Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

5.3 Nærmere om enkelte...

5.3 Nærmere om enkelte skatte- og trygdepolitiske spørsmål

5.3.1 Formuesbeskatning

Formuesskatten er preget av ulik skattemessig verdsetting av ulike formuesformer. En forutsetning for skattereformen 1992, og de omfattende endringene som ble gjennomført i inntektsbeskatningen, var at de ulike formuesobjektene i større grad enn i dag skulle verdsettes til sin reelle verdi. Departementet har derfor varslet at en vil arbeide for en mer realistisk og ensartet verdsettelse av ulike formueobjekter. I Ot.prp. nr. 19 for 1994-95 side 12 heter det:

"Finansdepartementet vil vurdere reglene for verdsetting. Forutsatt en mer reell verdsettelse kan det gjennomføres en reform av formuesskatten etter mønster av omleggingen av inntektsbeskatningen, dvs. med bredere grunnlag og med lavere satser enn i dag."

Ot.prp. nr. 19 for 1994-95 følges nå opp. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om boligbeskatning i høst. Gjennomgangen av et nytt takstsystem for verdsettelse av boliger og fritidseiendommer vil være en vesentlig del av meldingen. Dette omfatter en stor andel av formuen hos personlige skattytere. Regjeringen legger stor vekt på å komme fram til et system der vesentlige forskjeller i boligenes verdi kommer til uttrykk i takstene.

Departementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om kraftverksbeskatning om kort tid. Der vil det bl.a. gis en omtale av formuesskatten og verdsettelsen av kraftforetak. Kapitalbeholdningen i kraftsektoren er nesten like stor som den samlede kapitalbeholdningen i fastlandsindustrien.

Både eiendomsskatten og formuesskatten er skatt på formue. Eiendomsskatten er en objektskatt, mens formuesskatten legges på samlet nettoformue, dvs. brutto formuesverdi fratrukket gjeld. For formuesobjekter som både omfattes av eiendomsskatt og formuesskatt er det et siktemål at samme takstverdi kan legges til grunn. I dag er det f.eks. for boliger forskjellig taksering som legges til grunn ved formuesbeskatningen og eiendomsbeskatningen.

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg ledet av professor Frederik Zimmer som skal gi en bred vurdering av eiendomsskatten. Utvalget skal bl.a. vurdere hvilke eiendommer som skal kunne ilegges eiendomsskatt, fastsettelse av takstnivået i forhold til antatt omsetningsverdi samt satsfastsettelsen. Utvalget skal avgi sin innstilling i april 1996.

Departementet legger opp til en gjennomgang av formuesskatten etter at eiendomsskatteutvalget har avgitt sin innstilling. Som det ble varslet i Ot.prp. nr. 19 for 1994-95, er departementets mål for det videre arbeidet med formuesbeskatningen å bidra til

  • større nøytralitet i formuesbeskatningen av næringsformue uavhengig av hvordan næringen er organisert
  • å legge forholdene til rette for takst- og verdsettelsesprinsipper som gir et mer nøytralt og realistisk grunnlag for formuesbeskatningen
  • å legge grunnlaget for at sammenliknbare formuesobjekter beskattes mer likt enn i dag

5.3.2 Skattereduksjonsregelen for pensjonister

Fra og med inntektsåret 1989 er det innført en særskilt skattereduksjonsregel for pensjonister, skatteloven §78, jf. Ot.prp. nr. 9 for 1988-89 og Innst. O. nr. 13 for 1988-89. Denne regelen erstattet tidligere regler som åpnet for mer skjønnsmessige vurderinger. Skattereduksjonsregelen innebar dermed en vesentlig forenkling. Regelen omfatter skatt av alminnelig inntekt og trygdeavgifter, men ikke toppskatt eller formuesskatt. Etter gjeldende regler er det skattefrihet for nettoinntekter under 62800 kroner for enslige og 98000 kroner for ektepar i 1995. For nettoinntekter utover nevnte beløp skal skatt og trygdeavgift ikke overstige 55 pst. Med nettoinntekt menes her alminnelig inntekt før særfradrag mv., aksjeutbytte mv. og eventuelt formuestillegg. Formuestillegget fastsettes som 5 pst. av skattyters samlede nettoformue ved statsskatteligningen utover 120000 kroner.

For en enslig alderspensjonist uten andre inntekter, formue eller fradrag vil ligning etter skattereduksjonsregelen gi lavere skatt enn ved ordinære skatteregler for pensjonsinntekt opp til om lag 125100 kroner i 1995. Tilsvarende grense for ektepar er 193300 kroner, når den ene er minstepensjonist.

I Ot.prp. nr. 9 for 1990-91 varslet Finansdepartementet at skattereduksjonsregelen i en del tilfeller gav svært store og til dels utilsiktede nedsettelser i skatt, spesielt når skattyter hadde høy bruttoinntekt og store fradrag. Departementet uttalte at det tok sikte på å fremme forslag om en innstramming i løpet av høstsesjonen med virkning for inntektsåret 1991. I Ot.prp. nr. 15 for 1990-91 uttalte departementet at det ikke lot seg gjøre å foreslå en tilfredsstillende og teknisk forsvarlig løsning i løpet av høstsesjonen, men at en ville foreslå endringer for inntektsåret 1991 på et senere tidspunkt. Finanskomiteen tok dette til etterretning, jf. Innst. O. nr. 17 for 1990-91 side 11.

I Ot.prp. nr. 3 for 1991-92 redegjorde departementet for en del mulige løsninger for å begrense utilsiktet store skattereduksjoner. Under behandlingen av proposisjonen uttalte finanskomiteen følgende:

"Komiteen har merket seg departementets drøftelse av en begrensning av skattereduksjonen. Ifølge departementet er en slik begrensning i skattereduksjonen aktualisert av store og til dels utilsiktede nedsettelser i skatt. Dette kan forekomme i tilfeller hvor skattyter har høy bruttoinntekt og store fradrag slik at nettoinntekten blir forholdsvis lav. Komiteen kan se behovet for en slik begrensning, men ønsker samtidig å se slike begrensninger i lys av de omfattende endringer som nå ellers skjer i skattesystemet. Komiteen forutsetter at departementet foretar en nærmere analyse av de nevnte begrensningsmetoder i lys av de skatteendringer som nå skjer. Komiteen vil ikke på bakgrunn av det foreliggende materialet foreta en nærmere vurdering, men avventer departementets mer helhetlig analyse og eventuelle senere forslag."

Skattebegrensningsregelen for pensjonister er en integrert del av skattereglene for pensjonister, og ble sist vurdert i St meld nr 35 for 1994-95 Velferdsmeldingen. Hovedsiktemålet med regelen er at minstepensjonister uten formue og andre inntekter ikke skal betale skatt, og at denne fordelen skal avtrappes gradvis med stigende inntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå blir om lag halvparten av pensjonistene omfattet av denne særskilte regelen i 1995.

Antall enslige og gifte personer fordelt etter nedsettelse i skatt som følge av skattereduksjonsregelen og etter størrelsen på personinntekten er gjengitt i tabellene 5.5 og 5.6. Oppgavene er hentet fra skattestatistikken for 1993. Det framgår at enkelte personer får store skattereduksjoner. De største nedsettelsene forekommer hos pensjonister med høy personinntekt og store fradrag.

Som tabellene 5.5 og 5.6 viser er det imidlertid ganske få pensjonister med høye personinntekter som får nedsettelse. Som det framgår av tabellen var det i 1993 f.eks. under 1000 enslige pensjonister med mer enn 200000 kroner i personinntekt som fikk nedsettelse. Tilsvarende var det drøyt 300 pensjonistektepar med over 400000 kroner i personinntekt som fikk nedsettelse. For enslige og ektepar med personinntekt over 400000 kroner er den samlede skattereduksjonen i overkant av 5 mill. kroner.

I 1990 utgjorde den samlede skattereduksjonen for enslige og ektepar med bruttoinntekt over 400000 kroner om lag 4,5 mill. kroner. Det var imidlertid flere med høye bruttoinntekter som fikk nedsettelse i 1990 enn i 1993. Som det framgår av tabellene 5.5 og 5.6 var det ingen enslige pensjonister og pensjonistektepar med en personinntekt over hhv. 600000 kroner og 900000 kroner som fikk nedsettelse i 1993. I 1990 fikk imidlertid 8 enslige med en bruttoinntekt over 1 mill. kroner en gjennomsnittlig nedsettelse på i overkant av 125000 kroner hver. Tilsvarende fikk 9 pensjonistektepar med en bruttoinntekt på over 1 mill. kroner om lag 60000 kroner i skattereduksjon hver. Dette indikerer at skattereformen har bidratt til å redusere omfanget av de største skattereduksjonene.

På denne bakgrunn foreslår departementet at vilkårene for skattereduksjon videreføres etter dagens regler. Det begrensede omfanget av nedsettelser for pensjonister med høye personinntekter berettiger ikke justeringer i skattereduksjonsregelen. Toppskatt betales fullt ut av disse høye personinntektene. Samtidig legger departementet vekt på at de største nedsettelsene er eliminert som følge av skattereformen.


Tabell 5.5 Antall enslige pensjonister mv. etter gjennomsnittlig nedsettelse i skatt som følge av skattereduksjonsregelen og etter størrelsen på personinntekten. Gjennomsnittlig alminnelig inntekt før særfradrag mv. 1993


Personinntekt
Kroner
Antall enslige
personer med
nedsettelse i skatt
som følge av
skattereduksjon
Gjennomsnittlig
alminnelig inntekt
før særfradrag mv.
Gjennomsnittlig
nedsettelse i skatt
som følge av
skattereduksjon

1 - 70 000181 00848 9934 423
70 000 - 100 000108 81165 8325 562
100 000 - 150 00049 39180 7854 714
150 000 - 200 0008 109102 4466 479
200 000 - 300 000909109 0957 478
300 000 - 400 0004484 14411 740
400 000 - 600 0001384 34616 493
600 000 -000

I alt348 28560 1584 877

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.6 Antall pensjonistektepar mv. etter gjennomsnittlig nedsettelse i skatt som følge av skattereduksjonsregelen og etter størrelsen på personinntekten. Gjennomsnittlig alminnelig inntekt før særfradrag mv. 1993


Personinntekt
Kroner
Antall pensjonist-
ektepar med
nedsettelse i skatt
som følge av
skattereduksjon
Gjennomsnittlig
nedsettelse i skatt
før særfradrag mv.
Gjennomsnittlig
alminnelig inntekt
som følge av
skattereduksjon

1 - 70 0001 85951 1894 048
70 000 - 100 00012 66078 3816 995
100 000 - 150 00048 356101 3307 460
150 000 - 200 00020 348122 3625 734
200 000 - 300 00011 848148 1117 683
300 000 - 400 0002 377170 7659 109
400 000 - 600 000258175 72012 622
500 000 - 700 00066185 50420 422
700 000 - 900 0008118 97335 860
900 000 -000

I alt97 780109 3907 070

Kilde: Statistisk sentralbyrå.


5.3.3 Evaluering av deler av skattereformen

I Ot.prp. nr. 19 for 1994-95 framla Finansdepartementet en evaluering av delingsmodellen. Departementet foreslo bl.a. å oppheve gjeldende regel om begrensning av personinntekt (34-G regelen). Under behandlingen av proposisjonen i Stortinget, ble det inngått forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.

I forliket ble det bl.a. enighet om at det skal gjelde en generell begrensning for beregnet personinntekt på 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Liberale yrker og tilsvarende erverv skal være unntatt fra dette taket. For slike grupper skal gjelde et høyt tak på 75 G. For skattytere som tilordnes det generelle lave taket, men som har en beregnet personinntekt som før begrensningen overstiger 75 G, skal den del av inntekten som ligger mellom 75 G og 127 G beskattes som personinntekt.

Den nærmere lovmessige avgrensningen av hvem som skal omfattes av det høye taket, krever en egen utredning. Departementet vil i høst utarbeide forslag til lovtekst med en slik avgrensning. Departementet legger til grunn at ikrafttredelse av de nye reglene for tak på beregnet personinntekt kan skje fra og med inntektsåret 1995.

Etter selskapsskatteloven §7-3 skal norske aksjonærer i selskap hjemmehørende i lavskatteland lignes etter særskilte regler (NOKUS-ligning) dersom selskapet er norskkontrollert ved inntektsårets utgang. Et absolutt skjæringspunkt for bedømmelsen av vilkåret om norsk kontroll (50 pst. norsk eierskap eller kontroll) kan være problematisk for selskaper der aksjene omsettes hyppig og de norske deltakerne opptrer mer uavhengig av hverandre. Departementet arbeider med en bred gjennomgang av reglene i skatteloven §44 B om inntektsoppgjør ved inntak og uttak av driftsmidler fra norsk beskatningsområde med henblikk på NOKUS-reglene. Reglene om inntak og uttak av driftsmidler er først og fremst utformet med sikte på de tilfellene hvor driftsmidlet eies direkte av en norsk skattyter og er mindre tilpasset NOKUS-reglene, hvor det ofte vil være flere norske aksjonærer som er gjenstand for deltakerligning. Arbeidet er derfor omfattende og departementet tar sikte på å sende eventuelle forslag til endringer på høring innen årskiftet 1995/96.

Departementet arbeider fortsatt med en bred gjennomgang av RISK-metoden. Metoden innebærer at inngangsverdien på aksjene i selskaper reguleres med endring i selskapets tilbakeholdte skattlagte kapital i eiertiden. Dette medfører at den delen av gevinsten som skyldes tilbakeholdt, skattlagt kapital i selskapet ikke beskattes på ny ved realisasjon av aksjene.

Arbeidet med gjennomgang av RISK-metoden har vist seg å bli svært omfattende. Departementet tar sikte på å sluttføre arbeidet i løpet av høsten 1995, og deretter sende eventuelle forslag til endringer på høring.

I Ot.prp. nr. 19 for 1994-95 ble det gitt en omtale av realisasjonsprinsippet som periodiseringsprinsipp for ikke regnskapspliktige skattytere. Finansdepartementet påpekte ulike vanskeligheter og svakheter ved realisasjonsprinsippet som periodiseringsprinsipp for renter i denne sammenheng. Departementet varslet derfor at en ville arbeide med sikte på en overgang fra realisasjonsprinsippet til kontantprinsippet for periodisering av renter for ikke regnskapspliktig skattyter. I Innst. O. nr. 72 for 1994-95 sluttet finanskomiteen seg til departementets vurderinger. Gjennomgangen av de aktuelle problemstillinger vil ta tid, og endringer kan først bli foreslått i 1996 eller 1997.

5.3.4 Boligskatt

I tråd med Stortingets vedtak tas det sikte på å fremme en stortingsmelding om boligbeskatning og nytt system for taksering av boliger i løpet av høstsesjonen. Meldingen vil drøfte prinsippene for boligbeskatning og ulike skattemodeller på bakgrunn av den takseringsmodellen som anbefales. Med hensyn til takseringsløsning er siktemålet å få et system som bidrar til mer ensartet skattemessig behandling av boliger i forskjellige kommuner. Regjeringen vil legge stor vekt på å komme fram til et robust system der vesentlige forskjeller i boligenes verdi kommer til uttrykk i takstene, men der en er lite opptatt av detaljer.

Regjeringen foreslår ingen endringer i boligbeskatningen fra 1995 til 1996. Dette innebærer at ligningsverdien på boliger og fritidseiendom, bunnfradraget og satsene for prosentinntekt holdes nominelt uendret.

5.3.5 Forenklinger i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet

I Revidert nasjonalbudsjett 1995 redegjorde departementet for mulige forenklinger i arbeidsgiverrutinene og i skatte- og avgiftsplikten ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Siktemålet med forenklingene er i første rekke i større grad å bringe slike arbeidsoppdrag inn i lovlige former når det gjelder betaling av skatter og avgifter. Redegjørelsen i Revidert nasjonalbudsjett 1995 følges opp med konkrete forslag i skatteopplegget for 1996. Forslagene går bl.a. ut på å gi fritak for arbeidsgiveravgift for lønn ved private arbeidsoppdrag i hjemmet for inntil 30000 kroner i året. Samtidig er det forutsatt innført administrative forenklinger angående skattetrekk og lønnsinnberetninger.

I Revidert nasjonalbudsjett 1995 drøftet departementet muligheten for at beløpsgrensen for innberetningsplikt ble hevet fra 400 kroner til 1000 kroner ved private arbeidsoppdrag i hjemmet. Finanskomiteen har anmodet departementet om å vurdere en generell heving av plikten for lønnsinnberetning fra 400 kroner til 1000 kroner pr. år fra samme arbeidsgiver. På bakgrunn av komiteens anmodning vil departementet i skatteopplegget for 1996 foreslå at grensen for innberetning heves fra 400 kroner til 1000 kroner for alle arbeidsoppdrag. Provenytapet kan på usikkert grunnlag anslås til 30-40 mill. kroner.

For øvrig vises det til redegjørelsen i Revidert nasjonalbudsjett 1995.

5.3.6 Konsernbidrag

Regjeringen gir en omtale av enkelte problemstillinger knyttet til reglene om konsernbeskatning og forholdet til reglene om stedbunden beskatning i Ot.prp. nr. 1 for 1995-96 Skatteopplegget for 1996, på bakgrunn av Stortingets vedtak av 19. juni 1995 og finanskomiteens merknader i Innst. O. nr. 72 for 1994-95.

5.3.7 Andre forslag

Departementet forbereder en stortingsmelding om beskatning av fiskere, herunder avvikling av ordningen med produktavgift. Meldingen er utarbeidet på grunnlag av NOU 1990: 18 Beskatning av fiskere, og de høringsuttalelsene som er avgitt i forbindelse med denne. Departementet tar sikte på framleggelse senere i høst.

Ved lovendring av 30. juni 1995 nr. 44 ble AMS-ordningen utvidet til også å omfatte investeringer i aksjer og grunnfondsbevis i selskaper og foretak registrert i VPS. Departementet vil senere i høst foreta de nødvendige forskriftsendringene i den forbindelse.

I høst vil det bli lagt fram et lovforslag om beskatningen på Svalbard.


Til toppen