Bakgrunn

I Meld St 15 (2022-2023) Folkehelsemeldingen – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, fastslo regjeringen at den vil «etablere eit folkehelsepolitisk råd». Det framgår her at «formålet med rådet er å skape ein arena der den politiske leiinga og representantar frå breie samfunnsinteresser som næringsliv, arbeidsmarknad, frivillig sektor og kommunal sektor kan møtast for å drøfte folkehelsepolitikk. Rådet skal bidra til å synleggjere folkehelse som ei sentral samfunnsutfordring og bidra til nyskaping og til å utvikle eigarskap til mål og verkemiddel i folkehelsepolitikken. Arenaen vil bli viktig for samarbeid og partnarskap og for å få innspel til framtidig folkehelse.»

Formålsbestemmelsen i revidert folkehelselov er «å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse.» Dette fordrer brede allianser og samarbeid. Revidert folkehelselov stiller derfor et nytt krav til at «statlige helsemyndigheter skal legge til rette for samarbeid og dialog med frivillig sektor på en systematisk måte.» Folkehelsepolitisk råd er en av flere virkemidler for å realisere en slik systematikk.

Dette mandatet skal klargjøre rammene for arbeidet i Folkehelsepolitisk råd. Rådet skal bestå av 11 medlemmer, samt rådsleder, som møtes 2-4 ganger i året. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet kan møte med en representant hver, med observatørstatus.

Formålet med rådet er å etablere en strategisk arena for å drøfte folkehelsepolitikk, og bidra til nyskaping og utvikling av eierskap til mål og virkemidler i folkehelsepolitikken, samt skape offentlig oppmerksomhet om betydningen av folkehelse.

Helse- og omsorgsdepartementet peker ut en fast kontaktperson for Folkehelsepolitisk råd. Departementet ivaretar sekretariatsfunksjonen for møtene og sørger for referat etter rådets møter. Referatet viser kun hvilke temaer som er drøftet, samt eventuelle konklusjoner og oppfølgingspunkter. Rådet oppnevnes av helse- og omsorgsministeren for en periode på to år fra 01.01.2026.

Mandat for folkehelsepolitisk råd

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17.12.2025.

Folkehelsepolitisk råd er et strategisk forum der folkehelseaktører kan ha dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, ta initiativ og gi råd om forhold som berører folkehelsen. Rådet diskuterer de saker rådet eller departementet mener er relevante.

Folkehelsepolitisk råd skal:

  • Bidra til kunnskap, samarbeid og utforming av framtidig folkehelsepolitikk
  • Drøfte veivalg i en tidlig fase av utarbeidelse av større planer og dokumenter
  • Bidra til nyskaping og eierskap til mål og virkemidler i folkehelsepolitikken
  • Stimulere til bredere drøfting av folkehelsepolitikk mellom politisk ledelse og representanter for brede samfunnsinteresser som næringsliv, arbeidsmarked, frivillig sektor og kommunal sektor
  • Avgi uttalelser, med råd til helse- og omsorgsministeren.
  • Ha minst ett årlig møte med statsråden

Folkehelsepolitisk råd består av leder og 11 medlemmer, totalt 12 personer. Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner leder og medlemmer av rådet på bakgrunn av deres kompetanse og erfaring. Medlemmene oppnevnes for perioden 2026 og 2027. En representant for politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet vil være til stede i rådets møter.

Departementet dekker medlemmenes utgifter ved møtevirksomheten. Møtetid og forberedelser honoreres i tråd med gjeldende satser for offentlige utvalg.

Dette er medlemmene i folkehelsepolitisk råd 2026-2027

  • Dagfinn Høybråten, tidligere helseminister (rådsleder)
  • Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant og tidligere parlamentarisk leder, statsråd og statssekretær
  • Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder og overlege ved Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet, leder for Saminorundersøkelsen
  • Geir Arild Espnes, professor ved Senter for helsefremmende forskning, NTNU
  • Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
  • Betül Cokluk, stipendiat ved OsloMet og styremedlem i Folkehelseforeningen
  • Bettina Fossberg, kommuneoverlege og avdelingsleder i Lillestrøm kommune
  • Helén Ingrid Andreassen, psykolog i Velferdsetaten, Oslo kommune
  • Camilla Stoltenberg, direktør i NORCE og tidligere direktør ved Folkehelseinstituttet
  • Warsame Ali, daglig leder i den ideelle stiftelsen Flexid og tidligere forsker ved Folkehelseinstituttet 
  • Gunn-Elin Bjørneboe, tidligere direktør ved Universitetet i Oslo og assisterende direktør i Helsedirektoratet 
  • Geir Riise, tidligere generalsekretær i Legeforeningen