Ludvig Aubert

Aubert skulle vise seg å bli den siste «embetsmannsminister», altså den siste justisministeren før innføringen av parlamentarismen.

Gammelt portrett av mann med kinnskjegg
Foto: Ukjent

Periode som justisminister:

  • 3. april – 26. juni 1884

Ludvig Aubert fikk «æren» av å være den siste «embetsmannsminister», det vil si den siste justisminister som fungerte før innføringen av parlamentarismen.

Hans fulle navn var Ludvig Mariboe Benjamin Aubert. Han ble født i Kristiania 22. november 1838. Faren, Ludvig Cæsar Martin Aubert, var professor og språkvitenskapsmann. Slekten Aubert (tidligere d’Aubert) er en dansk-norsk adelsslekt med røtter i Lorraine (Lothringen).

Hans barndom og ungdom vet vi lite om. Men han vokste åpenbart opp i et borgerhjem i Kristiania. Han ble professor som sin far, men sønnen valgte jussen, ikke filologien. Han ble utnevnt til professor i rettsvitenskap i 1864, og satt i den stillingen hele sitt voksne liv, med unntak av gjesteopptredenen som justisminister våren 1884.

Han var åpenbart en meget produktiv professor, og skrev flere bøker om juridiske emner. Som hovedverkene regnes De norske retskilder og deres anvendelse (1877) og Den norske obligationsrets specielle del (1890). For spesielt interessert kan nevnes at en faksimileutgave stadig er til salgs på amazon.com. Han bidro også med bøker i unionsstriden med Sverige, med blant annet Kielertraktatens opgivelse som unionens retslige grundlag (1894) og La Norvège devant le Droit international (1896). Etter hans død utkom også Norges folkerettslige stilling (1897). Han var dessuten formann for den norske veksellovkommisjonen 1877-1879, og øvet stor innflytelse på de nordiske veksellovene av 1880.

Ludvig Aubert var nok et sikkert og naturlig valg som justisminister. Han var professorkollega av statsminister Schweigaards far, og hadde året før, i 1883, utgitt en bok om A.M.Schweigaards barndom og ungdom. Som justisminister fikk han neppe utrettet stort. Regjeringen var handlingslammet på grunn av motstanden fra Venstre på Stortinget, og måtte gi opp etter noen uker.

Aubert var gift med Elise Aubert (1837-1909), datter av presten Julius Aars i Lom. Hun var på sin tid en meget populær forfatter. Hennes ungpikeroman Fra Hovedstaden gikk først som føljetong i Aftenbladet, og ble senere utgitt i bokform. Kjente var også de to selvbiografiske bøkene Fra de gamle Prestegaarde og Fra Krinolinetiden.

Ludvig Aubert døde 5. februar 1896, og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund. Han var morfar til journalisten Lise Lindbæk (1905-1961), og hans bror Julius Henrik Wilhelm Adelsten Aubert var farfar til professor Wilhelm Aubert (1922-1988).