Statoil

  1. Er du/dere enig i at vi bør ta sikte på å erstatte strategi/handlingsplan med en mer overordnet strategi, med mål knyttet sammen med indikatorer og med oppfølging i meldinger på ulike områder?:

Selv omforskjellen mellom en "strategi / handlingsplan" og en "mer overordnet strategi" ikke er åpenbar, så er det svært viktig at enhver plan for et så komplisert tema som bærekraftig utvikling må operasjonaliseres og overvåkes gjennom empiriske indikatorer. Som vi kommer tilbake til nedenfor så det da svært viktig at man etablerer målbare og valide indikatorer på alle relevante dimensjoner. De foreslåtte indikatorene er etter vår oppfatning ikke i alle tilfeller helt adekvate.

  1. Hva bør være sentrale mål i strategien?:

Utformingen av en nasjonal bærekraftsstrategi for Norge må ta hensyn til flere særegne og tilsynelatende motsetningsfylte forhold. Vi har blant annet en liten befolkning, stor produksjon og eksport av olje og gass, betydelige finansielle ressurser, høyt teknologisk nivå, samt store ambisjoner i internasjonal bistands og miljøpolitikk. En særlig utfordring for bærekraftsstrategien, som jo fokuserer på internasjonale miljø og utviklingsspørsmål, bør våre å skissere en prinsipiell begrunnelse og strategi for hvordan disse forholdene kan brukes til å ivareta både nasjonale og globale interesser. Dersom en slik begrunnelse mangler, så kan vår olje og gass produksjon lett oppfattes av publikum som å være i strid med angitte målsetninger på miljøområdet, for eksempel. I motsatt fall kan strategien fremme forståelsen av synergier mellom norske prioriteringer. Norsk olje og gass produksjon er verdens mest energieffektive og miljøvennlige. Gjennom overføring av teknologi, støtte til institusjonell utvikling innen inntekts og olje administrasjon i land med svak styring, og annet samarbeid med utviklingsland med store energipotensialer, kan gjensidige interesser mellom miljø, energi, og bistandspolitikk fremmes.

  1. Er indikatorene som er utviklet hensiktsmessige?:

Vi har følgende kommentarer år det gjelder indikatorene for internasjonal samarbeid og bekjempelse av fattigdom, så synes disse i første rekke å fokusere på norske tiltak som potensielt stryker bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Norsk bistand er jo ikke i seg selv en indikator på hvorvidt verdens utvikling er bærekraftig eller ikke, eller om fattigdommen reduseres. Mens bistand i denne sammenheng vel regnes som en positiv indikator, så er jo økning av bistand jo et symptom på økte eller i alle fall like store utfordringer, og det er jo da vanskelig å tolke hva endringer i indikatoren betyr for en mer bærekraftig verden. Det samme kan for så vidt sies om norsk import fra ulandene: det er ikke i seg selv viktig for verdens bærekraft eller fattigdom. I stedet burde indikatorene fokusere på betingelser for ulandene, altså deres vekst, fordeling, handel, og fattigdomsutvikling. På den en side burde man da ha indikatorer som beskriver resultat-utviklingen i disse landene. Her kunne man bruke sentral MDG mål, samt økonomisk vekst og handel. For å vurdere norske bidraget i denne sammenheng kunne man heller fokuserer på det generelle handelsregimet, for eksempel importavgifter på matvarer og lignende. Begrunnelsen for indikatorene for bærekraftig økonomisk utvikling fokuserer jo særlig på alder, yrkesdeltagelse og levealder. Er det spesielt interessante indikatorer for et så sentralt begrep? Vi regner med at andre vil kommenter grundig på dette området. Generelt mener vi at indikatorene er for subjektive, og ikke nok resultatorienterte.

  1. Har du/dere forslag til hva som kan gjøres for å bedre kommunisere behovet for en bærekraftig utvikling?

I tillegg til utarbeide stoff tilpasset journalister i ulike medier, gode pedagogiske hjelpemidler bør utvikles til bruk i skoleverket, helt ned til grunntrinnet. Informasjonspakker særlig egent for skoleverket bør være web-basert uten kostnader for den enkelte skole å bruke. De enkelte elementene som bærekraftig utvikling er sammensatt av bør tilpasses ulike skolefag, slik at man kan gå fra en mer generell tilnærming til å vurdere implikasjonene for de ulike fag, slik som biologi, kjemi, geografi, økonomi og historie etc. Dette materielle kunne også tilbys lag og organisasjoner til bruk for studiesirkler etc. Det vil være en styrke om man kunne bruke TV til å presentere informasjon og diskusjon som kan gi bred spredning, og skape aktualitet for det arbeidet som gjøres for å engasjere elever i skolen, og kunne trekke inn foreldre i engasjement i hva elevene arbeider med på skolen Utvikling av dataspill med reelle problemstillinger som kunne illustrere hvordan ulike strategier og tiltak påvirker BU, og bruke indikatorer for å gi poenger vil kunne være et forsøk.

  1. Har du/dere forslag til hvordan prosessen videre bør legges opp for å sikre bred medvirkning?

Et organisert kommunikasjonsfremstøt gjennom skoleverket kan også utformes slik at elever og studenter blir utfordret til å engasjere seg i en gjennomtenking om hvordan BU har betydning for deres virkelighet, og hvordan den enkelte kan bidra til BU. Kommuner og de landsdekkende organisasjonene bør søkes engasjert gjennom å utfordre dem på hvordan de kan bidra til BU, og å utvikle strategier og handlingsprogram for dette. Mange store selskaper utvikler bærekraftighetsrapporter. Et skritt videre ville være å utvikle forutsetninger for å trekke med de ansatte i et engasjement på dette området. De yngre aldersgrupper av de ansatte kan være en målgruppe som kan la seg engasjere for å utfordre selskapet sitt til å ha en mer bevisst forhold til bærekraftig utvikling og hvordan selskapet kan bidra. OLF har en ungdomsgruppe med representanter fra selskapene. I Statoil er det etablert en egen gruppe av yngre medarbeidere "Energy", som med støtte av toppledelsen har som en viktig oppgave å utfordre selskapet på miljø og klimaområdet.

  1. Hva kan kommuner, institusjoner, organisasjoner i nærings- og arbeidsliv, frivillige organisasjoner og den enkelte gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling?