforsvarsår. Og her har dere i frivilligheten muligheter, evner, rekkevidde og gjennomslagskraft til å utgjøre en stor forskjell.

Dette er jeg sikker på at dere i Norsk Totalforsvarsforum vil gjøre også i tiden som kommer – med eller uten en maskot.

Nok en gang: Gratulerer med 75 år og tusen takk for deres utrettelige jobb med å styrke vår beredskapskompetanse.

Akkurat i dag håper jeg dere senker skuldrene, og feirer dere selv. Det fortjener dere!