5 Statsbankene

5 Statsbankene

5.1 innledning

Statsbankenes utlånsvirksomhet har enten vært styrt av innvilgningsrammer (rammer for nye innvilgninger av lån til låntakerne) eller av rammer for bankenes netto utlånsvekst (rammer for hvor mye bankens utestående lånemasse kan øke med i løpet av budsjettåret). Husbanken, Landbruksbanken og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (grunnfinansieringsordningen, lavrisikolåneordningen og risikolåneordningene) foreslås i 1999 styrt av innvilgningsrammer, mens Kommunalbanken foreslås styrt av en ramme for netto utlånsvekst. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning følger av bl a studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

Statsbankene, med unntak av Kommunalbanken, finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Tilsvarende vil statsbankene innbetale til staten de avdrag som de selv mottar fra sine låntakere. Disse avdragene går til nedskrivning av statsbankenes gjeld til staten. Bevilgningene til utlån fra staten til statsbankene, avdrag til staten, renter til staten og låne- og garantiprovisjoner til staten er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

5.2 Statsbankenes utlånsrammer

For 1999 legges det til grunn en total ramme for statsbankene på 21 013 mill kroner, som er 2 114 mill kroner eller om lag 11 pst høyere enn i 1998. Det vises til forslag til romertallsvedtak X om Statsbankenes innvilgningsrammer under Finans- og tolldepartementet i denne proposisjon. Tabell 5.1 nedenfor viser statsbankenes faktiske innvilgninger av lån i 1997 (Kommunalbankens utbetalinger), rammene for 1998 og forslag til rammer for 1999.

Tabell 5.1 Statsbankenes innvilgninger 1997 (Kommunalbankens utbetalinger), rammer for 1998 og forslag til rammer for 1999 (mill kroner)

1997

1998

1999

Lånekassen for utdanning

6 196

6 274

6 473

Husbanken

8 712

8 000

9 000

Landbruksbanken

350

250

400

Kommunalbanken 1)>

2 920

2 885

2 800

SND

1 874

1 490

2 340

Grunnfinansieringsordningen
Fiskerilån 407 500 800
Ordinære grunnfinansieringslån 2)> 700
Lavrisikolåneordningen 400 800
– Risikolåneordningen
Distriktsrettet 487 310 480
Landsomfattende 280 280 260
Sum

20 052

18 899

21 013

1)> Kommunalbanken hadde en ramme for netto utlånsvekst på null i 1997. Det ble utbetalt totalt 2 920 mill kroner i nye lån i 1997. Avdragsinngangen var på 2 938 mill kroner. Anslag på utbetalinger av nye lån i Kommunalbanken i 1998 og 1999 er basert på en ramme for netto utlånsvekst på hhv 700 og 800 mill kroner.
2)> SNDs innvilgninger av lån under den ordinære grunnfinansieringsordningen og den nye lavrisikolåneordningen, som hadde en ramme på 300 mill kroner for 2. halvår 1997, jf St prp nr 2 (1997-98).
Kilde: Finansdepartementet

Lånekassens anslag på innvilgninger av nye lån i 1999 er på 6 473 mill kroner. Anslaget er noe høyere enn for 1998 og faktiske innvilgninger i 1997.

For Husbanken legges det til grunn en total innvilgningsramme på 9 000 mill kroner, som er 1 000 mill kroner høyere enn rammen for inneværende år. Kommunal- og regionaldepartementet vil vurdere å foreslå en økning av lånerammen i en omgrupperingsproposisjon for 1998, slik at inntil 500 mill kroner av økningen av lånerammen for 1999 kan benyttes allerede i 1998. Det forutsettes at maksimalt 60 pst av Husbankens ramme kan nyttes 1. halvår 1999.

Det legges til grunn en total innvilgningsramme på 400 mill kroner for Landbruksbanken i 1999. Dette innebærer en nominell økning på 150 mill kroner eller 60 pst i forhold til rammen for 1998.

Kommunalbanken hadde en ramme for netto utlånsvekst på null i 1997. Dette innebærer at banken kunne utbetale nye lån tilsvarende egen avdragsinngang fra låntakerne. I 1998 har Kommunalbanken en ramme for netto utlånsvekst på 700 mill kroner. I 1999 legges det til grunn en ramme for netto utlånsvekst på 800 mill kroner. Kommunalbankens anslag på avdragsinngang i 1999 er om lag 2 000 mill kroner, som innebærer at det anslagsvis kan utbetales lån tilsvarende 2 800 mill kroner i 1999.

Regjeringen foreslår at SND får en innvilgningsramme på 800 mill kroner til grunnfinansieringslån til fiskeriformål i 1999. Dette er en økning på 300 mill kroner i forhold til 1998. Videre legges det til grunn en innvilgningsramme på 800 mill kroner for lavrisikolåneordningen i 1999. I forhold til rammen for 1998 innebærer dette en økning på 400 mill kroner.

Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordninger fastsettes ved bevilgning til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås satt til 25 pst i 1999. Dette innebærer en videreføring av tapsprosenten fra 1998. Regjeringen foreslår en bevilgning på 120 mill kroner til tapsfond for den distriktsrettede risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 65 mill kroner for den landsdekkende risikolåneordningen. Dette innebærer en innvilgningsramme på 480 mill kroner for den distriktsrettede ordningen og en innvilgningsramme på 260 mill kroner for den landsdekkende ordningen i 1999.

5.3 Utlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning

Det markedsbaserte utlånssystemet i Lånekassen for utdanning ble innført fra 1998. Det tilbys i dag en flytende rente som reguleres hvert kvartal. Renten beregnes på bakgrunn av renten på 0-3 måneders statssertifikater tillagt en margin på 1,0 prosentpoeng. Intensjonen var at det også skulle innføres tilbud om fast rente i Lånekassen i løpet av 1998. I St prp nr 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 står det imidlertid følgende om innføring av fast rente: «Innføring av en ordning med fastrente på studielån vil innebære store endringer i Lånekassens edb-systemer. Lånekassen er nå i gang med et omfattende arbeid i forbindelse med overgangen til år 2000, og større endringer av støttesystemet bør derfor utstå.». Det var ingen bemerkninger fra Stortingets side til dette.

Det vil ikke være teknisk mulig å innføre tilbud om valg mellom flytende og fast rente i Lånekassen fra 1999. Edb-systemet er skreddersydd for et standardisert tilbakebetalingsprodukt, og Lånekassen har små personalressurser i forhold til kundemassen. Videre har Lånekassen flere ordninger for betalingslettelser, bl a rentefritak under studietiden, svangerskap, arbeidsløshet, betalingsutsettelse, inntektsavhengig tilbakebetaling (INTB) og Finnmarksordningen. Dette er ordninger som kundene går inn og ut av, og det vil således i utgangspunktet ikke være mulig å kombinere en fastrentekontrakt med disse ordningene. Ved en fastrentekontrakt binder en seg totalt til en fast betalingsplan, og en fravikelse fra planen utløser overkurs eller underkurs.

Regjeringen ser ikke mulighet for å innføre fastrentekontrakter som valgmulighet før alle ovennevnte forhold er tilstrekkelig ivaretatt. Regjeringen vil arbeide videre med problemstillingene knyttet til fastrente i Lånekassen, men en innføring av tilbudet vil tidligst kunne gjennomføres fra år 2000. Det vises til nærmere omtale i St prp nr 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

5.4 Innlånssystemet i Statens lånekasse for utdanning

Lånekassen finansierer i dag sine utlån ved å ta opp lån fra staten med 5 års løpetid. Renten på Lånekassens låneopptak i et gitt år er beregnet på bakgrunn av statens egne lånekostnader, representert ved renten på statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid. Lånekassen mottar rentestøtte som tilsvarer differansen mellom de rentene banken mottar fra sine kunder og de rentene den betaler til staten. Endringene i renten på Lånekassens innlån har ikke betydning for balansen på statsbudsjettet.

Kostnaden for statsbudsjettet ved Lånekassens utlån er avhengig av differansen mellom utlånsrentene i Lånekassen og den renten staten selv oppnår i sertifikat- og obligasjonsmarkedene. Derfor har vedtak om utlånsrenter et reelt økonomisk innhold, mens innlånsrentene i statsbankene kan ses som en hjelpestørrelse som illustrerer økonomiske konsekvenser og derfor tjener som beslutningsgrunnlag for slike vedtak.

Fram til og med 1997, da renten i Lånekassen ble fastsatt ved politiske vedtak, har dagens innlånssystem hatt en viktig funksjon ved å gi informasjon om de statsfinansielle konsekvensene av beslutninger regjering og Storting fatter om utlånsrenter. Etter omleggingen av Lånekassens utlånssystem fra 1. januar 1998 blir ikke lenger utlånsrentene i Lånekassen fastsatt politisk, men følger rentene på statspapirer. Behovet for dagens innlånssystem som beslutningsgrunnlag er således ikke lenger til stede.

Fra 1. januar 1997 ble innlånssystemet i Husbanken og Landbruksbanken lagt om til et system der innlån fra staten ble tilpasset bankenes utlån. En annen måte å si det på er at statens renteinntekter fra bankene pr definisjon settes lik bankenes egne renteinntekter fra låntakerne. Rentestøtten i Husbanken og Landbruksbanken er tilnærmet lik null i det nye systemet (med unntak av lån på overgangsordninger).

Regjeringen foreslår at et tilsvarende system innføres for Lånekassen. For at en skal få fram det faktiske støtteelementet i Lånekassens utlån, som består av rentefritaket i studietiden og rentefritak i tilbakebetalingsfasen, vil det fortsatt være en rentestøttebevilgning knyttet til verdien av rentefritaket. I praksis vil et slikt system innebære at Lånekassen betaler renter til staten tilsvarende de renteinntekter den skulle hatt fra sine låntakere forutsatt at hele lånemassen bestod av rentebærende lån. Differansen mellom de faktiske påløpte renteinntektene og de renter Lånekassen skal betale til staten skyldes rentefritak. Dette beløpet bevilges som rentestøtte.

En omlegging av innlånssystemet som foreslått fra 1. januar 1999 vil medføre at bevilgningen til rentestøtte på kap 2410, post 72 Rentestøtte og renter til staten på kap 5617, post 80 Renter reduseres med om lag 600 mill kroner.

5.5 Kommunalbankens organisering og eierskap

Kommunalbanken er i dag et organ underlagt Kommunal- og regionaldepartementet som er regulert gjennom egen lov. Regjeringen utreder ulike alternativer for Kommunalbankens fremtidige organisering, bl a om dagens organisering og eierskap er det mest hensiktsmessige for Kommunalbanken dersom bankens funksjon som finansieringskilde for kommunene skal videreføres. Med bakgrunn i denne utredningen vil regjeringen vurdere å fremme forslag om omorganisering av Kommunalbanken.

Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen