Menneske med nedsett funksjonsevne møter mange barrierar i samfunnet. Konvensjonen fastslår at menneskerettane gjeld fullt ut for alle. CRPD skal sikra respekt for dei sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettane til menneske med nedsett funksjonsevne.  

– Arbeidarpartiet har vore pådrivarar for å kjempa fram like moglegheiter for folk, også gjennom lovverk og rettar, i lang tid. Eg er glad for at me no kan foreslå å ta CRPD inn i menneskerettslova og dermed å styrkje konvensjonen i norsk rett. Med dette sender me eit tydeleg signal om at menneskerettane til personar med nedsett funksjonsevne skal respekterast og sikrast, seier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap).    

CRPD har vore bindande for Noreg sidan ratifikasjonen i 2013, og har allereie hatt stor innverknad på norsk lovgiving og politikkutforming. Forslaget om inkorporering i menneskerettslova inneber at konvensjonen gjeld som norsk lov og går føre anna lovgiving ved eventuell motstrid.  

– Eg meiner at CRPD høyrer naturleg heime saman med dei andre konvensjonane som er tekne inn i menneskerettslova, og trur også at inkorporering av konvensjonen vil bidra til å auka forståinga for rettane til menneske med nedsett funksjonsevne, seier Aas-Hansen. 

For å sikra betre samsvar mellom føresegnene i konvensjonen om rørslefridom og norsk rett foreslår regjeringa i tillegg endringar i passlova og ID-kortlova. 

– Oppfylling av CRPD er eit kontinuerleg arbeid. Som for andre menneskerettsforpliktingar må me heile tida passe på at lovgivinga vår og andre tiltak oppfyller krava i konvensjonen.  Dei menneska som ein konvensjon særleg skal beskytte, er dei som har aller mest nytte av at me gjer eit grundig og ordentleg arbeid. Og her skal Arbeidarpartiet gjere vår del av jobben.   

Om arbeidet med lovforslaget 

I desember 2022 sette regjeringa ned eit juridisk ekspertutval som skulle greia ut inkorporering av CRPD i norsk lov. Utvalet leverte utgreiinga si i januar 2024. Fleirtalet i utvalet (høgsterettsdommar Hilde Indreberg og professor i rettsvitskap Kjetil Mujezinović Larsen) tilrådde at CRPD blir inkorporert i menneskerettslova. Mindretalet (tidlegare regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs) tilrådde at CRPD ikkje blir inkorporert, men at dersom konvensjonen skulle inkorporerast, burde det vera i likestillings- og diskrimineringsloven. Utgreiinga var på brei høyring mellom mars og juni 2024, og det klare fleirtalet av høyringsinstansane støtta inkorporering i menneskerettslova.