Abortutvalget

Det offentlige utvalget som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort og alternativer til dagens abortnemnder er oppnevnt. Arbeidet skal resultere i en offentlig utredning (NOU), som skal være klar mot slutten av 2023.

Regjeringen har besluttet følgende mandat for utvalget:  

Utvalget bes gjennomgå bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.

Utvalget skal innhente kunnskap om og vurdere rådgivningen og veiledningen av kvinner som vurderer svangerskapsavbrudd, samt oppfølgingen av kvinner som tar abort. Dagens organisering av tilbudet bør også vurderes.

I tillegg bør utvalget sammenligne praksis for nemnder og oppfølging, med andre nordiske land.

Utvalget skal vurdere et alternativ til dagens abortnemnder som ivaretar dagens grense for selvbestemmelse ved utgangen av tolvte svangerskapsuke og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Utvalget kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift som følge av sine anbefalinger. Utvalget må også vurdere reglene om fosterantallsreduksjoner.

Følgende føringer skal legges til grunn for utvalgets arbeid:

  • Samfunnet skal så langt som råd sikre alle barn betingelser for en trygg oppvekst. Samfunnet skal sørge for at alle får etisk veiledning, seksualopplysning, kunnskap om samlivsspørsmål og tilbud om familieplanlegging, slik at antall svangerskapsavbrudd blir lavest mulig.

  • Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig utenfor mors liv, skal tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.

  • Medfører svangerskapet overhengende fare for kvinnens liv eller helse, kan det avbrytes uten hensyn til bestemmelsene i loven.

  • Helsepersonell skal fortsatt ha rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd.

Utvalgets medlemmer

1. Kari Sønderland, jurist. Tidligere ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, Oslo (leder)

2. Astrid Grydeland Ersvik, helsesykepleier. Seniorrådgiver i Fag- og helsepolitisk avdeling i Norsk sykepleierforbund, Kristiansund

3. Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, Trondheim

4. Birgitte Heiberg Kahrs, fostermedisiner. Overlege ved St. Olavs Hospital og førsteamanuensis ved institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU,  Trondheim

5. Claus Andreas Klingenberg, seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen og professor ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø

6. Elham Baghestan, overlege på Haukeland universitetssykehus, spesialist i gynekologi og obstetrikk, førsteamanuensis ved universitetet i Bergen, Bergen

7. Karl Harald Søvig, jurist med doktorgrad i helserett. Professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, Bergen

8. Kristin Holanger Bodenstein, nestleder i Jordmorforbundet, Arendal

9. Marte Kvittum Tangen, fastlege. Spesialist i allmennmedisin, leder av Norsk allmennmedisinsk forening, Tynset

10. Morten Magelssen, førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Professor II i bioetikk ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn, Oslo

11. Nina Lem Samuelsen, helseforetaksjurist i Helse Bergen, Bergen

12. Ståle Onsgård Sagabråten, fastlege, spesialist i allmennmedisin, Nesbyen

13. Tilde Broch Østborg, lege i spesialisering i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Stavanger universitetssjukehus, ph.d, Stavanger