05.04.2017
Innledning
Sivilombudsmannen stilte i brev av 06. mai 2016 til Barne- og likestillingsdepartementet spørsmål vedrørende barns medvirkningsrett under barnevernets saksbehandling. Departementet ble bedt om å redegjøre nærmere for hvordan barnevernloven § 6-3 er å forstå ved barnevernets saksbehandling generelt og i flyttesaker etter § 4-17 spesielt. Departementet ble også bedt om å redegjøre for om barnets informasjons- og uttalerett etter barnevernloven §
6-3 er absolutt, samt å vurdere sammenhengen mellom barnets uttale- og informasjonsrett og vurdering av hva som er til barnets beste. Videre ble departementet bedt om å undersøke og vurdere om fylkesmennene i praksis anvender en riktig forståelse av barnevernloven § 6-3 ved fylkesmennenes tilsyn med barneverntjenestens behandling i flyttesaker. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har på oppdrag fra departementet innhentet
informasjon om fylkesmennenes praksis ved anvendelse av § 6-3 ved tilsyn med
barneverntjenestens behandling av flyttesaker etter § 4-17. Informasjonen innhentet av Bufdir viser at det tilsynelatende foreligger en ulikhet hva gjelder forståelsen av barnevernloven § 6-3.
Det har vært en korrespondanse mellom Sivilombudsmannen og departementet i etterkant av Sivilombudsmannens brev av 06. mai 2016, senest ved Sivilombudsmannens uttalelse av 11. november 2016. Det fremgår av uttalelsen at Sivilombudsmannen mener at det er behov for å styrke barns medvirkningsrett i barnevernssaker og å styrke kunnskapen i barnevernet generelt om hva plikten til å høre barn innebærer. Barne- og likestillingsdepartementet er bedt om å følge opp uttalelsen med egnede tiltak, blant annet med sikte på å få en ensartet praksis blant fylkesmennene og at fylkesmennene har tilstrekkelig oppmerksomhet rettet mot medvirkningsretten ved det fremtidige tilsynsarbeidet mot den kommunale barneverntjenesten.
Barns medvirkning under barnevernets saksbehandling
Barns rett til medvirkning er et sentralt hensyn i norsk barnevernrett, og følger av Grunnloven § 104, FNs barnekonvensjon artikkel 12 nr. 1 og barnevernloven § 4-1 annet ledd. Barnevernloven § 4-1 annet ledd lyder "barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet". Det er med hjemmel i bestemmelsens annet ledd fastsatt forskrift 1.juni 2014 nr. 697 om medvirkning og tillitsperson. Forskriften omhandler blant annet hva barnevernet skal informere barnet om, barnevernets plikt til å tilrettelegge for medvirkning samt dokumentasjon på barnets medvirkning. Prinsippet om barnets medvirkningsrett etter barnekonvensjonens artikkel 12 må sees i sammenheng med prinsippet om barnets beste. FNs barnekomité har uttalt at en forsvarlig vurdering av hva som er best for et barn, først kan skje når barnet har fått anledning til å uttale seg om sine synspunkter, og det er lagt tilstrekkelig vekt på disse synspunktene, se blant annet
Generell kommentar No. 12 (2009) og Generell kommentar No. 14 (2013). Dette er også fremhevet i Prop. 106 L (2012-2013) på s. 140. Medvirkning skal få frem barnets perspektiv og gjennom dette bidra til at avgjørelser som fattes er til det beste for barnet. Kapittel 6 i barnevernloven inneholder saksbehandlingsregler for barnevernssaker. Bestemmelsene blir supplert av de generelle saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1.
Barnevernloven § 6-3 regulerer særskilt barnets rettigheter under saksbehandlingen. Paragraf 6-3 første ledd bestemmer at barn som har fylt syv år skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Det samme gjelder barn yngre enn syv år hvis de er i stand til å danne seg egne synspunkter. Etter annet ledd har
barnet egne partsrettigheter etter fylte 15 år hvis det forstår hva saken gjelder.
Barns medvirkning ved vedtak om flytting etter barnevernloven § 4-17
Barnevernloven § 6-3 gir barnet en informasjons- og uttalerett i "sak som berører ham eller henne". Dette innebærer også en plikt for barneverntjenesten i den forstand at barnet aktivt skal gis anledning til å uttale seg. Retten er ikke begrenset til en bestemt sakstype, og får dermed anvendelse i flyttesaker etter barnevernloven § 4-17. Det følger av ordlyden i barnevernloven § 6-3 første ledd og forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr.45 (2002-2003) s.62) at barnet har en ubetinget informasjons- og uttalerett. Utgangspunktet vil derfor være at barnet skal få informasjon og bli gitt muligheten til å uttale seg før et vedtak om flytting etter § 4-17 treffes.
Barnets medvirkning når tiltak må iverksettes umiddelbart
I forarbeidene til § 4-1 annet ledd om barnets medvirkningsrett drøftes det hvordan
medvirkningsretten skal praktiseres i de tilfeller hvor tiltak må iverksettes umiddelbart. Det fremgår av Prop. 106 L (2012-2013) på side 141 at "dersom et barn er i en utsatt situasjon og tiltak må iverksettes umiddelbart, har barneverntjenesten rett og plikt til å gripe inn. Barneverntjenesten må i slike situasjoner treffe midlertidige akuttvedtak. Barnets rett til medvirkning må da tilpasses situasjonen og ikke komme i konflikt med behovet for en rask
handling fra barneverntjenesten". Barnevernloven § 4-6 annet ledd om midlertidige akuttvedtak får etter ordlyden kun anvendelse i tilfeller der barnet befinner seg i hjemmet. Den akutte situasjonen må imidlertid ivaretas på en forsvarlig måte uavhengig av hvor barnet befinner seg. Barneverntjenestens anledning til å gripe hurtig inn i akutte situasjoner må også gjelde i situasjoner hvor det har
blitt fattet vedtak om omsorgsovertakelse og barnet er plassert utenfor hjemmet. Dersom barneverntjenesten får kunnskap om at det foreligger forhold som beskrevet i § 4-6 annet ledd må man altså kunne handle umiddelbart, og barnets rett til medvirkning må da tilpasses situasjonen. Sivilombudsmannen legger i sin uttalelse til grunn at barnets rett til å medvirke i egen sak er en grunnleggende rettighet. Videre uttales det at " Ombudsmannen ser selvsagt at det kan oppstå akutte situasjoner ved barnets omsorgssituasjon, både mens barnet bor i hjemmet, i fosterhjem eller på institusjon. I en slik akutt situasjon kan det være nødvendig å håndtere denne umiddelbart og på en slik måte at det er vanskelig å ivareta medvirkningsretten fullt ut. Situasjoner med behov for midlertidige akuttvedtak er også omtalt i forarbeidene sitert foran.1 Det sies der at barnets rett til medvirkning da må tilpasses situasjonen og ikke komme i konflikt med behovet for rask handling fra barneverntjenesten. Forskjellen mellom akuttvedtak og mer varige vedtak tilsier at det må gjøres en tilpasning av hvordan barnets medvirkningsrett gjennomføres i akuttsituasjonen. Ombudsmannen har ikke forutsetninger for å gå nærmere inn på hvordan dette faktisk kan tilpasses i ulike situasjoner. Rettslig sett synes situasjonen uansett å være at utgangspunktet må være at medvirkningsretten etter § 6-3 gjelder". Departementet vil presisere at i tilfeller der det er nødvendig å tilpasse barnets medvirkningsrett på grunn av at tiltak må iverksettes umiddelbart, må barneverntjenesten påse at det tilrettelegges for at barnet får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å uttale seg og medvirke i den videre prosessen etter at tiltaket er iverksatt. Som det fremgår av forskrift om medvirkning og tillitsperson § 5 er barns medvirkning en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet.
1 Sivilombudsmannen viser her til Prop. 106 L (2012-2013) s. 141 som er gjengitt ovenfor i dette brevet