Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

6.4 Konkurranseforholdene...

6.4 Konkurranseforholdene og strukturpolitikken på finansmarkedet

6.4.1 Bakgrunn

I løpet av det siste halvåret har det funnet sted flere oppkjøp og forsøk på oppkjøp i det norske finansmarkedet. Finansdepartementet mottok 31. mai 1995 og 14. juni 1995 søknad fra hhv. det nederlandske forsikringsselskapet Aegon og Den norsk Bank om konsesjon til å overta Vital Forsikring AS. Kreditkassen søkte departementet 17. juli 1995 om tillatelse til å overta Norgeskreditt Holding AS. De foreliggende konsesjonssøknadene er nå til behandling. I tillegg framsatte Sparebanken Nord-Norge tilbud til aksjonærene i Nordlandsbanken om å overta banken, men trakk senere dette tilbudet da det ikke lyktes å få tilstrekkelig aksept. I brev til Finansdepartementet av 7. september 1995 har dessuten Sparebanken Nord-Norge, Sparebanken Midt-Norge, Sparebanken Vest og Sparebanken Rogaland gjort rede for at de arbeider med å etablere ulike finansielle foretak som skal heleies av disse fire bankene sammen, for å styrke deres konkurranseposisjon og strategiske stilling.

Utviklingen må bl.a. ses på bakgrunn av at bankene nå har store overskudd og bedre kapitaldekning som gir større grad av økonomisk handlefrihet. Dette gir økte muligheter for å styrke markedsposisjonene. Samtidig synes det å være en erkjennelse av overkapasitet i deler av finansnæringen, som over tid kan reduseres gjennom strukturendringer. Fra bankenes side argumenteres det med at det er behov for å styrke markedsposisjonene som følge av en forventet økning i konkurransen fra utlandet i årene framover. Ønsket om sammenslåinger er således et uttrykk for at det innenfor næringen er i gang en strukturutvikling tilpasset de utfordringer som finansnæringen forventer at de står overfor i framtiden.

Finansmarkedene har vært og er preget av raske forandringer. I et svar på spørsmål fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe varslet Finansministeren 6. juni i år at Regjeringen i Nasjonalbudsjettet 1996 ville legge fram en vurdering av konkurranseforholdene og strukturpolitikken på finansmarkedet. I det følgende drøftes forhold som har betydning for statens rolle som konsesjonsmyndighet i finansmarkedet. Statens rolle som eier av de to største bankene og Postbanken er ikke berørt. Spørsmålet om det statlige eierskapet i forretningsbankene ble behandlet i forbindelse med bankmeldingen, jf. St.meld. nr. 39 (1993-94), og i Ot.prp. nr. 33 (1994-95) om endringer i loven om Statens Bankinvesteringsfond. I henhold til tidligere forutsetninger blir statens aksjer i Fokus Bank solgt.

Formålet med strukturpolitikken på finansmarkedet er nå som tidligere å bidra til at strukturutviklingen ikke kommer i konflikt med viktige samfunnsmessige hensyn. I første rekke har en vært opptatt av å forhindre at konkurransen i markedet skulle bli skadelidende. Et viktig hensyn i strukturpolitikken er å bidra til tilstrekkelig konkurranse slik at kjøpere av finansielle tjenester har alternative tilbud å velge mellom, og slik at ressursbruken i næringen blir effektiv. I tillegg vil finansinstitusjonenes soliditet også bli tillagt stor vekt.

Sammenslåing eller oppdeling av foretak er en viktig og naturlig del av utviklingen i et lands produksjonsstruktur. Slike strukturendringer kommer som resultat av en rekke enkeltbeslutninger som eierne av bedriftene foretar på bakgrunn av vurderinger av nåværende og framtidig lønnsomhet og konkurranseevne. Dette gjelder også for finansmarkedet. Det kan være flere drivkrefter som ligger bak slike vurderinger, bl.a. en antakelse om stordriftsfordeler eller frigjøring av overkapasitet. Strukturendringer vil også kunne komme som følge av ønsker om å utnytte nye muligheter gjennom f.eks. ny ledelse. Hovedinntrykket er at fusjoner og fisjoner foretas fordi eierne finner dette lønnsomt. Myndighetene har adgang til å gripe inn, hvis disse strukturendringene går på tvers av de spesifikke hensyn som skal ivaretas gjennom strukturpolitikken. Myndighetene tar gjennom konsesjonbehandlingen ikke stilling til om en fusjonsplan er forretningsmessig lønnsom. Dette er hensyn som det tilligger den enkelte institusjons styrende organer å vurdere. Den enkelte institusjonens soliditet vil imidlertid bli tillagt vekt. Myndighetene har heller ikke nødvendigvis et ønske om å bestemme at det skal være et bestemt antall tilbydere i markedet. De hensyn som myndighetene skal ivareta, og som er regulert gjennom lovgivningen, er å bidra til at konkurransen og soliditeten er forsvarlig. Tilstrekkelig konkurranse må være et premiss for den videre utvikling av strukturen på finansmarkedet. Men det er også viktig at finansinstitusjonene har et godt inntjeningsgrunnlag.

Finansdepartementet har i forberedelsen til denne meldingen bedt Norges Bank og Kredittilsynet utarbeide et faglig grunnlagsmateriale med en beskrivelse og vurdering av hvordan konkurranseforholdene på finansmarkedet er. Omtalen nedenfor er i stor grad basert på de bidragene som departementet har mottatt. Notatene fra Norges Bank og Kredittilsynet er lagt ved denne meldingen som utrykte vedlegg.


Til toppen