3.4.2 Statsbankenes innvilgningsrammer...

3.4.2 Statsbankenes innvilgningsrammer og utlånsrenter

Statsbankenes innvilgningsrammer ble økt kraftig på slutten av 1980-tallet og videreført på et høyt nivå til og med 1994. Rammeøkningene ble foretatt som ledd i motkonjunkturtiltakene og var således ment å være midlertidige. Rammene for 1995 ble redusert i forhold til rammene for 1994 på bakgrunn av konjunkturoppgangen i norsk økonomi, samt at behovet for å motvirke problemer i kredittformidlingen er redusert ettersom bankkrisen er tilbakelagt. Rammene for 1994 ble imidlertid ikke fullt utnyttet.

For 1996 legges det opp til en samlet innvilgningsramme på 20 350 mill. kroner, som er en nedgang på om lag 13 pst. (nominelt) i forhold til inneværende års rammer. I forhold til faktisk innvilgede lån i 1994 innebærer de foreslåtte rammene for 1996 en nedgang på knapt 5 pst. Tabell 3.8 viser statsbankenes innvilgninger de senere årene, samt rammer for 1995 og forslag til rammer for 1996.

Tabell 3.8 Statsbankenes innvilgninger 1988-1994. Rammer for 1995. Forslag til rammer for 1996. Mill. kroner

[1] Utbetalinger.
[2] Anslag for utbetalinger er basert på en ramme for netto utlånsvekst på 765 mill. kroner i 1995 og 265 mill. kroner i 1996.
[3] Foreslås slått sammen med SND.
[4] Anslag for utbetalinger er basert på en ramme for netto utlånsvekst på 0 mill. kroner.

Kilde: Finansdepartementet.

Det legges opp til at inntil 50 pst. av statsbankenes innvilgningsrammer kan benyttes i første halvår 1996, og inntil 75 pst. i de tre første kvartalene. I Salderingsproposisjonen 1995 ble Kommunalbanken gitt noe større handlefrihet på dette punktet. Kommunalbankens utlånsbegrensninger er 60 pst. av lånerammen i første halvår og 80 pst. innen 3.kvartal. Det legges imidlertid ingen begrensninger på fordelingen av innvilgninger over året for Lånekassen for utdanning.

Statsbankenes andel av samlet innenlandsk kreditt nådde et bunnpunkt i 1987/88, og steg deretter gradvis til 23 pst. i midten av 1993. Ved utgangen av juni i år var statsbankenes andel om lag 20 pst., jf. figur 3.17.

Figur 3.17 Statsbankenes andel av samlet innenlandsk kreditt. Prosent

[1] Juli 1995.

Kilde:Finansdepartementet.

Renten på lån i Fiskarbanken ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1995 redusert fra 8 pst. til 7,5 pst. med virkning fra 1.7.95.

I tråd med anbefalingene fra Statsbankutvalget og forslagene i St.meld. nr. 34 (1994-95) Om Husbankens rentevilkår og subsidieprofil, foreslås det en omlegging av rentefastsettelsen på nye lån i Husbanken. Det vises til nærmere omtale under punkt 3.4.3.

Stortinget vedtok innføringen av ordningen med Husbank II-lån i forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet 1988 samt St.prp. nr. 18 (1987-88) Vilkår på oppføringslån med rentejustering i Den norske stats husbank. Husbank II-lån skulle være ikke-subsidierte, men med en noe høyere låneutmåling enn Husbank I-lån. Det ble bestemt at renten på lånene skulle justeres årlig på grunnlag av gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden oktober - september året før budsjettåret. Utviklingen til Husbank II-renten ville på denne måten gjenspeile statens lånekostnader ved finansiering av Husbanken. I St.prp. nr. 18 (1987-88) står det:

"... Årlig justering for alle lån innebærer samtidig at låntakerne automatisk vil få fordel av et lavere generelt rentenivå. På den annen side vil deres lånerente øke dersom det generelle rentenivået skulle øke."

Topprenten på Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 ble i forbindelse med Nasjonalbudsjettet 1993 satt lik Husbank II-renten. Husbank I-lån er subsidiert ved en underrente de første årene av lånets løpetid.

Husbank II-renten og topprenten på Husbank I-lån innvilget etter 1.1.1993 har fulgt den generelle rentenedgangen de siste årene, fra å være 13,0 pst. i 1988, 9,5 pst. i 1993 til 6,0 pst. i 1995. Renten ligger i henhold til beregningsregelen an til å bli 7,5 pst. i 1996. Det er første gang siden ordningen ble innført i 1988 at renten justeres oppover. Husbank II-renten og topprenten på Husbank I-lån innvilget i perioden 1.1.93 - 31.12.95 vil i 1996 dermed bli lik den administrativt fastsatte topprenten på Husbank I-lån innvilget før 1.1.93.

Det foreslås at de øvrige statsbankrentene holdes uendret i 1996. Etter departementets vurdering er rentesatsene i statsbankene om lag i samsvar med det som kan oppfattes som rimelig i forhold til rentenivået ellers. Det vises til boks 3.3 for en oversikt over rentene i statsbankene.

I Nasjonalbudsjettet 1995 og Revidert nasjonalbudsjett 1995 ble det redegjort for tapssituasjonen i statsbankene. Utviklingen i statsbankenes bokførte tap på utlån og garantier framgår av figur 3.18.

Figur 3.18 Bokførte tap på utlån og garantier i statsbankene. Mill. kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tapssituasjonen og reglene for regnskapsføring av tap i Lånekassen for utdanning ble omtalt i Nasjonalbudsjettet 1995 og Revidert nasjonalbudsjett 1995. Under punkt 3.4.4 gis det en orientering om en omlegging av systemet for føring av kalkulatoriske tap i Lånekassen.