Forslag til endringer

Forslag til endringer

Individuell garanti

4.1.1 Gjeldende regler

Pakkereiseloven § 11-1 pålegger den garantipliktige å stille en garanti som er stor nok til å dekke omsetningen til enhver tid. I dag fastsettes individuell garanti ut fra prosenter av pakkereiseomsetningen. For virksomhet som kun omsetter pakkereiser for mål innenlands er den individuelle garantien standardisert til kr 50 000.

Den individuelle garantien fastsettes etter reisegarantiforskiften § 5, som lyder slik:

"§ 5. Garantistillelse - den individuelle garanti

Den garantipliktige etter § 4 skal stille individuell garanti overfor

Reisegarantifondet. Slik garanti skal stilles av bank eller forsikringsselskap.

Reisegarantifondets styre kan godta at det stilles annen betryggende sikkerhet.

For virksomhet som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser

utelukkende for mål i Norge skal garantien lyde på kr 50.000.

For virksomhet som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser for

mål utenfor Norge skal det stilles garanti basert på en omsetning for salg av

slike reiser, beregnet ut fra:

a )gjennomsnittlig budsjettert omsetning i de tre sammenhengende

kalendermåneder der den andre måneden skal være den hvor det er

budsjettert med høyest reisevirksomhet for kommende år, eller

b)dersom budsjettet for de tre månedene viser lavere tall enn det som

fremgår av siste års regnskap for de tre tilsvarende høysesongmåneder,

legges de aktuelle regnskapstall til grunn, med mindre styret finner at

den budsjetterte omsetning bør legges til grunn.

Omsetning som nevnt i foregående ledd utgjør den garantiforpliktende

omsetning og garantiens størrelse fastsettes i henhold til følgende skala:

Garantiforpliktende omsetning under kr 250.000 kr 250.000

og deretter:

100% av garantiforpliktende omsetning mellom kr 250.000 og kr 2.000.000

75% av garantiforpliktende omsetning mellom kr 2.000.000 og kr 5.000.000

50% av garantiforpliktende omsetning mellom kr 5.000.000 og kr 20.000.000

Av garantiforpliktende omsetning som overstiger kr 20.000.000 skal det

stilles en garanti som er like stor som det overskytende beløp.

Virksomheter som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser både for

mål i og utenfor Norge, skal bare stille garanti etter fjerde ledd ovenfor.

Dersom bare en mindre del av den garantiforpliktende omsetning skriver seg fra

pakkereiser for mål utenfor Norge, kan styret etter søknad fra den

garantipliktige bestemme at det bare skal stilles garanti etter annet ledd

ovenfor, eller at beregningsgrunnlaget skal fastsettes på grunnlag av en nærmere

fordeling av omsetningen fra pakkereiser for mål i og utenfor Norge."

4.1.2 Forslaget i rapporten "Risikovurdering av Reisegarantifondet"

Rapporten utleder formler for beregning av individuell garanti. Formlene er ment å beregne de totale økonomiske forpliktelsene en turoperatør har påtatt seg overfor sine kunder. Dette vil følgelig være en mer nøyaktig måte å beregne individuell garanti på enn dagens mer sjablonmessige beregningsmåte med prosentsatser.

I rapporten punkt 4.4 foreslås følgende formler for fastsetting av individuell garanti:

Individuell garanti er summen av:

Fullt betalte reiser X • (N / 30)

Depositum (M - N) / 30 • A • D

Reiseavbrudd X • 0,25

Variablene i formelen fastsettes slik:

X = budsjettert garantipliktig omsetning, eller omsetningstall fra året før om det er større, i den måneden den er størst

N = antall dager mellom sluttinnbetaling og avreise

M = antall dager mellom depositumsinnbetaling og avreise

A = budsjettert antall reisende under garantiplikt i den måneden garantipliktig omsetning er størst

D = depositum ved bestilling.

4.1.3 Hvem skal omfattes av den nye modellen?

Ideelt sett bør den idividuelle garantien være like stor som forpliktelsene turoperatøren har påtatt seg overfor sine kunder, jf. pakkereiseloven § 11-1. Hensynet til å beregne den individuelle garantien mer nøyaktig må imidlertid veises opp mot de ressurser fondet må bruke på å administrere modellen og ekstrabyrder som pålegges arrangørene bl.a. i form av innrapportering til fondet.

Styret i Reisegarantifondet har gitt uttrykk for at de støtter konklusjonen i aktuarrapporten. Dersom de nye formlene skal anvendes på alle de ca. 550 medlemmene i Reisegarantifondet, vil det imidlertid medføre et betydelig administrativt merarbeid for fondet. Reisegarantifondet mener at belastningen med å fastslå den individuelle garantien mer nøyaktig kun bør skje overfor medlemmene som beløpsmessig representerer en vesentlig risiko for fondet. I dag er det kun konkurs hos en av de 4 store turoperatørene (Appollo, Saga, Star Tour og Ving) som vil kunne medføre en underdekning i fondet.

Reisegarantifondet opplyser at det i dag er 4 selskaper som har stilt individuell garanti som overstiger kr 50 mill. 6 har stilt garanti over kr 20 mill. I intervallet 10 mill. til 20 mill. befinner ingen seg. 15 selskaper har stilt mer enn 5 mill. i garanti. I intervallet 1 mill. til 5 mill. er det 57 arrangører. Det store flertallet av medlemsmassen (ca. 500 arrangører) stiller med individuelle garantier under kr 1 mill.

Reisegarantifondet peker selv på flere alternativer når det gjelder hvem som bør omfattes av den nye beregningsmetoden. I drøftelsen nedenfor behandles først omsetning av utenlands pakkereiser.

Et alternativ er at endringen gjøres gjeldende for alle som i dag har minst 1 måned med garantipliktig omsetning over kr 1 mill. dvs. i dag mellom 150 og 200 arrangører. De som antagelig representerer en reell risiko for fondet er arrangørene som har minst 1 måned med garantipliktig omsetning over kr 10 mill., med dagens regelverk 6 arrangører.

Reisegarantifondet anbefaler at en legger seg på en gjennomsittsbetraktning, ved at en tar med arrangørene som har minst 1 måned med garantipliktig omsetning over kr 5 mill. Dette utgjør anslagsvis 50 medlemmer. Dermed fanger en opp de som har ujevn omsetning, og hvor fondet kan sies å være mangelfullt dekket i høysesongen.

Når det gjelder øvrige arrangører med utenlands omsetning av pakkereiser, foreslår Reisegarantifondet at den individuelle garantien beregnes etter dagens prosentsatser, men at garantipliktig omsetning settes lik omsetningen i årets topp-måned.

4.1.4 Oppsummering

  • Det foreslås ingen endringer for virksomheter som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser utelukkende for mål i Norge. Individuell garanti skal fortsatt være standardisert til kr 50 000.
  • Ved fastsetting av garantipliktig omsetning skal måneden med høyest omsetning legges til grunn. I dag beregnes garantipliktig omsetning ut i fra et aritmetisk snitt av de 3 høysesongmånedene. Høyeste verdi av henholdsvis budsjettert omsetning for kommende år og omsetningstallet fra foregående år legges til grunn i beregningen, som i dag, jf. reisegarantiforskriften § 5 tredje ledd.
  • For virksomheter som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser for mål utenfor Norge og som har en garantipliktig omsetning i minst 1 måned på kr 5 mill. eller mer, fastsettes den individuelle garantien i henhold til den nye modellen som nevnt i punkt 4.1.2.
  • For øvrige virksomheter som tilrettelegger, tilbyr eller selger pakkereiser for mål utenfor Norge fastsettes den individuelle garantien i henhold til dagens prosentsatser, jf. reisegarantiforskriften § 5 fjerde ledd.
  • Reglene om at styret kan gjøre unntak fra plikten til å stille garanti, og etter en konkret vurdering nedsette eller forhøye den individuelle garantien i enkelte tilfeller, forutsettes videreført, jf. reisegarantiforskriften §§ 7 og 8.

Det vises til utkast til endringer i § 5. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget.

Kollektiv garanti

Den kollektive garantien skal dekke krav som måtte overstige den individuelle garantien, og skjer ved innbetaling til fondet. I dag har fondet oppbygget en egenkapital på ca. kr 30. mill. Til sammenlikning var fondet på i overkant av kr 8 mill. da reisegarantiforskriften ble vedtatt i 1996. I de 3 siste årene har det årlig blitt innbetalt ca. kr 4 mill. til fondet. Over de siste 13 årene har fondet blitt belastet totalt kr 3,6 mill. pga. utilstrekkelig individuelle garantier.

Kollektiv garanti beregnes etter reisegarantiforskriften § 6.

For virksomhet som kun omsetter pakkereiser innenlands er garantien standardisert til kr 1 000. For øvrige arrangører beregnes den kollektive garantien i henhold til en skala basert på prosenter av den garantipliktige omsetningen.

Rapporten "Risikovurdering av Reisegarantifondet" konkluderer med at det neppe kan være nødvendig med mer enn en høyst moderat økning av fondet i realverdi. Beregner en innbetalingsbehovet etter de historiske tapene, er renteavkastningen til fondet i dag stor nok til å dekke dette. I rapporten foreslås det at Reisegaranifondet hvert år fastsetter et passende totalbeløp som skal betales inn, og at dette fordeles mellom selskapene proposjonalt med årsomsetning.

Reisegarantifondet foreslår at kollektiv garanti inntil videre bortfaller for alle kategorier arrangører, under forutsetning at beregning av individuell garanti innskjerpes som foreslått.

Departementet er enig i at det kan synes unødvendig med en videre oppbygging av fondet dersom reglene for beregning av individuell garanti innskjerpes for arrangørene som antas å utgjøre en reell risiko for fondet. Departementet påpeker at i følge reisegarantiforskriften § 9 plikter Reisegarantifondets styre fortsatt å foreta en løpende vurdering av beregningssastene, og skal hvert år skriftlig rapportere til departementet om det er behov for å endre disse. Videre plikter styret, dersom ekstraordinære forhold som tilsier en endring av beregningssatsene inntrer, straks å rapportere om dette til departementet.

Departementet ber om høringsinstansenes syn på spørsmålet om bortfall av videre innbetaling av kollektiv garanti.

Sammensetningen til styret i Reisegarantifondet

Sammensetningen av styret i Reisegarantifondet er regulert reisegarantiforskriften § 3, som lyder:

"§ 3. Reisegarantifondets styre

Reisegarantifondet skal ha et styre som består av tre til fem medlemmer. Nærings- og energidepartementet oppnevner styrets leder, som skal ha kvalifikasjoner som dommer. Barne- og familiedepartementet oppnevner ett styremedlem og Den Norske Reisebransjeforening oppnevner ett styremedlem. Øvrige medlemmer oppnevnes av Nærings- og energidepartementet etter innstilling fra berørte organisasjoner. "

Dagens styresammensetning er basert på prinsippet om partsrepresentasjon. Det er oppnevnt 1 styreleder og 2 styremedlemmer. Styreleder representerer myndighetene, 1 styremedlem representerer reisebransjen og 1 styremedlem representerer forbrukerne.

Idet forskriften er overført fra Nærings- og handelsdepartementet til Barne- og familiedepartementet, har Barne- og familiedepartementet overtatt Nærings- og handelsdepartementets funksjoner i forskriften. Det er således i dag Barne- og familiedepartementet som oppnevner styrelederen.

Representanten for bransjen oppnevnes nå av Reisebransjeseksjonen i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), som er etterfølgeren til Den Norske Reisebransjeforening. Nåværende styremedlem som representerer bransjen er administrerende direktør i Star Tour.

Styret har engasjert en forretningsfører (advokat), som sørger for den daglige ledelse og drift av fondet, jf. reisegarantiforskriften § 15. Styret trer sammen 4-5 ganger i året, og tar da stilling til mer overordnede spørsmål, som for eksempel fortolkning av pakkereiselovens regler om garantiplikt. Styret behandler også søknader om redusert garanti, og kan etter omstendighetene fastsette en høyere garanti for en bestemt virksomhet. I ekstraordinære tilfeller der virksomheten til en arrangør opphører mens turister befinner seg i utlandet, vil styret bidra når det gjelder hjemtransporten for disse.

Reisebransjeforeningen har gjentatte ganger fremholdt at den ønsker 2 representanter i styret. Dette begrunnes med at reisearrangørvirksomhetene nå er så vidt komplekse og bygger på forskjellige produksjonsmodeller at styret i Reisegarantifondet bør representere en faglig bredde som er større enn det nåværende styret gir. Nærings- og handelsdepartementet har tidligere avslått å endre styresammensetningen, men tillatt at bransjen har en observatør i styret. Dette ble begrunnet med at Reisegarantifondets oppgave er å forvalte fondet, og at fondet som sådan ikke er en interesseorgansiasjon eller lignende som i utgangspunktet har behov for bredde i sin representasjon. Styrets funksjon er ikke for eksempel å håndtere interessekonflikter i bransjen eller politisk fronting av bransjeinteresser, men å sikre forbrukernes lovbestemte rettigheter.

Det er videre et poeng å holde antall styremedlemmer på et lavt nivå, slik at styret kan komme sammen på kort varsel, for eksempel når det haster med å få "strandede" turister hjem igjen. Dersom styret utvides med en bransjerepresentant vil det være naturlig å sikre balansen i styret ved å oppnevne ytterligere en forbrukerrepresentant. Dermed vil styret bestå av 5 medlemmer, noe som igjen kan bety en mer "tungrodd" organisasjon.

Spørsmålet om styrets sammensetning har nylig vært oppe i Stortinget. I et privat forslag, dokument nr. 8:63 (2002-2003) datert 7. februar 2003, ble det foreslått å endre reglene for sammensetningen av Reisegarantifondets styre slik at det bransjeoppnevnte medlem er uavhengig av de konkurrerende selskapene. Nærmere bestemt gikk forslaget ut på at bransjens representant ikke skal kunne ha sitt daglige virke i ledende posisjoner i en av bedriftene i næringen. Dette for å forhindre at vedkommende får innsyn i konkurrentenes budsjetter, planer og omsetning, opplysninger som kan brukes - også ubevisst - til å gavne egen virksomhet.

I komiteens innstilling, Innst. S. Nr. 197 (2002-2003) datert 6. mai 2003 uttales følgende:

"Komiteen vil fremheve at den viktigste funksjonen til Reisegarantifondet er å gi forbrukerne den beskyttelsen de har krav på.

Komiteen mener også det er viktig at styrets sammensetning og virkemåte ikke bidrar til at enkelte aktører kan dra fordel av styreverv i fondet. Komiteen mener derfor det er viktig å se på erfaringene fra fondets virke siden opprettelsen på 70-tallet.
Komiteen er kjent med at modellen i Norge med hensyn til styresammensetning er annerledes enn i for eksempel Danmark og Sverige. Komiteen vil vise til at det norske Reisegarantifondet har opptrådt raskere og mer effektivt, og dermed mer kostnadsbesparende enn tilsvarende ordninger i andre land og til fordel for forbrukere og bransjen selv.
Komiteen synes å registrere at Reisegarantifondet i sin virketid har fungert bra og forbrukervennlig. Det er videre ikke registrert generell misnøye med dagens ordning fra brukere eller bransjehold. Det er komiteens vurdering at bransjerepresentasjon er et viktig element for rask reaksjon i forbindelse med useriøse eller økonomisk svake og risikofylte aktører.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener likevel at de problemstillinger og prinsipper for sammensetning av styret som tas opp i forslaget er relevante, men vil påpeke at det ikke er noen erfaring med styrets virke som tilsier at dette har vært noe problem. Utover en enkelt aktør er det ikke registrert noe ønske fra bransjen selv om en slik endring i forbindelse med styresammensetningen. Samtidig merker flertallet seg at det foreligger et ønske fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon om å se på muligheten for å utvide styret slik at bransjen er representert med to medlemmer, noe loven gir adgang til. Forslaget innebærer at representantene plukkes fra forskjellige produsentgrupper innen reisearrangørene.

Flertallet viser til at Reisegarantifondets styre har tre medlemmer, som representerer henholdsvis myndighetene, forbrukerne og reisebransjen. Denne sammensetningen gir ingen av gruppene flertall i styret. Flertallet mener det vil være uklokt å endre sammensetningen, og dermed gi én av grupperingene halvparten eller mer enn halvparten av stemmene i styret. Flertallet viser til at ordningen har fungert godt siden opprettelsen i 1982, og kan ikke se noen grunn til å endre styrets sammensetning. Flertallet viser også til brev fra Barne- og familiedepartementet av 14. mars 2003, og til behandlingen av samme tema i spørretimen onsdag 6. november 2002."

Innstillingen ble behandlet i Stortinget 15. mai 2003. Stortinget vedtok at forslaget vedlegges protokollen, dvs. å ikke tiltre forslaget om å endre styresammensetningen.

Departementet er foreløpig av den oppfatning at det ikke er grunn til å endre dagens styresammensetning, og at en bør holde seg til 3 styremedlemmer. Departementet vil imidlertid foreslå at det oppnevnes en vararepresentant til bransjens faste styremedlem, som kan tre inn dersom styret ser at en "konkurranse-konflikt", spørsmål om inhabilitet e.l. kan oppstå i enkeltsaker. Departementet mener også det bør oppnevnes en vararepresentant til forbrukerrepresentanten, som kan tre inn ved fravær og lignende.

Bransjens observatørpost i styret, som verken er hjemlet i reisegarantiforskriften eller i praksis blir benyttet, forutsettes ikke videreført.

Dagens forskrift inneholder ikke regler om varigheten av styrevervet. I stiftelsesloven (lov 23. mai 1980 nr. 11) § 7 første ledd heter det at "Styremedlem tjenestegjør i fire år når ikke annet er fastsatt i stiftelsens vedtekter". Den samme regelen følger av stiftelsesloven av 2001 (ikke i kraft). For klarhets skyld vil departementet foreslå at det fremgår uttrykkelig av reisegarantiforskriften § 3 at varigheten til styreverv er 4 år, med mulighet for gjenoppnevning.

Det vises til utkast til endring i forskriften § 3.

Redaksjonsmessige endringer

Da reisegarantiforskriften ble vedtatt i 1996 hørte den inn under Nærings- og eneregidepartementet. Forskriften hører nå inn under Barne- og familiedepartementet. Teksten i de enkelte paragrafer oppdateres, slik at "Nærings- og energidepartementet" erstattes med "Barne- og familiedepartementet". Dette gjelder §§ 3 og 9. I tillegg må det foretas visse redaksjonsmessige endringer i forskriften dersom forslagene i høringsnotatet gjennomføres. Disse er imidlertid ikke tatt med i utkastet til forskriftsendring nedenfor.

Til toppen